Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sande, og hans veier er rettferdige. De som lever i stolthet, kan han ydmyke.
Og på slutten av dager hevet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg; jeg velsignet den Høyeste, og priste og hedret ham som lever i all evighet, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra generasjon til generasjon:
Da de dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever for evig; hans herredømme er et evig rike, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå, jeg Nebukadnesar priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans handlinger er rettferdige, og hans veier er rettigheter, og han kan ydmyke de stolte.
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg velsignet den Høyeste, lovpriste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er evig og riket varer fra generasjon til generasjon:
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle Hans gjerninger er rettferdige, og Hans veier er rette. De som vandrer i stolthet, kan Han ydmyke.
Now I, Nebuchadnezzar, praise, exalt, and glorify the King of Heaven, because all His works are true and His ways are just. He is able to humble those who walk in pride.
Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
Men der de Dage vare tilende, opløftede jeg, jeg Nebucadnezar, mine Øine til Himmelen, og min Forstand kom til mig igjen, og jeg lovede den Høieste, og prisede og ærede den, som lever evindelig; thi hans Herredømme er et evigt Herredømme, og hans Rige (varer) fra Slægt til Slægt.
And at the end of the ys I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra generasjon til generasjon.
At the end of the days, I Nebuchadnezzar lifted up my eyes unto heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored Him that lives forever, whose dominion is an everlasting dominion, and His kingdom is from generation to generation.
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg; og jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret Den som lever for evig, hvis styre er et evig styre, og Hans rike fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min fornuft kom tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra slekt til slekt.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, fikk tilbake min forstand, og velsignet Den Høyeste, jeg priste og æret han som lever for alltid, hvis styre er et evig styre og hvis rike går videre fra generasjon til generasjon.
And at the end{H7118} of the days{H3118} I,{H576} Nebuchadnezzar,{H5020} lifted up{H5191} mine eyes{H5870} unto heaven,{H8065} and mine understanding{H4486} returned{H8421} unto me,{H5922} and I blessed{H1289} the Most High,{H5943} and I praised{H7624} and honored{H1922} him that liveth{H2417} for ever;{H5957} for his dominion{H7985} is an everlasting{H5957} dominion,{H7985} and his kingdom{H4437} from{H5974} generation{H1859} to generation.{H1859}
And at the end{H7118} of the days{H3118} I{H576} Nebuchadnezzar{H5020} lifted up{H5191}{(H8754)} mine eyes{H5870} unto heaven{H8065}, and mine understanding{H4486} returned{H8421}{(H8748)} unto me{H5922}, and I blessed{H1289}{(H8745)} the most High{H5943}, and I praised{H7624}{(H8745)} and honoured{H1922}{(H8745)} him that liveth{H2417} for ever{H5957}, whose dominion{H7985} is an everlasting{H5957} dominion{H7985}, and his kingdom{H4437} is from{H5974} generation{H1859} to generation{H1859}:
When this tyme was past, I Nabuchodonosor lift vp myne eyes vnto heauen, and myne vnderstondinge was restored vnto me agayne. Then gaue I thankes vnto the hyest. I magnified and praysed him that lyueth for euermore, whose power endureth allwaye, and his kyngdome from one generacion to another:
(4:31) And at the ende of these dayes I Nebuchad-nezzar lift vp mine eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me, and I gaue thankes vnto the most High, and I praysed and honoured him that liueth for euer, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from generation to generation.
When this time was past, I Nabuchodonozor lift vp myne eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me: then gaue I thankes vnto the highest, I magnified & praysed hym that liueth for euermore, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from one generatio to another.
¶ And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion [is] an everlasting dominion, and his kingdom [is] from generation to generation:
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
`And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, mine eyes to the heavens have lifted up, and mine understanding unto me returneth, and the Most High I have blessed, and the Age-during Living One I have praised and honoured, whose dominion `is' a dominion age-during, and His kingdom with generation and generation;
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days, I, Nebuchadnezzar, lifting up my eyes to heaven, got back my reason, and, blessing the Most High, I gave praise and honour to him who is living for ever, whose rule is an eternal rule and whose kingdom goes on from generation to generation.
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
But at the end of the appointed time I, Nebuchadnezzar, looked up toward heaven, and my sanity returned to me. I extolled the Most High, and I praised and glorified the one who lives forever. For his authority is an everlasting authority, and his kingdom extends from one generation to the next.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk, og din storhet har nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23 Og at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen og si: Hugg treet ned og ødelegg det, men la stammen med røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider går over det,
24 dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling som er kommet over min herre kongen.
25 De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr, og de skal gi deg gress å ete som oksen, og himmelens dugg skal væte deg, og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
26 Og at de har befalt å la treets rotstamme bli igjen, betyr at ditt rike skal bli trygt for deg når du erkjenner at det er himmelen som ruler.
