2 Krønikebok 28:23
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syrerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syrerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og han sa: Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans og hele Israels fall.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så vil de hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som slo ham. Han sa: Siden gudene til arameerkongene hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg! Men disse ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Ettersom Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de hjelper meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus; han sa: Fordi gudene til kongene i Syria hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans undergang, og brakte ruin for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus som hadde slått ham, og sa: 'Ettersom syriernes kongers guder har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, slik at de hjelper meg. Men de førte ham til fall og hele Israel med ham.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til Damaskos guder, de som hadde slått ham, og sa: Fordi de syriske kongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de førte til hans undergang og til hele Israels undergang.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, så de hjelper meg.' Men de ble hans Fall og hele Israels.
He sacrificed to the gods of Damascus, who had defeated him, for he said, 'Because the gods of the kings of Aram help them, I will sacrifice to them so they may help me.' But they were the downfall of him and all of Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham; for han sa: 'Kongen av Arams guder hjelper dem, så jeg skal ofre til dem, slik at de vil hjelpe meg.' Men de var årsak til hans nederlag og for hele Israel.
Thi han offrede til Guderne i Damascus, som havde slaget ham, og sagde: Efterdi de Konger af Syriens Guder have hjulpet dem, da vil jeg offre til dem, at de og maae hjælpe mig; men de vare ham og al Israel til Fald.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: «Fordi Syrernes kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans og hele Israels fall.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, who had struck him, and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore I will sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til Damaskus' guder som hadde slått ham, og han sa: "Fordi syrernes kongers guder hjalp dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg," men de ble hans og hele Israels undergang.
Han ofret til guden i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham. Han sa: «Fordi guden til syrernes konger har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans fall og hele Israels fall.
For han ofret til gudene i Damaskus, som angrep ham, og sa: Fordi guden til Arams konger gir dem hjelp, vil jeg også ofre til dem for at de skal gi meg hjelp. Men de ble årsaken til hans fall, og for hele Israel.
For he sacrificed{H2076} unto the gods{H430} of Damascus,{H1834} which smote{H5221} him; and he said,{H559} Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} helped{H5826} them, therefore will I sacrifice{H2076} to them, that they may help{H5826} me. But they were the ruin{H3782} of him, and of all Israel.{H3478}
For he sacrificed{H2076}{(H8799)} unto the gods{H430} of Damascus{H1834}, which smote{H5221}{(H8688)} him: and he said{H559}{(H8799)}, Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} help{H5826}{(H8688)} them, therefore will I sacrifice{H2076}{(H8762)} to them, that they may help{H5826}{(H8799)} me. But they were the ruin{H3782}{(H8687)} of him, and of all Israel{H3478}.
and dyd sacrifyce vnto the goddes of them of Damascon, which had smitten him, & sayde: The goddes of the kynges of Syria helpe them, therfore wil I offre vnto them, that they maye helpe me also, where as the same yet were a fall vnto him and to all Israel.
For he sacrificed vnto the gods of Damascus, which plagued him, and he sayd, Because the gods of the Kings of Aram helped them, I wil sacrifice vnto them, and they will helpe me: yet they were his ruine, and of all Israel.
For he offered vnto the gods of them of Damascon, which beat him: and he sayd, Because the gods of the kinges of Syria helpe them, therefore wyll I offer to them, that they may helpe me also: But they were his destruction, and the destruction of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
and he sacrificeth to the gods of Damascus -- those smiting him, and saith, `Because the gods of the kings of Aram are helping them, to them I sacrifice, and they help me,' and they have been to him to cause him to stumble, and to all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, `therefore' will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he made offerings to the gods of Damascus, who were attacking him, and said, Because the gods of the kings of Aram are giving them help, I will make offerings to them so that they may give me help. But they were the cause of his downfall, and of that of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, "Because the gods of the kings of Syria helped them, so I will sacrifice to them, that they may help me." But they were the ruin of him, and of all Israel.
He offered sacrifices to the gods of Damascus whom he thought had defeated him. He reasoned,“Since the gods of the kings of Syria helped them, I will sacrifice to them so they will help me.” But they caused him and all Israel to stumble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For Herren ydmyket Juda på grunn av Ahaz, Israels konge; for han hadde løsrevet Juda og overtrådt grovt mot Herren.
20 Og Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, kom mot ham og plaget ham, men styrket ham ikke.
21 For Ahaz tok deler fra Herrens hus, fra kongens hus, og fra høvdingenes hus, og ga det til Assyrias konge, men han hjalp ham ikke.
22 Og mens han var i nød, la han til enda mer synd mot Herren, denne kong Ahaz.
4 Han ofret og brente røkelse på de høye steder, på høydene og under hvert grønt tre.
5 Derfor gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, og de påførte ham et stort nederlag.
24 Ahaz samlet også sammen gjenstandene i Guds hus, og brøt i stykker gjenstandene i Guds hus, og stengte dørene til Herrens hus, og han laget seg altere i hver krok av Jerusalem.
