Esekiel 11:13
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, falt Pelatja, sønn av Benaja, død om. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot bakken og ropte høyt: «Å, Herre Gud, vil du virkelig utrydde hele resten av Israel?'''
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatiah, sønn av Benaiah, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst og sa: «Å, Herre Gud! Vil du gjøre en fullstendig undergang av resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt ned på ansiktet og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud, vil du fullstendig utslette det gjenværende av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på ansiktet og ropte høyt: 'Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde resten av Israel?'
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du utslette hele Israels rest?»
Now it came to pass, while I was prophesying, that Pelatiah son of Benaiah died. Then I fell face down and cried out with a loud voice, saying, 'Alas, Lord God! Will You completely destroy the remnant of Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud! Vil du gjøre en ende på hele resten av Israel?'
Og det skede, der jeg spaaede, da døde Pelatja, Benajas Søn; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte med høi Røst og sagde: Ak, Herre Herre! vil du aldeles gjøre en Ende med det Overblevne af Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then I fell down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! will you make a complete end of the remnant of Israel?
Det skjedde, mens jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da kastet jeg meg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: Å Herre Gud, vil du gjøre ende på resten av Israel?
Mens jeg sa disse tingene, kom døden til Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy stemme og sa: Å, Herre! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
And it came to pass, when I prophesied,{H5012} that Pelatiah{H6410} the son{H1121} of Benaiah{H1141} died.{H4191} Then fell I down{H5307} upon my face,{H6440} and cried{H2199} with a loud{H1419} voice,{H6963} and said,{H559} Ah{H162} Lord{H136} Jehovah!{H3069} wilt thou make{H6213} a full end{H3617} of the remnant{H7611} of Israel?{H3478}
And it came to pass, when I prophesied{H5012}{(H8736)}, that Pelatiah{H6410} the son{H1121} of Benaiah{H1141} died{H4191}{(H8804)}. Then fell I down{H5307}{(H8799)} upon my face{H6440}, and cried{H2199}{(H8799)} with a loud{H1419} voice{H6963}, and said{H559}{(H8799)}, Ah{H162} Lord{H136} GOD{H3069}! wilt thou make{H6213}{(H8802)} a full end{H3617} of the remnant{H7611} of Israel{H3478}?
Now when I preached, Pheltias the sonne of Banias dyed. Then fell I downe vpo my face, & cried with a loude voyce: O LORDE God, wilt thou then vterly destroye all the remnaunt in Israel?
And when I prophesied, Pelatiah the sonne of Benaiah dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, and saide, Ah Lorde God, wilt thou then vtterly destroy all the remnant of Israel?
Nowe when I prophecied, Pheltiah the sonne of Banaiahu dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, saying, Ah Lorde God, wylt thou then vtterly destroy all the remnaunt in Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
And it cometh to pass, at my prophesying, that Pelatiah son of Benaiah is dying, and I fall on my face, and cry -- a loud voice -- and say, `Ah, Lord Jehovah, an end Thou art making of the remnant of Israel.'
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Now while I was saying these things, death came to Pelatiah, the son of Benaiah. Then falling down on my face and crying out with a loud voice, I said, Ah, Lord! will you put an end to all the rest of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
Now, while I was prophesying, Pelatiah son of Benaiah died. Then I threw myself face down and cried out with a loud voice,“Alas, Sovereign LORD! You are completely wiping out the remnant of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
8 Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?
9 Han sa til meg: Synden til Israels og Judas hus er ekstremt stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av fordervelse. For de sier: «Herren har forlatt jorden, og Herren ser det ikke.»
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Ånden løftet meg opp og førte meg til østre porten av Herrens hus, som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det 25 menn, blant dem så jeg Ja'azanja, sønn av Azur, og Pelatja, sønn av Benaia, lederne for folket.
11 Så sa han til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus; de sier: Våre knokler er tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret for vår del.
1 Og det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa,
13 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, heller ikke skal dere ha hungersnød; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og tal profetisk mot de hellige steder, og profeter mot Israels land,
17 Herrens ord kom også til meg og sa,
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
15 Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
26 Herrens ord kom også til meg og sa,
11 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
21 Herrens ord kom også til meg og sa,
17 Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
1 Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
15 Også Herrens ord kom til meg, og sa:
20 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
12 Dere skal vite at jeg er Herren, for dere har ikke fulgt mine lover eller holdt mine forskrifter, men har handlet etter skikkene til folkene rundt dere.
8 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa,
16 Hør nå Herrens ord: Du sier, Profeter ikke mot Israel, og gå ikke imot Isaks hus.
8 Da kom Herrens ord til meg og sa:
16 Og det skjedde ved slutten av syv dager at Herrens ord kom til meg, og sa:
23 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom også til meg og sa,
1 Herrens hånd var over meg, og i Herrens ånd førte han meg ut og satte meg midt i dalen som var full av knokler.
20 Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
4 Profetér derfor mot dem, profetér, menneskesønn.
5 Og Herrens Ånd kom over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus, og jeg vet hva som kommer inn i deres sinn.
16 Profetene i Israel, som profeterer om Jerusalem og ser fredsvisjoner for henne, selv om det ikke er noen fred, sier Herren Gud.
21 Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er slått.
1 Hør dette ordet som jeg bærer fram mot dere, nemlig en klagesang, Israels hus.
3 Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som synet jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.
11 Så sier Herren Gud: Klapp med hånden, stamp med foten, og si: Ve over alle de onde avskyelighetene i Israels hus! For de skal falle ved sverdet, ved hungersnød og ved pest.
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv, som sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd:
12 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
17 Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
9 Mitt hjerte er knust i meg på grunn av profetene; alle mine bein rister; jeg er som en drukken mann og som en som er overvunnet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.
1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, at mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, falt Herrens Guds hånd over meg der.
7 Så profeterte jeg som jeg ble befalt, og mens jeg profeterte, hørte jeg en lyd, og se, det begynte å bevege seg, og knoklene kom sammen, knokkel til knokkel.
23 Herrens ord kom til meg og sa:
16 Videre kom Herrens ord til meg, og sa:
10 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
27 Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i redsel, og folket i landet skal være i forferdelse. Jeg vil handle med dem etter deres vei, og dømme dem etter deres fortjenester. Og de skal vite at jeg er Herren.
11 Og gå, kom til de bortførte, til barna av ditt folk, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ikke.