Ester 9:28
og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by, og disse Purimdager skulle ikke opphøre blant jødene, eller minnet om dem bli borte fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
og at disse dagene skal huskes og holdes levende i alle generasjoner, i hver familie, i hver provins og i hver by; at Purim-dagene aldri skal forsvinne blant jødene, og at deres minne aldri skal gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
These days should be remembered and observed in every generation by every family, in every province, and in every city. And these days of Purim should never cease to be celebrated by the Jews, nor should their memory fade from their descendants.
Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
og at de Dage skulde blive ihukommede og holdte af alle og enhver Slægt, (af) ethvert Frændskab, hvert Landskab og hver Stad, og at de Purims Dage skulde ikke overtrædes iblandt Jøderne, og deres Ihukommelse skulde ikke ophøre fra deres Sæd.
And that the days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that the days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at dagene med Purim ikke skulle opphøre blant jødene, eller minnene om dem gå tapt blant deres etterkommere.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish among their descendants.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at disse dagene av Purim ikke skulle svikte blant jødene, og minnet om dem ikke gå tapt fra deres etterkommere.
Og disse dagene skal huskes og holdes fra kjønn til kjønn, fra slekt til slekt, fra provins til provins, og fra by til by, og disse Purim-dagene skal ikke forsvinne blant jødene, og deres minne skal ikke ta slutt blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
and that these days{H3117} should be remembered{H2142} and kept{H6213} throughout{H1755} every generation,{H1755} every family,{H4940} every province,{H4082} and every city;{H5892} and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674} from among{H8432} the Jews,{H3064} nor the remembrance{H2143} of them perish{H5486} from their seed.{H2233}
And that these days{H3117} should be remembered{H2142}{(H8737)} and kept{H6213}{(H8737)} throughout{H1755} every generation{H1755}, every family{H4940}, every province{H4082}, and every city{H5892}; and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674}{(H8799)} from among{H8432} the Jews{H3064}, nor the memorial{H2143} of them perish{H5486}{(H8799)} from their seed{H2233}.
how yt these dayes are not to be forgotten, but to be kepte of childers children amoge all kynreds in all londes and cities. They are the dayes of Purim, which are not to be ouerslipte amonge the Iewes, and the memoriall of them oughte not to perishe from their sede.
And that these dayes shoulde be remembred, and kept throughout euery generation and euery familie, and euery prouince, and euery citie: euen these daies of Purim should not faile among the Iewes, and the memoriall of them should not perish from their seede.
And that these dayes are to be remembred and to be kept of childers children among al kinredes in all landes and cities: In these dayes of Phurim which are not to be ouerslipt among ye Iewes, and the memoriall of them ought not to perishe from their seede.
And [that] these days [should be] remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and [that] these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
and these days are remembered and kept in every generation and generation, family and family, province and province, and city and city, and these days of Purim do not pass away from the midst of the Jews, and their memorial is not ended from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them [ perish from their seed.
And that those days were to be kept in memory through every generation and every family, in every division of the kingdom and every town, that there might never be a time when these days of Purim would not be kept among the Jews, or when the memory of them would go from the minds of their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
These days were to be remembered and to be celebrated in every generation and in every family, every province, and every city. The Jews were not to fail to observe these days of Purim; the remembrance of them was not to cease among their descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 på den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen holdt de hviledag, og gjorde den til en dag med fest og glede.
18 Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende dagen, og på den fjortende dagen, og på den femtende dagen slappet de av, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19 Derfor gjorde jødene på landsbygda som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sending av matgaver til hverandre.
20 Mordekai skrev disse tingene ned og sendte brev til alle jødene som var i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21 for å fastsette for dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen av samme, hvert år,
22 som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og den måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med festing og glede, og sende matgaver til hverandre, og gi gaver til de fattige.
23 Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
25 Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
27 falt det på jødene å vedta og påta seg det, og for deres etterkommere, og for alle som ble med dem, at de skulle ikke unnlate å feire disse to dagene etter deres bestemmelse, og etter deres fastsatte tid hvert år;
29 Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
30 Og han sendte brev til alle jødene, til de hundre og syvogtyve provinsene i kongeriket Ahasverus, med ord om fred og sannhet,
31 for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
32 Og Esters befaling bekreftet disse sakenes ord om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
12 Da ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt til kongens stattholdere, og til guvernørene over hver provins, og til herskerne over hvert folk i hver provins etter deres skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk; det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13 Og brevene ble sendt med kurerer til alle kongens provinser, for å tilintetgjøre, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på en dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og ta deres eiendeler som bytte.
14 En kopi av skrivelsen for en befaling som skulle gis i hver provins ble kunngjort for alle folk, slik at de skulle være forberedt til den dagen.
11 I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
12 På én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13 En kopi av skrivelsen skulle gis som en lov i hver provins, bekjentgjort for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
1 Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
2 jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
3 Alle provinsenes herskere, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn hjalp jødene fordi frykten for Mordekai falt over dem.
4 For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry spredte seg gjennom alle provinsene, for denne mannen Mordekai ble stadig større.
6 Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele riket til Ahasverus, Mordekais folk.
7 I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si loddet, foran Haman, fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres lover, og de holder ikke kongens lover; derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli værende.
5 og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
8 Skriv også dere for jødene, som dere finner det best, i kongens navn og forsegl det med kongens ring; for skrivelsen som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.»
9 Da ble kongens skrivere tilkalt på den tiden i den tredje måneden, altså måneden Sivan, på den trettende dagen, og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai befalte til jødene, til stattholderne, fyrstene og herskerne i provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i deres skrivemåte og til hvert folk etter deres språk, også til jødene etter deres skrivemåte og språk.
12 Så fortalte de Mordekai Esters ord.
13 Da ba Mordekai dem si til Ester: "Tro ikke at du i kongens hus skal unnslippe mer enn alle de andre jødene.
14 For hvis du helt og holdent tier i denne tid, skal frelse og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om ikke du er kommet til kongedømmet for en tid som denne?"
15 Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16 "Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Også jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg."
2 Alle hans mektige gjerninger og erklæringen om Mordehais storhet, som kongen hadde opphøyet ham til, er de ikke skrevet i krønikeboken til kongene i Medien og Persia?
3 For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus og stor blant jødene, akseptert av sine mange brødre, søkte det gode for sitt folk, og talte fred til hele sin slekt.
1 Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16 Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
17 I hver provins og i hver by, hvor enn kongens bud og dekret nådde, hadde jødene glede og fryd, høytid og god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
4 Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
10 Ester hadde ikke fortalt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke fortelle det.
7 Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
8 Han ga ham også en kopi av skriftet med påbudet som var gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise det til Ester og fortelle henne om det, og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»
18 På samme måte vil Persias og Medias fruer denne dagen si til alle kongens fyrster som har hørt om dronningens gjerning. Det vil bli mer enn nok forakt og vrede.