2 Kongebok 2:21
Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."
Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
Han gikk ut til kilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke lenger komme død og barnløshet.
Så gikk han ut til kilden, kastet saltet ned i den og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet rent; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.'
Så gikk han ut til kilden og kastet saltet i vannet, og sa: «Slik sier Herren, jeg har helbredet dette vannet; det skal ikke lenger være død eller øde land fra nå av.»
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i vannet og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.
Da gikk han til kilden og kastet det i vannet og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død og ufruktbarhet fra det."
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Han gikk ut til kilden, kastet salt i vannet og sa: «Slik sier HERREN: Jeg har helbredet disse vann; herfra skal det ikke lenger være død eller øde land.»
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Så gikk han ut til vannkilden, kastet salt i den og sa: «Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri igjen skal det forårsake død eller ufruktbarhet.»
Then he went out to the spring and threw the salt into it, saying, 'This is what the LORD says: I have healed this water. Never again will it cause death or make the land unproductive.'
Så gikk han til kildens utspring, kastet saltet i den og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det føre til død eller ufruktbarhet."
Da gik han ud til Vandspringet, og han kastede Saltet derhen og sagde: Saa sagde Herren: Jeg haver gjort dette Vand sundt, at der skal ingen Død eller Ufrugtbarhed ydermere komme deraf.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren land.
Han gikk ut til kilden, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet trygt; det skal heretter ikke være død eller ufruktbar jord der.
And he went forth to the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus says the LORD, I have healed these waters; there shall not be from here any more death or barren land.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i den, og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.
Han gikk ut til kilden for vannet, kastet salt i det og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger komme død og sterilitet derfra.'
Han gikk ut til kilden av vannet, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet derfra.
Så gikk han ut til kilden for vannet, strødde salt i den og sa: Herren sier: Nå har jeg gjort dette vannet friskt, og det skal ikke lenger føre til død eller ufruktbarhet.
And he went forth{H3318} unto the spring{H4161} of the waters,{H4325} and cast{H7993} salt{H4417} therein, and said,{H559} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} I have healed{H7495} these waters;{H4325} there shall not be from thence any more death{H4194} or miscarrying.{H7921}
And he went forth{H3318}{(H8799)} unto the spring{H4161} of the waters{H4325}, and cast{H7993}{(H8686)} the salt{H4417} in there, and said{H559}{(H8799)}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, I have healed{H7495}{(H8765)} these waters{H4325}; there shall not be from thence any more death{H4194} or barren{H7921}{(H8764)} land.
Then wete he forth vnto the well of water, and cast the salt therin, & sayde: Thus sayeth the LORDE: I haue healed this water: from hence forth shal there no deed ner vnfrutefulnes come of it.
And he went vnto the spring of the waters, and cast there the salt, and said, Thus saith the Lorde, I haue healed this water: death shall no more come thereof, neither barennesse to the ground.
And he went vnto the spring of the waters, and cast the salt in thyther, and saide, thus saith the Lord: I haue healed these waters, there shall not come hencefoorth either death or barennesse.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren [land].
He went forth to the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus says Yahweh, I have healed these waters; there shall not be from there any more death or miscarrying.
and he goeth out unto the source of the waters, and casteth there salt, and saith, `Thus said Jehovah, I have given healing to these waters; there is not thence any more death and sterility.'
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying. [
Then he went out to the spring from which the water came, and put salt in it, and said, The Lord says, Now I have made this water sweet; no longer will it be death-giving or unfertile.
He went out to the spring of the waters, and threw salt into it, and said, "Thus says Yahweh, 'I have healed these waters. There shall not be from there any more death or miscarrying.'"
He went out to the spring and threw the salt in. Then he said,“This is what the LORD has said,‘I have purified this water. It will no longer cause death or fail to produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og vannet ble helbredet til denne dag, etter det ordet Elisja hadde talt.
18 Da de kom tilbake til ham, mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?"
19 Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, denne byens beliggenhet er bra, som du ser, men vannet er dårlig, og jorden er ubefruktbar."
20 Han sa: "Bring meg en ny skål og legg salt i den." Så brakte de det til ham.
11 Men de sumpete og myrlendte områdene skal ikke bli oppfrisket; de skal bli gitt til salt.
8 Så sa han til meg: "Dette vannet strømmer mot det østlige landet, og går ned i ørkenen, og flyter ut i havet. Når det når sjøen, skal vannet bli friskt."
13 Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
9 Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset utenfor døren til Elisas hus.
10 Elisa sendte bud til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal ditt kjøtt bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11 Men Naaman ble sint, dro bort og sa: "Se, jeg tenkte at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, sveipe hånden over stedet og helbrede den spedalske.
12 Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så han snudde seg og dro bort i vrede.
13 Men hans tjenere gikk frem, snakket til ham og sa: "Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han sier til deg: 'Vask deg, og bli ren'?"
14 Så han gikk ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, som Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble som et lite barns kjøtt, og han ble ren.
15 Han vendte tilbake til Guds mann med hele sin følge, gikk inn, sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Nå, vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
10 Elisa sa til ham: Gå og si: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
35 Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
41 Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.
8 Elias tok kappen sin og rullet den sammen, slo på vannet, og det delte seg til begge sider, så de to gikk over på tørr grunn.
17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
25 Derfra dro han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
20 Og Elisha døde, og de begravde ham. Og en gruppe av moabitter invaderte landet ved årets begynnelse.
21 Og det skjedde, mens de begravde en mann, at de plutselig så en gruppe, og de kastet mannen i Elishas grav: og når mannen kom ned og rørte ved Elishas ben, ble han gjenopplivet og sto opp på sine føtter.
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
16 Og han sa: "Så sier Herren: Fyll denne dalen med grøfter.
5 Han gikk og gjorde som Herrens ord hadde sagt; han dro til bekken Kerit, øst for Jordan, og bodde der.
32 Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.
21 Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens befaling og ikke holdt det bud han påla deg,
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og drikke vann, skal ikke din kropp bli begravet i dine fedres grav.
6 Han overleverte brevet til Israels konge, hvor det sto: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
20 Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
21 Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
25 Og han ropte til Herren; og Herren viste ham et tre, som han kastet i vannet, og vannet ble søtt: der satte han for dem en lov og en forordning, og der prøvde han dem.
23 Og presten skal skrive disse forbannelsene i en bok, og stryke dem ut med det bitre vannet.
3 Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
4 Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
27 Naaman's spedalskhet skal derfor henge ved deg og ditt avkom til evig tid." Da forlot Gehazi ham, spedalsk, hvit som snø.
4 Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
34 Et fruktbart land blir til saltslette på grunn av innbyggernes ondskap.
20 Og det skjedde om morgenen, da matofferet ble ofret, at se, vann kom veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
8 Herrens ord kom igjen til ham og sa:
2 Elias sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.
17 Naaman sa: "Hvis så ikke, la din tjener få to muldyrlass med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
15 Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.» Og han tok en bue og piler.