Daniel 5:10
Da dro dronningen inn i festhuset på grunn av kongens og fyrstenes ord. Dronningen talte og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt være forandret.
Da dro dronningen inn i festhuset på grunn av kongens og fyrstenes ord. Dronningen talte og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt være forandret.
Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
Nå kom dronningen inn i festlokalet på grunn av ordene fra kongen og hans ledere, og dronningen talte og sa: "Kjære konge, leve for alltid: la ikke tankene dine bekymre deg, og la ikke ansiktet ditt endres."
Da gikk dronningen opp til festsalen på grunn av kongens og de mektige menns ord; hun sa: Må kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og skift ikke ansiktsfarge.
Kongens hustru kom inn i bankettsalen på grunn av kongens ord og hans stormenns uro. Hun sa: 'Kongen, må du leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forvandle seg.
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
Dronningen, som hadde hørt alt som ble sagt, kom inn til festlokalet og sa: 'Kongen! Leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktsfargen din endres.
The queen, hearing the words of the king and his nobles, entered the banquet hall. She said, 'May the king live forever! Don’t let your thoughts terrify you, and don’t let your face be pale.'
Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
(Da) gik Dronningen op til Gjæstebudshuset for Kongens og hans Vældiges Sags Skyld; (og) Dronningen svarede og sagde: Kongen leve evindeligen! lad dine Tanker ikke forfærde dig, og skift ikke din Farve.
Now the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: and the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
Now the queen, because of the words of the king and his lords, came into the banquet hall. The queen spoke and said, "O king, live forever! Let not your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Da dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i festsalen, sa hun: Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt bli blekt.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Hun sa: 'Konge, måtte du leve evig; la ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Dronningen sa: «Konge, måtte du leve for alltid! Ikke la tankene dine uroe deg eller ta fra deg fargen!»
[ Now] the queen{H4433} by reason{H6903} of the words{H4406} of the king{H4430} and his lords{H7261} came{H5954} into the banquet{H4961} house:{H1005} the queen{H4433} spake{H6032} and said,{H560} O king,{H4430} live{H2418} for ever;{H5957} let not{H409} thy thoughts{H7476} trouble{H927} thee, nor let thy countenance{H2122} be changed.{H8133}
Now the queen{H4433}, by reason{H6903} of the words{H4406} of the king{H4430} and his lords{H7261}, came{H5954}{(H8754)} into the banquet{H4961} house{H1005}: and the queen{H4433} spake{H6032}{(H8754)} and said{H560}{(H8754)}, O king{H4430}, live{H2418}{(H8747)} for ever{H5957}: let not{H409} thy thoughts{H7476} trouble{H927}{(H8792)} thee, nor let thy countenance{H2122} be changed{H8133}{(H8721)}:
So by reason off this matter, yt had happened to the kynge & his lordes, the quene went vp herself in to the bancket house, and spake vnto the kynge, sayenge: O kynge God saue thy life for euer: Let not yi thoughtes trouble the, and let not thy countenaunce be chaunged.
Now the Queene by reason of the talke of the King, and his princes came into the banket house, and the Queene spake, and sayd, O King, liue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, nor let thy countenance be changed.
Now the queene by reason of the talke of the king & his princes, came into the banket house: and the queene spake, and sayde, O king, lyue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, and let not thy countenaunce be chaunged.
¶ [Now] the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: [and] the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
The queen, on account of the words of the king and his great men, to the banquet-house hath come up. Answered hath the queen, and said, `O king, to the ages live; let not thy thoughts trouble thee, nor thy countenance be changed:
`Now' the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live forever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
[ Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live for ever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
The queen, because of the words of the king and his lords, came into the house of the feast: the queen made answer and said, O King, have life for ever; do not be troubled by your thoughts or let the colour go from your face:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Due to the noise caused by the king and his nobles, the queen mother then entered the banquet room. She said,“O king, live forever! Don’t be alarmed! Don’t be shaken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 I samme time kom det fingre av en menneskehånd og skrev på kalken på veggen i kongens palass ved kandelaberen, og kongen så delene av hånden som skrev.
6 Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
7 Kongen ropte med høy røst at de skulle hente inn astrologene, kaldeerne og spåmennene. Så sa kongen til Babylons vismenn: «Den som kan lese denne skriften og gjøre kjent for meg tydningen, skal bli kledd i purpur, få et kjede av gull om halsen og være den tredje herskeren i riket.»
8 Alle kongens vismenn kom inn, men de kunne ikke lese skriften eller gjøre kjent for kongen tydningen.
9 Da ble kong Belsasar meget forferdet, hans ansikt ble forandret, og hans fyrster ble forvirrede.
11 Det er en mann i ditt rike som har en hellig guds ånd i seg. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som gudene har, funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12 Fordi en utmerket ånd, kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare gåter og løse opp i tvetydigheter ble funnet i denne Daniel, som kongen kalte Beltsasar. Nå la Daniel bli hentet, og han vil kunngjøre tydningen.»
