2 Kongebok 19:17
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt nasjonene og deres land.
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt nasjonene og deres land.
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres
Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land.
Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
Det er sant, HERRE, at Assyrias konger har lagt folkeslagene og deres land øde.
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
Sannelig, Herre, kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land,
Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt folkeslagene og deres land.
«Det er sant, Herre, at assyrerkongene har ødelagt folkene og deres land.»
«Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.»
Sannelig, HERRE, de assyriske kongene har ødelagt nasjoner og deres land,
«Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.»
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt nasjonene og deres land.
Truly, Lord, the kings of Assyria have devastated the nations and their lands.
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og deres land.
Det er sandt, Herre! Kongerne af Assyrien have ødelagt Hedningerne og deres Land,
Of a truth, LORD, the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands,
Sanne nok, Herre, har Assyrias konger ødelagt nasjonene og deres land.
Truly, LORD, the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands,
Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle nasjoner og deres land,
'Det er sant, Herre, assyrerkongene har ødelagt nasjonene og deres land.'
Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.
Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt folkene og deres land,
It is true (O LORDE) that the kynges of Assiria haue destroyed the Heythen and their londe with the swerde,
Trueth it is, Lord, that the Kings of Asshur haue destroyed the nations and their landes,
Of a trueth Lorde, the kinges of Assyria haue destroyed nations and their landes,
Of a truth, LORD, the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands,
Of a truth, Yahweh, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
`Truly, O Jehovah, kings of Asshur have laid waste the nations, and their land,
Of a truth, Jehovah, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
Of a truth, Jehovah, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
Truly, O Lord, the kings of Assyria have made waste the nations and their lands,
Truly, Yahweh, the kings of Assyria have laid waste the nations and their lands,
It is true, LORD, that the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle Senakeribs ord som han har sendt for å håne den levende Gud.
18Sannelig, Herre, Assyrias konger har ødelagt alle landene og deres riker,
19og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men verk av menneskehender, av tre og stein. Derfor har de ødelagt dem.
20Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens kongedømmer kan vite at du alene er Herren.»
21Deretter sendte Jesaja, sønnen av Amos, til Hiskia og sa: «Så sier Herren Israels Gud: Ettersom du har bedt til meg angående Senakerib, kongen av Assyria,
10Så skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
12Har gudene til de nasjonene som mine fedre ødela, som Gozan, Karan, Resef og Edens barn som var i Telasar, reddet dem?
13Hvor er Hamats konge, Arpads konge, og kongen av byen Sefarvaim, Hena og Iva?
10«Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem totalt. Skal du bli reddet?
12Har gudenes nasjoner greid å redde dem som mine fedre har ødelagt, som Gosan, Haran, Resef og Edens barn, som var i Telassar?
18De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehenders verk, av tre og stein. Derfor ødela de dem.
19Så frels oss nå, vår Gud, ut av hans hånd, så alle jordens riker må erkjenne at du er Herren, Gud, du alene.
20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, det som du har bedt meg om til Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.»
33Har noen av gudene til nasjonene frelst sitt land ut av hånden til kongen av Assyria?
34Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim, Hena, og Ivva? Har de frelst Samaria ut av min hånd?
35Hvem er blant alle gudene i landene som har frelst sitt land ut av min hånd, at Herren skulle frelse Jerusalem ut av min hånd?
16Herre, bøy ditt øre og hør, åpne, Herre, dine øyne og se. Hør Sankeribs ord som han har sendt for å spotte den levende Gud.
18Vokt dere for at ikke Hiskia skal forlede dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene i nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
19Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvaims guder? Har de reddet Samaria fra min hånd?
13Vet dere ikke hva jeg og mine forfedre har gjort mot alle folkeslagene i andre land? Var gudene til de nasjonene i stand til å redde sitt land fra min hånd?
14Hvilken av alle gudene i de nasjonene som mine forfedre har fullstendig ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd?
15Så la ikke Hiskia lure dere og overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham, for ingen gud blant folkene eller deres kongeriker har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller mine forfedres hender; hvordan skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
25Er jeg nå kommet opp uten Herrens vilje mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg, Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
17Herren vil føre dager over deg, over ditt folk og over ditt fars hus, dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assyria.
25Jeg vil bryte assyreren i mitt land og trå ham ned på mine fjell, da skal hans åk bli fjernet fra dem og hans byrde fjernes fra deres skuldre.
26Dette er det som er besluttet for hele jorden, og dette er den hånden som er utstrakt over alle nasjonene.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke, mektige menn og høvdinger i leiren til assyrerkongen. Så vendte han tilbake med skam til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, slo noen av hans egne sønner ham der med sverd.
10Og har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det.
13Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en øde, tørr som en ørken.
13For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom; for jeg er klok: og jeg har fjernet grensene mellom folkene, og plyndret deres skatter, og jeg har slått ned innbyggerne som en mektig mann.
31For ved Herrens røst skal assyreren bli beseiret, den som slo med staven.
6Jesaja sa til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som Assyrias kongetjenere har spottet meg med.»
7Se, jeg vil sende en ånd i ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land; og jeg vil få ham til å falle for sverdet i sitt eget land.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
9Kongen av Assyria lyttet til ham; for kongen av Assyria dro opp mot Damaskus, tok det, og førte folket til Kir som fanger, og drepte Resin.
6De skal ødelegge Assurs land med sverdet og Nimrods land ved dens porter. Han skal fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land, og når han trår inn i vår grense.
16Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord:
8Assyreren skal falle for et sverd som ikke er menneske, og et sverd som ikke er av menneske, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal være tvunget til å arbeide.
9Etter dette sendte Sankerib, assyrerkongen, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv lå i beleiring mot Lakisj med all sin makt) mot Hiskia, Judas konge, og hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, assyrerkongen: Hva er det dere stoler på, siden dere blir i beleiringen i Jerusalem?
13I det fjortende året til kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle Judas befestede byer og tok dem.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og talte mot Ham, og sa: Som gudene for folkeslagene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
26Derfor sa de til kongen av Assyria: De folkeslagene du har bortført og plassert i Samarias byer, vet ikke hvordan landets Gud skal æres, derfor har han sendt løver blant dem, og se, de dreper dem fordi de ikke vet hvordan landets Gud skal æres.
27Så befalte kongen av Assyria: Ta med en av prestene som dere førte bort derfra, og la ham dra dit og bo der, og la ham lære dem hvordan landets Gud skal æres.
7På det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å rykke det opp, å rive det ned og ødelegge det;
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, som han hadde sagt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria, til denne dag.
2For Herrens vrede er over alle nasjoner, og hans harme over alle deres hærer: han har fullstendig ødelagt dem, han har overgitt dem til slaktingen.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i dvale: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem sammen.