1 Samuel 21:7
Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens skyld, og hans navn var Doeg, edomitten, den øverste blant de hyrdene som tilhørte Saul.
Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens skyld, og hans navn var Doeg, edomitten, den øverste blant de hyrdene som tilhørte Saul.
Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens ansikt; han het Doeg, en edomitt, og han var øverst blant Sauls gjetere.
Så ga presten ham det hellige brødet; for der fantes ikke annet brød enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen de ble tatt bort.
Da ga presten ham det hellige brødet; for det fantes ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen de ble tatt bort.
Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke annet brød enn skuebrødene som var blitt tatt bort fra Herrens nærvær, for å legge ut varmt brød samme dag som de ble tatt bort.
Nå var det en mann av Sauls tjenere som var til stede den dagen, og som var i nærheten av Herren; hans navn var Doeg, edomitten, den fremste av hyrdene som tilhørte Saul.
Men det var en mann blant Sauls tjenere som samme dag oppholdt seg foran Herrens ansikt. Hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
Så presten ga ham hellig brød, for der var ikke annet brød enn skuebrødet, som var blitt tatt bort for å legge fram friskt brød på Herrens foran på den dagen det ble tatt bort.
Den dagen var en av Sauls tjenere der, holdt tilbake for Herrens skyld. Navnet hans var Doeg, en edomitt, den fremste blant Sauls gjetere.
Den dagen var også en mann blant Saul sine tjenere til stede, som var under HERRENS vokting; navnet hans var Doeg, en edomitt, og han var den fremste av Saul sine hyrder.
Den dagen var en av Sauls tjenere der, holdt tilbake for Herrens skyld. Navnet hans var Doeg, en edomitt, den fremste blant Sauls gjetere.
Presten ga ham hellig brød, siden det ikke var noe annet brød der enn skuebrødet som hadde blitt fjernet fra Herrens nærhet for å bli lagt fram som varmt brød den dagen det ble tatt bort.
So the priest gave him the holy bread, since there was no bread there except the bread of the Presence that had been removed from before the Lord and replaced by hot bread on the day it was taken away.
Presten ga ham derfor det hellige brødet, for det var ikke noe annet brød der, enn skuebrødene som var blitt fjernet fra Herrens nærvær for å legge fram varmt brød på den dagen det ble tatt bort.
Men der var en Mand af Sauls Tjenere paa den samme Dag, som opholdtes for Herrens Ansigt, og hans Navn var Doeg, en Edomiter, den mægtigste af Sauls Hyrder.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before the LORD; and his name was Doeg, an Edomite, the chiefest of the herdmen that belonged to Saul.
Den dagen var det en av Sauls tjenere der som var holdt tilbake for Herrens skyld; han het Doeg og var edomitt, den fremste blant Sauls gjetere.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before the LORD; and his name was Doeg, an Edomite, the chief of the herdsmen that belonged to Saul.
Den dagen var det en av Sauls tjenere der, holdt tilbake foran Herren; han het Doeg fra Edom, og var den beste av Sauls gjeter.
Den dagen var det en mann av Sauls tjenere der som var holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg edomitten, hovedmannen for Sauls hyrder.
Den dagen var det en tjener av Saul der, holdt tilbake for Herrens skyld, og hans navn var Doeg, edomitten, overhodet for Sauls gjetere.
En mann blant Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren; han het Doeg, en edomitt, den sterkeste blant Sauls løpere.
Now a certain man{H376} of the servants{H5650} of Saul{H7586} was there that day,{H3117} detained{H6113} before{H6440} Jehovah;{H3068} and his name{H8034} was Doeg{H1673} the Edomite,{H130} the chiefest{H47} of the herdsmen{H7462} that belonged to Saul.{H7586}
Now a certain man{H376} of the servants{H5650} of Saul{H7586} was there that day{H3117}, detained{H6113}{(H8737)} before{H6440} the LORD{H3068}; and his name{H8034} was Doeg{H1673}, an Edomite{H130}, the chiefest{H47} of the herdmen{H7462}{(H8802)} that belonged to Saul{H7586}.
But the same daye was there a man sparred in before the LORDE, one of Sauls seruauntes, named Doeg an Edomite, ye mightiest amonge Sauls hyrdmen.
(And there was the same day one of the seruants of Saul abiding before the Lorde, named Doeg the Edomite, the chiefest of Sauls heardmen)
(And there was there the same day a certaine man, of the seruautes of Saul, abyding before ye Lord, named Doeg, an Edomite, the chiefest of Sauls heardmen.)
Now a certain man of the servants of Saul [was] there that day, detained before the LORD; and his name [was] Doeg, an Edomite, the chiefest of the herdmen that [belonged] to Saul.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Yahweh; and his name was Doeg the Edomite, the best of the herdsmen who belonged to Saul.
And there `is' a man of the servants of Saul on that day detained before Jehovah, and his name `is' Doeg the Edomite, chief of the shepherds whom Saul hath.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Jehovah; and his name was Doeg the Edomite, the chiefest of the herdsmen that belonged to Saul.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Jehovah; and his name was Doeg the Edomite, the chiefest of the herdsmen that belonged to Saul.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, kept back before the Lord; his name was Doeg, an Edomite, the strongest of Saul's runners.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Yahweh; and his name was Doeg the Edomite, the best of the herdsmen who belonged to Saul.
(One of Saul’s servants was there that day, detained before the LORD. His name was Doeg the Edomite, who was in charge of Saul’s shepherds.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)
7 Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
9 Da svarte Doeg, edomitten, som sto over Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
10 Ahimelek spurte Herren for ham og ga ham forsyninger og ga ham filisteren Goliats sverd.»
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
12 Saul sa: «Hør her, sønn av Ahitub!» Ahimelek svarte: «Her er jeg, min herre.»
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, går dine ærender og er æret i ditt hus.
21 Abiatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 David sa til Abiatar: «Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han utvilsomt ville fortelle det til Saul. Jeg er skyld i alle ditt fars hus' menneskers død.
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
18 Da sa kongen til Doeg: «Snu deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linleveten.
19 Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer, alt med sverdets egg.
6 Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet, som var tatt bort fra Herrens nærvær for å legge ut varmt brød samme dag som det ble tatt bort.
1 Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
2 Og David sa til Ahimelek, presten: Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: La ingen få vite noe om oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg. Derfor har jeg bestemt et sted for mine menn å møte meg.
8 Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.
9 Presten sa: Sverd av Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, ligger her pakket inn i et klede bak efoden. Ta det, hvis du vil, for det er ikke noe annet her. Og David sa: Det er ikke noe som det; gi det til meg.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
11 Og Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dansene, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
58 Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai; han hadde åtte sønner, og Isai var gammel og erfaren i Sauls dager.
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
3 Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
18 En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er flink til å spille, en mektig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.
19 Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er hos sauene.
10 Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
7 Og Israels folk ble slått foran Davids tjenere, og det skjedde et stort nederlag der den dagen, tjue tusen menn.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
34 David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
1 Det skjedde etter Sauls død, da David vendte tilbake fra å ha slått amalekittene, at han ble i Siklag i to dager.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne sine flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og hyllet ham.
6 la oss få syv menn av hans sønner, og vi vil henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, han som Herren utvalgte. Da sa kongen: Jeg vil gi dem til dere.
7 David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
27 Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7 Da ble det fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Og Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
3 Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis svarte: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden den dagen han kom til meg frem til i dag.»
7 Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
1 Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.