Esekiel 37:11
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus; de sier: Våre knokler er tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret for vår del.
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus; de sier: Våre knokler er tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret for vår del.
Han sa til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er tapt, vi er avskåret.
Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.
Da sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er tørket ut, vårt håp er tapt, vi er avskåret.
Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels folk. Se, de sier: Våre bein er blitt tørre, vårt håp er borte; vi er fortapt.'
Da sa Han til meg, Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus: se, de sier, Våre knokler er tørre, og vårt håp er tapt: vi er skilt fra oss.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. De sier: Våre bein har tørket opp, vårt håp er borte, vi er avskåret.'
Så sa Han til meg: Menneskesønn, disse beinene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp har gått tapt, vi er avskåret.
Han sa til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket ut, og vårt håp er borte, vi er helt avskåret.
Deretter sa han til meg: «Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre bein er uttørkede, og vårt håp er tapt; vi er fullstendig avskåret!'»
Han sa til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket ut, og vårt håp er borte, vi er helt avskåret.
Så sa han til meg: "Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre ben er tørket opp, vårt håp er gått tapt; vi er avskåret.'"
Then He said to me, 'Son of man, these bones are the whole house of Israel. They say, “Our bones are dried up, our hope is gone, and we are cut off.”'
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. De sier: Våre ben er tørket opp, og vårt håp er gått tapt. Vi er fullstendig avskåret.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! disse Been, de ere alt Israels Huus; see, de sige: Vore Been ere blevne tørre, og vor Forhaabning er borte, vi ere afhugne.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried, and our hope is lost: we are cut off for our parts.
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp er tapt; vi er avskåret.
Then he said to me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried, and our hope is lost: we are cut off.
Da sa han til meg: Menneskesønn, disse bein er hele Israels hus: se, de sier: Våre bein er uttørrede, vårt håp er gått til grunne; vi er fullstendig avskåret.
Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Vår ben er tørre, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret fra alt.
Da sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket opp, og vårt håp er borte; vi er helt avskåret.
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er uttørket, vårt håp er borte; vi er fullstendig avskåret.
Morouer, he sayde vnto me: Thou sonne of man, these bones are the whole house of Israel. Beholde, they saye: oure bones are dryed vp, oure hope is gone, we are clene cut of.
Then he sayd vnto me, Sonne of man, these bones are the whole house of Israel. Behold, they say, Our bones are dried, and our hope is gone, and we are cleane cut off.
Moreouer he said vnto me: Thou sonne of man, these bones are the whole house of Israel: Behold, they say, Our bones are dryed vp, our hope is gone, and we are cleane cut of.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried, and our hope is lost: we are cut off for our parts.
Then he said to me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
And He saith unto me, `Son of man, these bones are the whole house of Israel; lo, they are saying: Dried up have our bones, And perished hath our hope, We have been cut off by ourselves.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
Then he said to me, Son of man, these bones are all the children of Israel: and see, they are saying, Our bones have become dry our hope is gone, we are cut off completely.
Then he said to me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
Then he said to me,“Son of man, these bones are all the house of Israel. Look, they are saying,‘Our bones are dry, our hope has perished; we are cut off.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens hånd var over meg, og i Herrens ånd førte han meg ut og satte meg midt i dalen som var full av knokler.
2Han førte meg omkring dem, og se, det var veldig mange på dalens bunn, og se, de var svært tørre.
3Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knokler bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
4Så sa han til meg: Profetér over disse knoklene, og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord.
5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg vil føre ånd inn i dere, så dere blir levende.
6Jeg vil legge sener på dere, føre kjøtt over dere, dekke dere med hud og gi dere ånd; og dere skal bli levende, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
7Så profeterte jeg som jeg ble befalt, og mens jeg profeterte, hørte jeg en lyd, og se, det begynte å bevege seg, og knoklene kom sammen, knokkel til knokkel.
8Og jeg så, se, på dem kom sener og kjøtt vokste frem, og hud dekket dem ovenfra; men det var ingen ånd i dem.
9Så sa han til meg: Profetér til vinden, profetér, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vinder, du ånd, og blås på disse drepte, så de blir levende.
10Så profeterte jeg som han befalte meg, og ånden kom i dem, de ble levende og reiste seg opp på sine føtter – en meget stor hær.
12Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og føre dere opp fra gravene og bringe dere til Israels land.
13Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra gravene, mitt folk.
14Og jeg vil gi min ånd i dere, og dere skal bli levende, og jeg vil gi dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt det og gjort det, sier Herren.
15Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
10Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Slik sier dere: Hvis våre overtredelser og synder er over oss, og vi visner bort i dem, hvordan skal vi da leve?
7Våre bein er spredt ved gravens åpning, som når en kutter og kløver ved på jorden.
4Profetér derfor mot dem, profetér, menneskesønn.
5Og Herrens Ånd kom over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus, og jeg vet hva som kommer inn i deres sinn.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
14Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
15Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: Synet han ser er for mange dager frem, og han profeterer om tider som er langt borte.
21Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil samle Israels barn fra de folkene de har vært blant, og samle dem fra alle kanter, og føre dem til deres eget land.
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med dine øyne, og hør med dine ører, og gi akt på alt det jeg skal vise deg, for du er ført hit for at jeg skal vise deg det. Fortell alt du ser til Israels hus.
17Derfor si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene, hente dere fra landene hvor dere er spredd, og gi dere Israels land.
11Og gå, kom til de bortførte, til barna av ditt folk, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ikke.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
11Og Herrens ord kom til meg, og sa,
1På den tiden, sier Herren, skal de hente ut knoklene av Judas konger, og knoklene av hans fyrster, og knoklene av prestene, og knoklene av profetene, og knoklene av Jerusalems innbyggere, fra deres graver.
17Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vokter for Israels hus. Hør derfor ordet fra min munn, og advar dem fra meg.
1Også du, menneskesønn, profeter til Israels fjell, og si: Hør Herrens ord, dere Israels fjell.
11Så Israels hus ikke skal forville seg fra meg mer og ikke bli skitnet til mer ved alle sine overgrep, men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Herrens ord kom igjen til meg og sa:
21Herrens ord kom også til meg og sa,
22Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land, som sier: Dagene drar ut, og hvert syn slår feil?
1Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»
1Herrens ord kom også til meg og sa,
2Menneskesønn, du bor midt iblant et opprørsk hus. De har øyne til å se, men ser ikke; de har ører til å høre, men hører ikke. For de er et opprørsk hus.
4Derfor, dere Israels fjell, hør Herrens Guds ord: Så sier Herren Gud til fjellene og åsene, til elvene og dalene, til de øde ruinene og til de forlatte byene som har blitt til bytte og spott for resten av folkeslagene rundt om.
11Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
18Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og tal profetisk mot de hellige steder, og profeter mot Israels land,
25Så sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og er helliget blant dem for øynene til nasjonene, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.
7Så du, menneskesønn, jeg har gjort deg til vekter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.
7Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt i dens midte, de er kjøttet og byen er gryten. Men jeg vil føre dere ut av dens midte.
12Da sa han til meg: Menneskesønn, har du sett hva Israels hus' eldste gjør i mørket, hver mann i kamrene for sine bilder? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt jorden.
31Kast bort fra dere alle deres overtredelser som dere har syndet med; og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd: for hvorfor vil dere dø, Israels hus?
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
17Herrens ord kom til meg og sa: