2 Mosebok 34:29
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
When Moses descended from Mount Sinai with the two tablets of the covenant in his hands, he was unaware that his face was radiant because he had spoken with the LORD.
Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
Og det skede, der Mose gik ned af Sinai Bjerg, da havde Mose to Vidnesbyrds Tavler i sin Haand, der han gik ned af Bjerget; og Mose vidste ikke, at Huden paa hans Ansigt skinnede af, at han havde talet med ham.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
And it came to pass, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
And Moses came doune from mount Sinai and the.ij. tables of witnesse in his hande, and yet he wyst not that the skynne of his face shone with beames of his comenynge with him.
Now wha Moses came downe fro mout Sinai, he had the two tables of wytnesse in his hande, & wyst not yt the skynne of his face shyned, because he had talked with him.
So when Moses came downe fro mount Sinai, the two Tables of the Testimonie were in Moses hande, as hee descended from the mount: (nowe Moses wist not that the skinne of his face shone bright, after that God had talked with him.
And when Moyses came downe from mount Sinai, the two tables of testimonie were in Moyses hande: when he came downe from the mount, Moyses wyste not that the skynne of his face shone, whyle he talked with hym.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it cometh to pass, when Moses is coming down from mount Sinai (and the two tables of the testimony `are' in the hand of Moses in his coming down from the mount), that Moses hath not known that the skin of his face hath shone in His speaking with him,
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
Now when Moses came down from Mount Sinai, with the two stones in his hand, he was not conscious that his face was shining because of his talk with God.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
The Radiant Face of Moses Now when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in his hand– when he came down from the mountain, Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Når Aron og alle Israels barn så Moses, og se, hans ansiktshud strålte, ble de redde for å komme nær ham.
31Og Moses ropte på dem, og Aron og alle menighetens ledere kom til ham, og Moses snakket til dem.
32Deretter kom alle Israels barn nær, og han gav dem bud om alt Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.
33Og da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over sitt ansikt.
34Men når Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han av sløret til han kom ut. Og han kom ut og fortalte Israels barn hva som var blitt pålagt ham.
35Og Israels barn så på Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt strålte; og Moses tok sløret over sitt ansikt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
15Og Moses vendte om og gikk ned fra fjellet med de to vitnets steintavler i hånden: Tavlene var skrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre siden var de skrevet.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.
27Og Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for etter dette ords innhold oppretter jeg en pakt med deg og med Israel.
28Og han var der med Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktsordene, de ti bud.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket fjellet i seks dager. På den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
15Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
9Da jeg gikk opp til fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet etter alle ordene som Herren talte med dere på fjellet midt i ilden på forsamlingens dag.
11Det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
19Og det hendte, så snart han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, at Moses' vrede ble heftig, og han kastet tavlene ut av hendene sine og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
4Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på fjellets topp; og Herren kalte Moses opp på fjellets topp, og Moses gikk opp.
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Så vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Herren sa til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der. Så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet for å lære dem.»
9Når Moses gikk inn i teltet, senket skyen seg og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
6Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
4Så hogg Moses to stentavler som de første, og han sto tidlig opp og gikk opp på fjellet Sinai, slik Herren hadde befalt ham, og han tok to stentavler i hånden.
5Og Herren steg ned i skyen, og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
18Og han ga Moses, da han hadde avsluttet sin tale med ham på Sinai-fjellet, to tavler med vitnesbyrd, steintavler, skrevet med Guds finger.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, og ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
2Vær klar om morgenen, og gå tidlig opp på fjellet Sinai, og stå fram for meg på toppen av fjellet.
14Og Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliget folket, og de vasket klærne sine.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte folkets ord til Herren.
25Så Moses gikk ned til folket og talte til dem.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto nederst ved fjellet.
35Og Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.