27 Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de fattige, slik at din trygghet kan bli forlenget.
28 Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
29 Ved utgangen av tolv måneder vandret han i sitt palass i Babels kongerike.
30 Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babel som jeg har bygd til et kongerike ved min mektige styrke og til ære for min herlighet?
31 Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er blitt tatt fra deg.
32 De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksen, og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
33 I det øyeblikk ble ordet oppfylt over Nebukadnesar, og han ble drevet bort fra menneskene, og åt gress som oksen, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil hans hår ble som ørnefjær og hans negler som fugleklør.
1 Kong Nebukadnesar til alle folk, nasjoner og språk, som bor over hele jorden: Fred være med dere i rikt mål!
2 Jeg fant det godt å vise de tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort mot meg.
3 Hvor store er hans tegn, og hvor mektige er hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.
4 Jeg, Nebukadnesar, hvilte i mitt hus og hadde fremgang i mitt palass.
18 O konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, et rike og storhet og herlighet og ære.
19 Og på grunn av den storhet han ga ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og språk foran ham. De han ville, drepte han, og de han ville, lot han leve, og de han ville, opphøyde han, og de han ville, fornedret han.
17 Denne saken er etter vekternes beslutning, og ordet etter de helliges befaling, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og setter den laveste blant menneskene over det.
18 Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Nå, du Beltsasar, forklar dens tydning, for alle vismennene i mitt kongerike er ikke i stand til å gi meg tydningen, men du kan, for i deg er de hellige guders ånd.
19 Da ble Daniel, som også kalles Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller dens tydning forurolige deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og dens tydning dine fiender.
20 Det treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde rakk opp til himmelen, og som alle på jorden kunne se,
26 Jeg utsteder en forordning, at i hvert herredømme av mitt rike skal folk skjelve og frykte foran Daniels Gud; for han er den levende Gud, og konstant for alltid, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme vil vare til slutten.
21 Han ble jaget bort fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort lik dyrenes; hans bolig var med de ville eslene. De fôret ham med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, inntil han forstod at den høyeste Gud råder over menneskenes rike, og han setter over det hvem han vil.
37 Du, o konge, er kongenes konge, for himmelens Gud har gitt deg et rike, kraft, styrke og ære.
38 Og hvor enn menneskenes barn bor, har han gitt dem i din hånd, sammen med markens dyr og himmelens fugler, og har gjort deg hersker over dem alle. Du er dette hodet av gull.
39 Og etter deg skal det oppstå et annet rike, underlegen ditt, og et annet tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.
14 Det ble gitt ham herredømme, og ære og et rike, slik at alle folk, nasjoner og språk skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal aldri ødelegges.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
20 Daniel svarte og sa: Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdommen og styrken tilhører ham.
21 Og han bytter om tider og årstider; han avsetter konger og setter opp konger; han gir visdom til de vise, og kunnskap til de som har forståelse.
27 Og riket og herredømmet, og storheten av rikene under hele himmelen, skal bli gitt til folket av Den høyestes hellige, hvis rike er et evig rike, og alle herskerne skal tjene og lyde ham.
28 Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De forandret kongens befaling og overgav sine kropper, så de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud.
28 Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter og gjør kong Nebukadnesar kjent hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene av ditt hode på ditt leie er disse:
29 Når det gjelder deg, o konge, så kom dine tanker om hva som ville skje etter dette opp i ditt sinn på ditt leie: og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
10 Da dro dronningen inn i festhuset på grunn av kongens og fyrstenes ord. Dronningen talte og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt være forandret.
11 Det er en mann i ditt rike som har en hellig guds ånd i seg. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som gudene har, funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
44 Og i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal ødelegges; og riket skal ikke overlates til et annet folk, men det skal knuse og forbruke alle disse rikene, og det skal stå til evig tid.
45 For du så at en stein ble skåret ut av fjellet, uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje etter dette; og drømmen er sikker, og dens tolkning er sikker.
46 Så falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilbad Daniel, og befalte at man skulle gi ham en offergave og behagelig røkelse.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, fordi du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
9 De talte og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
17 Og disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom, og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt at de skulle bringes inn, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
23 men du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble hentet for deg, og du og dine fyrster, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du lovpriste gudene av sølv og gull, kobber, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet noe. Men Gud, i hvis hånd din ånde er, og alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
18 Men Den høyestes hellige skal motta riket, og eie riket for evig, ja, i all evighet.
4 Og når han har stått fram, skal hans rike bli knust, og delt i de fire himmelretningene; og ikke til hans etterkommere, heller ikke i den makt som han hersket: for hans rike skal bli rykket opp og gitt til andre utenom dem.