2 Kongebok 9:35
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare skallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
De dro for å begrave henne, men fant av henne ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.
But when they went out to bury her, they found nothing of her except the skull, the feet, and the palms of her hands.
Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
Og der de gik hen at begrave hende, da fandt de Intet af hende uden Hovedpanden og Fødderne og det Flade af Hænderne.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
De gikk for å begrave henne, men fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ingenting annet enn hodet, føttene og hendene hennes.
And they went{H3212} to bury{H6912} her; but they found{H4672} no more of her than{H518} the skull,{H1538} and the feet,{H7272} and the palms{H3709} of her hands.{H3027}
And they went{H3212}{(H8799)} to bury{H6912}{(H8800)} her: but they found{H4672}{(H8804)} no more of her than{H518} the skull{H1538}, and the feet{H7272}, and the palms{H3709} of her hands{H3027}.
Neuertheles whan they wente in to burye her, they founde nothinge of her, but the?kull and the fete, and the palmes of her handes.
And they went to burie her, but they foud no more of her, then the skull and the feete, and the palmes of her handes.
And so when they came to burie her, they founde no more of her then the skull, and the feete, and the palmes of her handes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of [her] hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they go to bury her, and have not found of her except the skull, and the feet, and the palms of the hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went out to put her body into the earth, but nothing of her was to be seen, only the bones of her head, and her feet, and parts of her hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
But when they went to bury her, they found nothing left but the skull, feet, and palms of the hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Da kom de tilbake og fortalte dette. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia, tesbiten, og sa: På Jisre'els jorder skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37 Jesabels kropp skal ligge som gjødsel på marken i Jisre'el, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
33 Han sa: Kast henne ned. Så kastet de henne ned, og litt av hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned under føttene.
34 Da han hadde gått inn, spiste og drakk han og sa: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
9 Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams hus, sønn av Nebat, og Bassjas hus, sønn av Ahia.
10 Hundene skal ete Jesabel på jorder ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne. Da åpnet han døren og flyktet.
23 Og om Jesabel talte Herren og sa: «Hundene skal fortære Jesabel ved Jisre'els mur.»
24 «Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene i luften ete.»
30 Da Jehu var kommet til Jisreel, fikk Jesabel høre om det; hun sminket øynene, ordnet håret og så ut av vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Hadde Simri fred etter å ha myrdet sin herre?
37 Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
16 Så la de hendene på henne, førte henne bort gjennom inngangen der hestene kom inn til kongens hus, og der ble hun drept.
14 Deretter sendte de til Jesabel og sa: «Naboth er steinet, og han er død.»
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.»
16 Da Akab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til Naboths vingård i Jisre'el for å ta den i eie.
15 Så la de hendene på henne, og når hun kom til inngangen av hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
1 På den tiden, sier Herren, skal de hente ut knoklene av Judas konger, og knoklene av hans fyrster, og knoklene av prestene, og knoklene av profetene, og knoklene av Jerusalems innbyggere, fra deres graver.
21 Og det skjedde, mens de begravde en mann, at de plutselig så en gruppe, og de kastet mannen i Elishas grav: og når mannen kom ned og rørte ved Elishas ben, ble han gjenopplivet og sto opp på sine føtter.
29 Og profeten tok opp Guds manns lik og la det på eselet og førte det tilbake; og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham.
30 Han la hans lik i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
31 Og det skjedde, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sønnene sine: Når jeg dør, begrav meg i den graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans ben.
25 Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
26 For i går fikk jeg øye på blodet til Nabot og blodet til hans sønner, sier Herren; og jeg vil gjengjelde det på dette jordet, sier Herren. Så kast ham nå dit, ifølge Herrens ord.
27 Da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han mot hagen huset. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også i vognen. Og de gjorde det ved Gur-høyden, som er ved Ibleam. Men han flyktet til Megiddo og døde der.
28 Hans tjenere fraktet ham i vognen til Jerusalem og begravet ham i hans grav med hans fedre i Davids by.
37 Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.
7 Du skal slå ditt herre Ahabs hus, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere ved Jesabels hånd.
18 Han sa: "La ham være. Ingen må flytte hans ben." Så lot de hans ben være i ro, sammen med benene til profeten som var kommet fra Samaria.
17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
17 Så reiste Jeroboams kone seg, dro av sted og kom til Tirsa. Men da hun kom til husets terskel, døde gutten.
18 Og de begravet ham, og hele Israel sørget over ham, i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt ved sin tjener Ahia, profeten.
11 Så drepte Jehu alle som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, og alle hans stormenn, slektninger og prester, til han ikke hadde latt noen tilbake.
9 Han lette etter Ahasja, og de tok ham der hvor han gjemte seg i Samaria, og førte ham til Jehu. Og da de hadde slått ham i hjel, begravde de ham. For de sa: "Han er sønn av Josafat, som søkte Herren av hele sitt hjerte." Så hadde Ahasja-huset ingen makt til å beholde riket.
12 Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.
13 De tok deres knokler og begravde dem under et tre i Jabesj, og de fastet i syv dager.
35 Så sov Jehu med sine fedre, og de begravet ham i Samaria, og hans sønn Joahaz ble konge i hans sted.
2 Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, og få ham til å reise seg blant sine brødre og føre ham inn i et indre rom.
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre og drepte henne med sverdet. Hun ble et ordspråk blant kvinner, fordi de hadde utført dom over henne.
22 Da Joram så Jehu, sa han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være så lenge din mor Jesabels hor og trollkunst er så mange?
32 Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.
19 Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.