Esekiel 11:15
Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
Menneskesønn, dine brødre — dine egne brødre, dine slektninger — ja, hele Israels hus i sin helhet, det er dem som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere langt borte fra Herren! Til oss er dette landet gitt til eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, dine egne slektninger, hele Israels hus, de som bor i Jerusalem, sier: 'Hold dere unna Herren! Dette landet er vår arv.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, mennene av din slekt, og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Hold dere unna HERREN; til oss er dette landet gitt i eie.’»
Du menneskesønn, dine brødre, slektninger og hele Israels hus er dem som bor i Jerusalem og har sagt: 'Hold dere langt borte fra Herren; dette landet er gitt til oss som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt om: 'Hold dere unna Herren, dette landet ble gitt til oss som arv.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
«Sønn av menneske, dine brødre – faktisk dine egne slektninger og hele Israels hus – er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere borte fra Herren, for denne jorden har vi fått i besittelse.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre og hele Israels hus har sagt til dem: Trekk dere bort fra Herren, for landet er gitt til oss som eiendom.
'Son of man, your brothers, your brothers—those close to you by kinship, and the entire house of Israel—are the ones to whom the inhabitants of Jerusalem have said, "Keep away from the Lord; this land has been given to us as a possession."
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, de om hvem Jerusalems innbyggere sier: 'Hold dere borte fra Herren, til oss er landet gitt for eiendom.'
Du Menneskesøn! dine Brødre, dine Brødre, dine næste Slægtninger, og alt Israels Huus, (ja) det altsammen, ere de, til hvilke de, som boe i Jerusalem, sagde: Farer langt bort fra Herren! os er dette Land givet til Eiendom.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: «Bort fra Herren, dette landet er gitt til oss som eiendom.»
Son of man, your brethren, even your brethren, the men of your kindred, and all the house of Israel entirely, are they to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get far away from the LORD: to us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, alle sammen, er de til hvem Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere langt unna Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.
'Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere borte fra Herren;
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine frender, hele Israels hus, de er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: 'Hold dere borte fra Herren; oss er dette land gitt som eiendom.'
Menneskesønn, dine landsmenn, dine slektninger, og alle Israels barn, alle sammen, er de som folket i Jerusalem har sagt til: Gå langt fra Herren; dette landet er gitt oss som arv:
Son{H1121} of man,{H120} thy brethren,{H251} even thy brethren,{H251} the men{H582} of thy kindred,{H1353} and all the house{H1004} of Israel,{H3478} all of them, [are they] unto whom the inhabitants{H3427} of Jerusalem{H3389} have said,{H559} Get you far{H7368} from Jehovah;{H3068} unto us is this land{H776} given{H5414} for a possession.{H4181}
Son{H1121} of man{H120}, thy brethren{H251}, even thy brethren{H251}, the men{H582} of thy kindred{H1353}, and all the house{H1004} of Israel{H3478} wholly, are they unto whom the inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389} have said{H559}{(H8804)}, Get you far{H7368}{(H8798)} from the LORD{H3068}: unto us is this land{H776} given{H5414}{(H8738)} in possession{H4181}.
Thou sonne of man: Thy brethren, thy kynsfolke, & ye whole house of Iuda, which dwell at Ierusalem, saye: They be gone farre from the LORDE, but the londe is geuen vs in possession.
Sonne of man, thy brethren, euen thy brethren, the men of thy kindred, & all the house of Israel, wholy are they vnto whome the inhabitants of Ierusalem haue said, Depart ye farre from the Lord: for the lande is giuen vs in possession.
Thou sonne of man, thy brethren euen thy brethren, the men of thy kinrede, and all the house of Israel, wholly are they vnto whom the inhabitauntes of Hierusalem haue sayde withdrawe ye farre from the Lorde, for the lande is geuen vs in possession.
Son of man, thy brethren, [even] thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, [are] they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Yahweh; to us is this land given for a possession.
`Son of man, thy brethren, thy brethren, men of thy kindred, and all the house of Israel -- all of it, `are' they to whom inhabitants of Jerusalem have said, Keep far off from Jehovah;
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, `are they' unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, [are they] unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, your countrymen, your relations, and all the children of Israel, all of them, are those to whom the people of Jerusalem have said, Go far from the Lord; this land is given to us for a heritage:
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Go far away from Yahweh. This land has been given to us for a possession.
“Son of man, your brothers, your relatives, and the whole house of Israel, all of them are those to whom the inhabitants of Jerusalem have said,‘They have gone far away from the LORD; to us this land has been given as a possession.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
23 Og Herrens ord kom til meg og sa:
24 Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land sier: Abraham var én, og han fikk landet i arv; men vi er mange! Landet er gitt oss som arv.
