1 Samuel 10:15
Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere."
Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere."
Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Da sa Sauls onkel: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
Onkelen spurte: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Sauls onkel sa: Fortell meg hva Samuel sa til dere.
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Then Saul's uncle said, 'Please tell me what Samuel said to you.'
Sauls onkel sa: 'Fortell meg, hva sa Samuel til dere?'
Da sagde Sauls Farbroder: Kjære, kundgjør mig, hvad sagde Samuel til eder?
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Da sa Sauls onkel: «Fortell meg, vær så snill, hva sa Samuel til dere?»
And Saul's uncle said, Tell me, please, what Samuel said to you.
Sauls onkel sa: "Fortell meg hva Samuel sa til dere."
Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere.»
Sauls onkel sa: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
Da spurte han: Hva sa Samuel til dere?
And Saul's{H7586} uncle{H1730} said,{H559} Tell{H5046} me, I pray thee, what Samuel{H8050} said{H559} unto you.
And Saul's{H7586} uncle{H1730} said{H559}{(H8799)}, Tell{H5046}{(H8685)} me, I pray thee, what Samuel{H8050} said{H559}{(H8804)} unto you.
Then sayde Sauls vncle: Tell me, what sayde Samuel vnto you?
And Sauls vncle saide, Tell me, I pray thee, what Samuel said vnto you.
And Sauls vncle sayde: Tell me, I pray thee, what Samuel sayd vnto you?
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Saul's uncle said, Tell me, Please, what Samuel said to you.
And the uncle of Saul saith, `Declare, I pray thee, to me, what Samuel said to you?'
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Then he said, And what did Samuel say to you?
Saul's uncle said, "Please tell me what Samuel said to you."
Saul’s uncle said,“Tell me what Samuel said to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Saul svarte sin onkel: «Han fortalte oss klart at eseløne var funnet.» Men om kongeriket nevnte han ingenting, slik Samuel hadde sagt.
17 Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
13 Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.
14 Sauls onkel spurte ham og hans tjener: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eseløne, men da vi så at de ikke var der, gikk vi til Samuel."
12 Da Samuel stod tidlig opp om morgenen for å møte Saul, ble det sagt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et monument for seg selv. Så har han gått videre og dratt ned til Gilgal.
13 Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens befaling.
14 Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
15 Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi utslettet.
16 Da sa Samuel til Saul: Stopp! Jeg vil fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt. Saul sa: Tal!
18 Da gikk Saul bort til Samuel ved porten og sa: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
19 Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til det høye stedet, for dere skal spise med meg i dag. I morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
17 Og han sa: "Hva er det han har sagt til deg? Jeg ber deg, hold det ikke skjult for meg. Gud gjøre slik mot deg og mer til, om du skjuler noe av alt det han har sagt til deg."
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa: "Det er Herren; la ham gjøre hva som synes ham godt."
14 Da sa han til henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, kledt i en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
16 Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
10 Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
15 Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:
5 Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers vil min far slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss.»
1 Samuel sa til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, Israel. Hør derfor på Herrens ord.
3 Eseldyrene til Kish, Sauls far, hadde gått seg bort. Kish sa derfor til Saul, sin sønn: «Ta med deg en av tjenerne, stå opp og gå for å lete etter eslene.»
10 Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mann? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.
27 Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Fortell tjeneren at han skal gå foran oss» (og han gikk), «men stå du her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
5 Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
12 Saul sa: «Hør her, sønn av Ahitub!» Ahimelek svarte: «Her er jeg, min herre.»
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
10 Og det skjedde, akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11 Da sa Samuel: Hva har du gjort? Saul svarte: Når jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom til den fastsatte tid, og filisterne samlet seg i Mikmasj,
10 Saul sa til sin tjener: «Du har sagt det godt; kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
2 Samuel sa: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul får høre det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3 Og kall Isai til offeret, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg nevner for deg.
2 Når du går fra meg i dag, vil du treffe to menn ved Rakels grav, på grensen til Benjamin ved Zelzah. De vil si til deg: 'Eseløne som du dro for å lete etter, er funnet. Og din far er ikke lenger bekymret for eseløne, men urolig for dere,' sier han. 'Hva skal jeg gjøre for min sønn?'"
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
37 Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
7 Saul sa da til tjeneren: «Men se, hvis vi går dit, hva skal vi da ta med til mannen? For det brød vi hadde med, er slutt, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi?»
8 Tjeneren svarte igjen og sa: «Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mannen for at han skal fortelle oss veien.»
22 Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Sechu. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente opp for deg? Og han svarte: Hent opp Samuel for meg.
12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
19 Hvorfor hørte du da ikke på Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde ondt i Herrens øyne?
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet! Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres røst.
14 Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
23 Samuel sa til kokken: «Bring frem delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.»
10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
34 Så gikk Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus, til Sauls Gibea.