2 Mosebok 24:14
Han sa til de eldste: «Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Om noen har en sak, kan de gå til dem.»
Han sa til de eldste: «Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Om noen har en sak, kan de gå til dem.»
Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, må gå til dem.
Til de eldste sa han: Bli her og vent på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
Til de eldste sa han: Bli her hos oss på dette stedet til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, får gå til dem.
Han sa til de eldste: 'Vent her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, kan gå til dem.'
Og han sa til de eldste: Vent her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er med dere; dersom noen har noe å ta seg til, la ham komme til dem.
Han sa til de eldste: Vent her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere; den som har saker, kan gå til dem.
Til de eldste sa han: Bli her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak gående, kan gå til dem.
Og han sa til de eldste: Bli her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er hos dere. Hvis noen har en sak, kan han henvende seg til dem.
Han sa til de eldste: «Bli her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aaron og Hur er med dere; om noen har noe de må ordne, kan de henvende seg til dem.»
Og han sa til de eldste: Bli her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er hos dere. Hvis noen har en sak, kan han henvende seg til dem.
Han sa til de eldste: «Vent her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere; hvis noen har et anliggende, kan de henvende seg til dem.»
He said to the elders, "Wait here for us until we return to you. Aaron and Hur are with you; if anyone has a dispute, let them go to them."
Til de eldste sa han: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
Og han sagde til de Ældste: Bliver os her, indtil vi komme tilbage til eder, og see, Aron og Hur ere hos eder, hvo, som haver Sager, maa komme frem for dem.
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur are with you: if any man have any matters to do, let him come unto them.
Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til dere, og se, Aron og Hur er med dere; den som har en sak, kan gå til dem.
And he said to the elders, Wait here for us until we come again to you: and, behold, Aaron and Hur are with you: if any man has any matters to do, let him come to them.
Han sa til de eldste: "Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er med dere. Den som har en sak, kan henvende seg til dem."
Og til de eldste sa han: ‘Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er med dere; den som har saker, kan komme til dem.’
Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er med dere; hvis noen har en sak, la ham komme til dem.
Han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; om noen har en sak, kan han gå til dem.
ad seyde vnto the elders: tarye ye here vntill we come agayne vnto you: And beholde here is Aaron and Hur with you. Yf any man haue any maters to doo, let him come to them
& sayde vnto the elders: Tary ye here, tyll we come to you agayne: beholde, Aaron and Hur are with you, yf eny ma haue a matter to do, let him brynge it vnto them.
And said vnto the Elders, Tary vs here, vntill we come againe vnto you: and beholde, Aaron, and Hur are with you: whosoeuer hath any matters, let him come to them.
And said vnto the elders, Tary ye here vntill we come agayne vnto you: Behold, here is Aaron and Hur with you. If any man haue any matters to do, let hym come to them.
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur [are] with you: if any man have any matters to do, let him come unto them.
He said to the elders, "Wait here for us, until we come again to you. Behold, Aaron and Hur are with you. Whoever is involved in a dispute can go to them."
and unto the elders he hath said, `Abide ye for us in this `place', until that we turn back unto you, and lo, Aaron and Hur `are' with you -- he who hath matters doth come nigh unto them.'
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur are with you: whosoever hath a cause, let him come near unto them.
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur are with you; whosoever hath a cause, let him come near unto them.
And he said to the chiefs, Keep your places here till we come back to you: Aaron and Hur are with you; if anyone has any cause let him go to them.
He said to the elders, "Wait here for us, until we come again to you. Behold, Aaron and Hur are with you. Whoever is involved in a dispute can go to them."
He told the elders,“Wait for us in this place until we return to you. Here are Aaron and Hur with you. Whoever has any matters of dispute can approach them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden.
11Og når Moses holdt oppe hånden, hadde Israel overtaket, men når han senket hånden, hadde Amalek overtaket.
12Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet opp hans hender, én på hver side, og hans hender var støe til solen gikk ned.
12Herren sa til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der. Så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet for å lære dem.»
13Moses stod opp sammen med Josva, hans tjener, og Moses gikk opp på Guds fjell.
27Så sa Herren til Aron: Gå inn i ørkenen for å møte Moses. Og han gikk, og møtte ham på Guds fjell og kysset ham.
28Og Moses fortalte Aron alle Herrens ord som Han hadde sendt ham med, og alle tegnene som Han hadde pålagt ham.
29Og Moses og Aron gikk og samlet alle Israels barns eldste sammen.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
9Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp.
13Og Herren talte til Moses og sa:
31Og Moses ropte på dem, og Aron og alle menighetens ledere kom til ham, og Moses snakket til dem.
24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket skal ikke trenge seg gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke skal bryte ut mot dem.
8Og Moses sa til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren vil befale angående dere.
1Og han sa til Moses: «Kom opp til Herren, du, Aron, Nadab, Abihu og sytti av de eldste i Israel. Dere skal tilbe på avstand.»
2«Moses alene skal tre fram for Herren, men de andre skal ikke komme nær, og folket skal heller ikke gå opp med ham.»
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle lover. Og hele folket svarte med én røst: «Vi vil gjøre alle de ordene som Herren har talt.»
4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han seg, bygde et alter ved foten av fjellet og satte opp tolv pilarer, én for hver av Israels tolv stammer.
1Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg omkring Aron og sa til ham: Stå opp og lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.
23Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg å gjøre det, vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted i fred.
24Moses hørte på sin svigerfars råd, og gjorde alt han sa.
5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
30Moses gikk inn i leiren igjen, han og Israels eldste.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
24Så gikk Moses ut og fortalte folket Herrens ord, og samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt om teltet.
28Moses befalte Eleasar, presten, Josva, sønn av Nun, og de øverste fedrene i Israels stammer om dem,
4Moses kalte på Mishael og Elzafan, sønnene til Uzziel, Arons onkel, og sa til dem: Kom nær, bær deres brødre bort fra helligdommen og ut av leiren.
13Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket. Folket sto foran Moses fra morgen til kveld.
14Da Moses' svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene og hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?
15Moses svarte sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å spørre Gud.
16Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og ledere. Ta dem med til møteteltet, så de kan stå der med deg.
14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og Han sa: Er ikke Aron, levitten din bror? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; og når han ser deg, vil han bli glad i sitt hjerte.
15Og Moses talte til Herren og sa:
21Og han skal stå foran Eleasar, presten, som skal rådslå for ham etter dommen av urim fremfor Herren. På hans ord skal de gå ut, og på hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn med ham, hele menigheten.»
22Og Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, og tok Josva og satte ham foran Eleasar, presten, og foran hele menigheten.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
5Moses brakte deres sak frem for Herren.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
5Herren sa til Moses: Gå foran folket, ta med deg noen av Israels eldste, og staven din som du slo på elven med, ta den i hånden din og gå!
18Så gikk Moses og vendte tilbake til Jetro, svigerfaren sin, og sa til ham: La meg, jeg ber deg, dra tilbake til mine brødre som er i Egypt, og se om de fortsatt lever. Og Jetro sa til Moses: Gå i fred.
27Og Moses gjorde som Herren befalte. De gikk opp til fjellet Hor for øynene av hele menigheten.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
8Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto ved inngangen til sine telt, og så etter Moses til han gikk inn i teltet.
26sto Moses i porten av leiren og sa: Hvem er på Herrens side? La ham komme til meg. Og alle Levis barn samlet seg til ham.
17Som vi fulgte Moses i alt, vil vi også følge deg; bare må Herren din Gud være med deg, slik han var med Moses.
48Og offiserene som var over tusen i hæren, høvdingene for tusen og høvdingene for hundre, kom nær til Moses.