25 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser med blodet, løfter øynene mot avgudene deres og utøser blod; skal dere eie landet?
26 Dere stoler på sverdet deres, gjør avskyelige handlinger, hver av dere forurenser sin nestes kone; skal dere eie landet?
16 Derfor si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg har kastet dem langt bort blant folkene og spredt dem blant landene, skal jeg være en helligdom for dem i landene hvor de har kommet.
17 Derfor si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene, hente dere fra landene hvor dere er spredd, og gi dere Israels land.
18 Og de skal komme dit, og de skal fjerne alle de avskyelige ting derfra og alle dets motbydelige handlinger.
12 Ja, jeg vil la folk vandre over dere, som er mitt folk Israel, og de skal eie dere, og dere skal være deres arv, og aldri mer berøve dem mennesker.
13 Så sier Herren Gud: Fordi mennesker sier om dere: Landet som fortærer mennesker og berøver nasjonene deres, har vært dere.
30 Og du, menneskesønn, ditt folks barn snakker mot deg ved veggene og i dørene til husene, og en snakker til en annen, hver til sin bror, og sier: Kom, jeg ber dere, og hør hva ordet fra Herren er.
1 Også du, menneskesønn, profeter til Israels fjell, og si: Hør Herrens ord, dere Israels fjell.
2 Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt mot dere: Aha! De gamle høydene er blitt vår eiendom.
3 Derfor, profeter og si: Så sier Herren Gud: Fordi de har gjort dere øde og svelget dere opp fra alle kanter, så dere kunne bli en eiendom for resten av folkeslagene, og dere ble omtalt med spotteord og vanære blant folkene.
10 Fordi du har sagt: 'Disse to nasjonene og disse to landene skal bli mine, og vi skal innta dem,' selv om Herren var der,
17 Herrens ord kom til meg og sa:
14 Så sier Herren mot alle mine onde naboer som rører ved den arv som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke opp Judas hus fra dem.
9 Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
10 Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette budskapet handler om fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.
5 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, i min sjalusies ild har jeg talt mot de gjenværende folkeslagene, og mot hele Edom, som med glede i hjertet og med foraktfullt sinn har gjort mitt land til eiendom for seg for å plyndre og utvide det.
11 På den dagen da du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede førte bort hans styrker, og fremmede gikk inn i hans porter og kastet lodd over Jerusalem, var du også som en av dem.
11 Så Israels hus ikke skal forville seg fra meg mer og ikke bli skitnet til mer ved alle sine overgrep, men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
11 Så sa han til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus; de sier: Våre knokler er tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret for vår del.
2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og tal profetisk mot de hellige steder, og profeter mot Israels land,
25 Så sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og er helliget blant dem for øynene til nasjonene, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.
15 Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
15 Og jeg vil kaste dere ut av mitt syn, som jeg kastet ut alle deres brødre, hele Efraims slekt.
11 Denne byen skal ikke være deres gryte, og dere skal ikke være kjøttet i dens midte. Jeg vil dømme dere ved grensen av Israel.
18 I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen ut av landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arvelodd.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg.
16 Videre kom Herrens ord til meg, og sa:
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sine veier og ved sine gjerninger, deres veier var for meg lik urenheten til en kvinne i sin månedlige renselse.
3 De sier: Det er ikke nær; la oss bygge hus. Byen er gryten, og vi er kjøttet.
4 Profetér derfor mot dem, profetér, menneskesønn.
5 Så jeg kan fange Israels hus i deres eget hjerte, fordi de alle har vendt seg bort fra meg gjennom sine avguder.
8 Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har gjort urett, sier Herren Gud.
3 Derfor, menneskesønn, gjør i stand det du trenger for å dra i landflyktighet, og dra bort om dagen for deres øyne. Dra bort fra ditt sted til et annet sted for deres øyne. Kanskje de vil legge merke til det, selv om de er et opprørsk hus.
1 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
2 Menneskesønn, la Jerusalem få kjennskap til sine avskyeligheter,
11 Se hvordan de gjengjelder oss, ved å komme for å jage oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
17 Samle dine eiendeler ut fra landet, du som bor i festningen.
4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
13 Din rikdom og dine skatter vil jeg gi til plyndring uten betaling, på grunn av alle dine synder, ja, innenfor alle dine grenser.
12 Og Herren har ført menneskene langt bort, og ensomheten er stor i landet.
11 For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
4 Og du vil bli frarøvet din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
15 Slik du gledet deg over Israels hus' arv da det ble øde, slik vil jeg gjøre mot deg. Du skal bli øde, Seir-fjellet og hele Edom, alle sammen. Da skal de forstå at jeg er Herren.
11 For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
4 På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.