1 Samuelsbok 16:23
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte, og Saul ble lettet og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte, og Saul ble lettet og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Og hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring; det ble godt for ham, og den onde ånden forlot ham.
Hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da fikk Saul lindring, det ble godt for ham, og den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte med sin hånd. Da fikk Saul lettelse og følte seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Så skjedde det at hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring, og det ble bedre med ham; den onde ånden forlot ham.
Og det skjedde, når den onde ånden fra Gud var over Saul, at David tok harpen og spilte med hendene; så ble Saul oppfrisket og hadde det bra, og den onde ånden forlot ham.
Når Guds onde ånd kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fant Saul lindring og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen, spilte på den, og Saul fikk lindring og følte seg bedre, for den onde ånden vek fra ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
Da den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David en harpe og spilte på den, slik at Saul ble oppmuntret og fikk det bedre, og den onde ånden forlot ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da følte Saul lettelse og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Whenever the spirit from God came upon Saul, David would take the lyre and play. Then relief would come to Saul; he would feel better, and the evil spirit would leave him.
Og når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte med sin hånd. Da følte Saul seg bedre og ble frisk, og den onde ånden forlot ham.
Og det skede, naar den Guds Aand var over Saul, da tog David Harpen og legede med sin Haand; og Saul blev vederqvæget, og det blev godt med ham, og den onde Aand veg fra ham.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da ble Saul lindret og følte seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took a harp, and played with his hand: so Saul was refreshed and was well, and the evil spirit departed from him.
Når den onde ånden fra Gud var over Saul, tok David harpen og spilte. Saul fikk lindring og kjente seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da kjente Saul lettelse, ble glad og den onde ånden forlot ham.
Og når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte for ham, så ble Saul rolig og hadde det godt, og den onde ånden forlot ham.
Og når den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David sin harpe og spilte på den. Da fikk Saul søvn, og det behaget ham godt, og den onde ånden vek fra ham.
Now whan the sprete of God came vpo Saul, Dauid toke ye harpe, & played wt his hande: so was Saul refresshed, & eased, & the euell sprete departed from him.
And so when the euil spirite of God came vpon Saul, Dauid tooke an harpe and plaied with his hande, and Saul was refreshed, and was eased: for the euill spirit departed from him.
And so when the euill spirite of God came vpon Saul, Dauid toke an harpe and played with his hand: and so Saul was refreshed, & did amende, and the euyll spirite departed from him.
And it came to pass, when the [evil] spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
It happened, when the [evil] spirit from God was on Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And it hath come to pass, in the spirit of `sadness from' God being on Saul, that David hath taken the harp, and played with his hand, and Saul hath refreshment and gladness, and the spirit of sadness hath turned aside from off him.
And it came to pass, when the `evil' spirit from God was upon Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And it came to pass, when the [evil] spirit from God was upon Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And whenever the evil spirit from God came on Saul, David took his instrument and made music: so new life came to Saul, and he got well, and the evil spirit went away from him.
It happened, when the [evil] spirit from God was on Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
So whenever the spirit from God would come upon Saul, David would take his lyre and play it. This would bring relief to Saul and make him feel better. Then the evil spirit would leave him alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.
9Den onde ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, mens David spilte harpe.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
13Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens ånd kom over David fra den dagen av. Samuel reiste seg og dro til Rama.
14Men Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15Sauls tjenere sa til ham: Se, nå plager en ond ånd fra Gud deg.
16La vår herre nå gi befaling til dine tjenere her om å finne en mann som er dyktig til å spille harpe. Når den onde ånden fra Gud kommer over deg, skal han spille, så du blir friskere.
17Da sa Saul til sine tjenere: Se etter en mann som spiller godt, og bring ham til meg.
18En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er flink til å spille, en mektig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.
19Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er hos sauene.
9Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
10Den neste dagen kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte harpe, som han gjorde hver dag, mens Saul hadde et spyd i hånden.
11Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.
21David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.
22Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
20Saul sendte budbringere for å hente David. Da de så profetenes skare profetere, mens Samuel stod over dem, kom Guds Ånd over Sauls budbringere, og de begynte å profetere.
6Da Saul hørte disse nyhetene, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede ble sterkt opptent.
15Men nå, bring meg en spillemann." Og da spillemannen spilte, kom Herrens hånd over ham.
16Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
6Når de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.
1David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
26Saul gikk også hjem til Gibea, og med ham gikk en gruppe menn som Gud hadde berørt hjertet til.
23Han dro da til Naiot i Rama, og Guds Ånd kom over ham også. Han gikk og profeterte helt til han kom til Naiot i Rama.
9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, forvandlet Gud hans hjerte, og alle de tegnene skjedde den dagen.
10Da de kom dit til haugen, møtte en flokk profeter ham, og Guds Ånd kom over ham, og han profeterte blant dem.
1Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
46Da opphørte Saul å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt sted.
15Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
3Samuel var da død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet dem som arbeidet med trolldom og de kloke menn fra landet.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
19Og mens Saul snakket med presten, økte støyen i filisternes leir og ble høyere og høyere; og Saul sa til presten: "Trekk din hånd tilbake."
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
37David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
14Da Saul sendte budbringerne for å hente David, sa hun: Han er syk.
15David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
1David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
5Men etterpå kjente David hjertet ble urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
8David og hele Israel spilte for Gud av all kraft, med sang, harper, salterier, tamburiner, cymbaler og trompeter.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
30Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
7David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
21Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har hatt medfølelse med meg.