18 Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Nå, du Beltsasar, forklar dens tydning, for alle vismennene i mitt kongerike er ikke i stand til å gi meg tydningen, men du kan, for i deg er de hellige guders ånd.
19 Da ble Daniel, som også kalles Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller dens tydning forurolige deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og dens tydning dine fiender.
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen for ham og sa:
9 Å Beltsasar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg de synene jeg hadde i drømmen og dens tydning.
15 Nå er vismennene, astrologene, ført inn for meg for at de skulle lese denne skriften og gjøre kjent for meg tydningen. Men de kunne ikke forklare saken.
1 Kongen Belsasar holdt en stor fest for tusen av sine fyrster og drakk vin foran dem.
2 Mens han smakte på vinen, befalte Belsasar at de skulle hente de gull- og sølvkarene som Nebukadnesar, hans far, hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, slik at kongen, hans fyrster, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3 Så hentet de gullkarene som var tatt fra Guds hus i tempelet i Jerusalem, og kongen, hans fyrster, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
9 De talte og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
10 På den syvende dagen, da kongen var glad i hjertet av vinen, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar og Carcas, de syv hoffmenn som tjente i kong Ahasverus' nærvær,
11 å føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise hennes skjønnhet til folket og fyrstene, for hun var vakker å se på.
12 Men dronning Vashti nektet å komme ved kongens befaling gjennom hans hoffmenn. Da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
13 Da sa kongen til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens skikk, til alle som kjente lov og rett;
14 Og de nærmeste til ham var Karshena, Sethar, Admata, Tarshish, Meres, Marsena, og Memukan, de syv prinsene av Persia og Media, som så kongens ansikt, og som satt først i riket:
15 «Hva skal vi gjøre med dronning Vashti i henhold til loven, fordi hun ikke har adlydt kong Ahasverus' befaling gjennom hoffmennene?»
29 Når det gjelder deg, o konge, så kom dine tanker om hva som ville skje etter dette opp i ditt sinn på ditt leie: og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30 Men for meg er denne hemmeligheten ikke åpenbart på grunn av noen visdom som jeg har mer enn noen levende, men for deres skyld som skal gjøre tolkningen kjent for kongen, og for at du kan kjenne ditt hjertes tanker.
3 Og kongen sa til dem, Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
4 Da talte kaldeerne til kongen på arameisk: O konge, må du leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, og vi vil gi tolkningen.
10 Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
6 Så samlet forstanderne og fyrsterne seg til kongen, og sa til ham: Kong Darius, må du leve evig!
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
23 men du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble hentet for deg, og du og dine fyrster, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du lovpriste gudene av sølv og gull, kobber, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet noe. Men Gud, i hvis hånd din ånde er, og alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
24 Da ble håndens del sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
2 Da sa kongen til meg: Hvorfor er ditt ansiktsuttrykk trist, når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
30 Den natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.
13 La vårt utseende bli vurdert foran deg, og utseendet til de unge mennene som spiser kongens mat; gjør med dine tjenere etter hva du ser.
18 På samme måte vil Persias og Medias fruer denne dagen si til alle kongens fyrster som har hørt om dronningens gjerning. Det vil bli mer enn nok forakt og vrede.
19 Om det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den bli skrevet blant Persias og Medias lover, så den ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
9 Men hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er det kun én dom for dere. For dere har forberedt falske og korrupte ord for å tale foran meg, til tidene forandrer seg. Derfor, fortell meg drømmen, så jeg kan vite at dere også kan vise meg dens tolkning.
10 Kaldeerne svarte foran kongen og sa: Det finnes ikke en mann på jorden som kan vise kongens sak; derfor har ingen konge, herre eller hersker noensinne spurt om slike ting av noen magiker, astrolog eller kaldeer.
5 Jeg så en drøm som gjorde meg redd, og tankene jeg hadde i sengen, og synene i mitt hode, forferdet meg.
6 Derfor ga jeg en befaling om at alle Babels vismenn skulle føres inn for meg, for at de kunne gi meg drømmens tydning.
4 La den unge kvinnen som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Dette syntes kongen godt om, og han gjorde slik.
17 Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
18 O konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, et rike og storhet og herlighet og ære.
21 Da sa Daniel til kongen: O konge, må du leve evig!
24 dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling som er kommet over min herre kongen.
27 Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de fattige, slik at din trygghet kan bli forlenget.
1 I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer som forstyrret hans ånd, og hans søvn forlot ham.
31 Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er blitt tatt fra deg.
5 og måltidene ved hans bord, oppstillingen av hans tjenere, hans medarbeideres tjenester og klærne deres, hans munnskjenker og ofrene han brakte i Herrens hus, mistet hun pusten av beundring.
15 Deretter samlet disse mennene seg til kongen og sa til kongen: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller vedtak som kongen bestemmer, kan forandres.