Esters bok 3:5
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ærbødighet, ble han fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde kne og ikke falt ned for ham, ble han fylt med vrede.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller bøyde seg for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.
When Haman saw that Mordecai would not bow down or pay homage to him, he was filled with rage.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller tilba ham, ble Haman fylt med raseri.
Der Haman saae, at Mardochæus ikke knælede eller nedbøiede sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed.
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av vrede.
And when Haman saw that Mordecai did not bow nor show him reverence, then Haman was full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ære, ble han fylt av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller kastet seg ned for ham, ble han fylt av vrede.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg for ham eller æret ham, ble Haman full av vrede.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And wha Aman sawe, that Mardocheus bowed not the knee vnto him, ner worshipped him, he was full of indignacion & despyte,
And when Haman sawe that Mordecai bowed not the knee vnto him, nor did reuerence vnto him, then Haman was full of wrath.
And when Haman sawe that Mardocheus bowed not the knee vnto him, nor dyd reuerence vnto hym, he was full of indignation,
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And Haman seeth that Mordecai is not bowing and doing obeisance to him, and Haman is full of fury,
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai did not go down before him and give him honour, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor pay him homage, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai was not bowing or paying homage to him, he was filled with rage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og han hevet ham opp og satte hans sete over alle fyrstene som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for kongen hadde gitt så befaling angående ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3Da sa kongens tjenere, som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
9Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
10Men Haman holdt seg tilbake, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og Zeresh, sin kone.
11Haman fortalte dem om sin rikdoms herlighet, og den store mengden av hans barn, og alt kongen hadde opphøyd ham, og hvordan han var gjort større enn prinsene og kongens tjenere.
12Haman sa dessuten: «Også dronning Ester lot ingen andre enn meg komme med kongen til banketten som hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.»
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
14Da sa Zeresh, hans kone, og alle hans venner til ham: «La det lages en galge som er femti alen høy, og i morgen tal med kongen om at Mordekai kan bli hengt på den. Gå deretter med kongen til banketten i glede.» Dette behaget Haman, og han fikk laget galgen.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele riket til Ahasverus, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si loddet, foran Haman, fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres lover, og de holder ikke kongens lover; derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli værende.
9Om det behager kongen, la det bli skrevet at de skal tilintetgjøres, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til hendene på dem som utfører oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattekammer.
10Kongen tok av seg sin ring og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»
11Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gate, mens han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.»
12Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
13Haman fortalte alt som hadde hendt ham til Sin kone Seresj og alle sine venner. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, foran hvem du har begynt å falle, er av den jødiske ætt, skal du ikke seire over ham, men du vil sikkert falle for ham.»
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre noe slikt i sitt hjerte?»
6Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
7Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
9Og Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: «Se, også galgen femti alen høy, som Haman laget for Mordekai, som snakket godt for kongen, står i Hamans hus.» Da sa kongen: «Heng ham der.»
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
3Kongen spurte: «Hvilken ære og verdighet er blitt vist Mordekai for dette?» Tjenerne som stod hos kongen svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?»
7Haman svarte kongen: «For mannen som kongen ønsker å ære,
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
1Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
7Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
25Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
12Men dronning Vashti nektet å komme ved kongens befaling gjennom hans hoffmenn. Da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
3Alle provinsenes herskere, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn hjalp jødene fordi frykten for Mordekai falt over dem.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry spredte seg gjennom alle provinsene, for denne mannen Mordekai ble stadig større.
5Kongen sa: «Skynd dere å få Haman hit, slik at han kan gjøre som Ester har sagt.» Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
3For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus og stor blant jødene, akseptert av sine mange brødre, søkte det gode for sitt folk, og talte fred til hele sin slekt.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
5og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
10de drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men på byttet la de ikke hånd.
21De dagene mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet døren, sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Dette ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
18På samme måte vil Persias og Medias fruer denne dagen si til alle kongens fyrster som har hørt om dronningens gjerning. Det vil bli mer enn nok forakt og vrede.