Esters bok 9:25
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.
Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
But when the matter came before the king, he ordered by letter that the wicked scheme Haman had devised against the Jews should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Og der hun var gaaen ind for Kongens Ansigt, havde han ladet sige ved Brevet, at hans de onde Anslag, som han havde tænkt mod Jøderne, skulde komme tilbage paa hans Hoved; og de havde hængt ham og hans Sønner paa Træet.
But when ther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
and how Hester wente and spake to the kynge, that thorow letters his wicked deuyce (which he ymagyned agaynst the Iewes) might be turned vpon his awne heade, and how he and his sonnes were hanged on the tre.
And when she came before the King, he commanded by letters, Let this wicked deuise (which he imagined against the Iewes) turne vpon his owne head, and let them hang him and his sonnes on the tree.
But when Esther came before the king, he commaunded by letters that his wicked deuice which he imagined against the Iewes, should be turned vpon his owne head, and that he and his sonnes should be hanged on the tree.
But when [Esther] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
and in her coming in before the king, he said with the letter, `Let his evil device that he devised against the Jews turn back upon his own head,' and they have hanged him and his sons on the tree,
but when `the matter' came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the business was put before the king, he gave orders by letters that the evil design which he had made against the Jews was to be turned against himself; and that he and his sons were to be put to death by hanging.
but when this became known to the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the matter came to the king’s attention, the king gave written orders that Haman’s evil intentions that he had devised against the Jews should fall on his own head. He and his sons were hanged on the gallows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
10de drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men på byttet la de ikke hånd.
11På den dagen ble antallet av dem som ble drept i Susa-borgen fremlagt for kongen.
12Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utslettet fem hundre menn i Susa-borgen, og Hamans ti sønner; hva har de gjort i de øvrige provinsene? Hva er din bønn? Den skal bli innvilget deg; og hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre noe slikt i sitt hjerte?»
6Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
7Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
9Og Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: «Se, også galgen femti alen høy, som Haman laget for Mordekai, som snakket godt for kongen, står i Hamans hus.» Da sa kongen: «Heng ham der.»
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
1Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
4Kongen rakte ut det gyldne septeret mot Ester. Da reiste Ester seg og sto foran kongen,
5og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
22Dette ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
23Da saken ble undersøkt, ble det funnet å være slik, og begge ble hengt på et tre. Det ble skrevet ned i krønikeboken foran kongen.
1Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
2jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
14Da sa Zeresh, hans kone, og alle hans venner til ham: «La det lages en galge som er femti alen høy, og i morgen tal med kongen om at Mordekai kan bli hengt på den. Gå deretter med kongen til banketten i glede.» Dette behaget Haman, og han fikk laget galgen.
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
9Om det behager kongen, la det bli skrevet at de skal tilintetgjøres, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til hendene på dem som utfører oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattekammer.
10Kongen tok av seg sin ring og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
12Da ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt til kongens stattholdere, og til guvernørene over hver provins, og til herskerne over hvert folk i hver provins etter deres skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk; det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Og brevene ble sendt med kurerer til alle kongens provinser, for å tilintetgjøre, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på en dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og ta deres eiendeler som bytte.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele riket til Ahasverus, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si loddet, foran Haman, fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
29Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
4Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten som jeg har forberedt for ham.»
5Kongen sa: «Skynd dere å få Haman hit, slik at han kan gjøre som Ester har sagt.» Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
31for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
32Og Esters befaling bekreftet disse sakenes ord om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
7Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
8Han ga ham også en kopi av skriftet med påbudet som var gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise det til Ester og fortelle henne om det, og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
12Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og han hevet ham opp og satte hans sete over alle fyrstene som var med ham.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»
11I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
12Så fortalte de Mordekai Esters ord.
13Da ba Mordekai dem si til Ester: "Tro ikke at du i kongens hus skal unnslippe mer enn alle de andre jødene.