25 Og i hver by i Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder, og vakte Herrens, hans fedres Guds, vrede.
26 Men resten av hans gjerninger og alle hans veier, de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27 Ahaz sov inn med sine fedre, og de begravde ham i byen, selv i Jerusalem. Men de brakte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, regjerte etter ham.
16 På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene av Assyria for å få hjelp.
1 Ahaz var tjuve år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Men han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik som David hans far.
2 For han fulgte kongene av Israels vei, og laget også støpte bilder for Ba'alene.
7 Akas sendte budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp og redd meg fra kongen av Syria og kongen av Israel, som har reist seg mot meg.
8 Akas tok sølvet og gullet som var funnet i Herrens hus, og i skattene i kongens hus, og sendte det som gave til kongen av Assyria.
9 Kongen av Assyria lyttet til ham; for kongen av Assyria dro opp mot Damaskus, tok det, og førte folket til Kir som fanger, og drepte Resin.
10 Kongen Akas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og han så et alter i Damaskus. Kong Akas sendte presten Uria en modell av alteret og alle detaljene i utførelsen.
11 Presten Uria bygde alteret i henhold til alt kongen Akas hadde sendt fra Damaskus; og slik laget Uria det til kong Akas kom tilbake fra Damaskus.
12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret; og kongen nærmet seg alteret og ofret på det.
3 Men han vandret på Israels kongers vei, ja, han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, etter hedningskikken, som Herren hadde drevet ut for Israels barn.
4 Han ofret og brente røkelse på haugene, og på høydene, og under hvert grønt tre.
5 Da dro Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalia, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig. De omringet Akas, men klarte ikke å overvinne ham.
23 Ved årets slutt dro Arams hær opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem, og ødela alle fyrster i folket blant folket, og sendte all byttet til kongen i Damaskus.
24 For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.
3 For han gjenoppbygde de høye stedene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt. Han reiste altere for Baal og laget en Ashera-påle, slik Akab, Israels konge, hadde gjort. Han tilba alle himmelens hær og tjente dem.
18 Sabbatens dekke som de hadde bygget i huset, og kongens ytre inngang, flyttet han bort fra Herrens hus på grunn av kongen av Assyria.
15 Kong Akas befalte presten Uria og sa: På det store alteret brenn morgenens brennoffer og kveldens matoffer, kongens brennoffer og hans matoffer, og brennofferet for hele folket i landet, og deres matoffer, og deres drikkoffre; og stenke alt blod av brennofferet og alt blod av slaktofferet på det: og kobberalteret skal være for meg å konsultere.
1 Det skjedde i de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, at Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, dro opp mot Jerusalem for å føre krig mot den, men de kunne ikke beseire den.
18 Joas, kongen av Juda, tok alle de hellige ting som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde viet, og hans egne hellige ting, og alt gull som ble funnet i skattkistene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hazael, kongen av Syria; og han forlot Jerusalem.
16 Men da han ble mektig, ble hans hjerte stolt til sin egen ødeleggelse, for han handlet troløst mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsens alter.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
6 Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av sårene han fikk ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
7 Men Gud sto bak Ahasjas fall ved å komme til Joram. For da han kom, dro han ut med Joram mot Jehu, sønn av Nimsi, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahab-huset.
22 Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.
52 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte sin far og mors og Jeroboam, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.
53 Han tjente Baal, tilba ham og vakte Herrens, Israels Guds, harme, på samme måte som hans far hadde gjort.
3 For han bygde opp igjen haugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned. Han reiste altere for Baalene, laget lunder og tilbad hele himmelens hær og tjente dem.
14 Da Amazja kom tilbake etter å ha slått edomittene, brakte han Se'irs barns guder og satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som fikk Israel til å synde.
23 Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: Deres guder er guder av fjellene; derfor var de sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem.
3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.
19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvaims guder? Har de reddet Samaria fra min hånd?
12 Kongen rev ned de alter som var på taket av Akas’ øvre kammer, som Judas konger hadde laget, og de alter som Manasse hadde laget i begge forgårdene til Herrens hus. Han knuste dem derfra og kastet støvet i Kidronbekken.
28 Og han dro med Joram, Akabs sønn, til krigen mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead; og syrerne såret Joram.
34 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim, Hena, og Ivva? Har de frelst Samaria ut av min hånd?
19 Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke har stolt på Herren din Gud, derfor er kongens hær unnsluppet fra din hånd.»
13 Vet dere ikke hva jeg og mine forfedre har gjort mot alle folkeslagene i andre land? Var gudene til de nasjonene i stand til å redde sitt land fra min hånd?
21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke, mektige menn og høvdinger i leiren til assyrerkongen. Så vendte han tilbake med skam til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, slo noen av hans egne sønner ham der med sverd.
20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.