Esekiel 36:8
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for snart skal de komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for snart skal de komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de står nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte skudd og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart på vei.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte fram deres grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart tilbake.
Men dere, Israels fjellområde, skal blomstre og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart vende tilbake.
Men dere, fjell i Israel, skal skyte grener og bære frukt til mitt folk, Israel; for de er nær til å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte greinene deres igjen og bære frukt for mitt folk Israel; for de kommer snart.
Men dere, Israels fjell, skal bære grener og gi frukt til mitt folk Israel, for deres hjemkomst nærmer seg.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
«Men dere, Israels fjell, skal la deres grener skyte opp og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær og er i ferd med å komme.»
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt til mitt folk Israel, for de er nær ved å komme tilbake.
But you, mountains of Israel, will yield your branches and bear your fruit for my people Israel, because they are about to come home.
Men dere, Israels fjell, skal gi grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de skal snart komme hjem.
Men I, Israels Bjerge! skulle give eders Grene (igjen) og bære eders Frugt for mit Folk Israel; thi de nærme sig at komme.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are at hand to come.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
But you, O mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are near to come.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte ut grener, og bære frukt for mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
Og dere, Israels fjell, skal dere bære grener og bære frukt for mitt folk Israel, for snart kommer de.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte greiner og bære frukt til mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart komme.
And as for you (o mountaynes of Israel) ye shall shute out youre braunches, and bringe forth youre frute to my people of Israel, for it is harde by, that it wil come.
But you, O mountaines of Israel, yee shall shoote forth your branches, and bring foorth your fruite to my people of Israel: for they are ready to come.
But you, O mountaynes of Israel, ye shall shoote out your braunches, and bring foorth your fruite to my people of Israel: for they are at hande to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are at hand to come.
But you, mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
And ye, O mountains of Israel, Your branch ye give out, and your fruits ye bear for My people Israel, For they have drawn near to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
But you, O mountains of Israel, will put out your branches and give your fruit to my people Israel; for they are ready to come.
But you, mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
“‘But you, mountains of Israel, will grow your branches, and bear your fruit for my people Israel; for they will arrive soon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For se, jeg er med dere, og jeg vil vende meg til dere, og dere skal dyrkes og sås til.
4Derfor, dere Israels fjell, hør Herrens Guds ord: Så sier Herren Gud til fjellene og åsene, til elvene og dalene, til de øde ruinene og til de forlatte byene som har blitt til bytte og spott for resten av folkeslagene rundt om.
1Også du, menneskesønn, profeter til Israels fjell, og si: Hør Herrens ord, dere Israels fjell.
8Etter mange dager skal du bli kalt til tjeneste. I de siste årene skal du komme til landet, som er gjenoppbygget fra sverdet og samlet fra mange folk til Israels fjell, som hadde vært en ødemark. Men de er ført ut fra folkene, og de skal alle bo trygt.
9Du vil dra opp som en storm, som en sky for å dekke landet, du med hele din hær og mange folk med deg.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra den høyeste greinen av det høye sedertreet og plante det. Jeg vil ta fra toppen av dens unge kvister en myk kvist og plante den på et høyt og ruvende fjell.
23På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt, og bli et vakkert sedertre. Under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har lagt det høye tre lavt, har hevet det lave treet, tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å spire. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
6I dagene som kommer, skal Jakob slå rot, Israel skal blomstre og skyte skudd og fylle jordens overflate med frukt.
27Markens trær skal bære frukt, og jorden skal gi sin avling, og de skal bo trygt i sitt land. De skal vite at jeg er Herren, når jeg bryter åkets bånd og frir dem ut av hånden på dem som utnyttet dem.
5Du skal enda plante vinranker på Samarias fjell; planterene skal plante og nyte fruktene.
13Se, dager kommer, sier Herren, da pløyeren skal nå igjen høsteren og den som tråkker druene, den som sår. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydene skal smelte.
14Jeg vil føre tilbake fangenskapet til mitt folk Israel, og de skal bygge de ødelagte byene og bo i dem. De skal plante vingårder og drikke vinen derfra. De skal også anlegge hager og spise frukten fra dem.
15Jeg vil plante dem på deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp fra deres land som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
12For dere skal gå ut med glede og bli ledet fram i fred; fjellene og åsene skal juble foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, slik at den kunne bære greiner og bære frukt, og bli en god vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke dra opp dens røtter, og kutte dens frukt så den visner? Den skal visne med alle sine blader. Det skal skje uten stor makt eller mange folk til å dra den opp med røttene.
6Profeter derfor om Israels land, og si til fjellene og åsene, til elvene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min sjalusi og min vrede, fordi dere har båret folkene skam.
7Derfor sier Herren Gud: Jeg har løftet min hånd, sannelig, de folkene som er rundt dere skal bære sin egen skam.
2På den dagen skal Herrens gren være vakker og strålende, og jordens frukt skal være ypperlig og praktfull for dem som har unnsluppet av Israel.
30Jeg vil formere frukten på trærne og det som jorden gir, så dere ikke lenger skal bære skammen av hungersnød blant folkeslagene.
12For såkornet skal være fredelig; vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin avling, og himmelen skal gi sin dugg. Og jeg vil gi dette folks rest alt dette i arv.
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Israels fjell, og profeter mot dem.
3Og si: Israels fjell, hør Herrens Guds ord. Så sier Herren Gud til fjellene, til høydene, til elvene og til dalene: Se, jeg, ja, jeg skal bringe et sverd over dere, og jeg vil ødelegge deres offerhauger.
21Ditt folk skal være rettferdige alle sammen; de skal arve landet for evig, en grein av min beplantning, et verk av mine hender, for at jeg skal bli herliggjort.
34Og det øde landet skal dyrkes, som var en ørken i alles øyne som gikk forbi.
35Og de skal si: Dette landet som var øde er blitt som Edens hage, og de øde, forlatte og nedrevne byene er blitt befestet og bebodd.
29Jeg vil reise opp for dem en plante til berømmelse, og de skal ikke lenger slukes av hungersnød i landet eller bære folkeslagenes skam mer.
11Jeg vil multiplisere mennesker og dyr på dere, de skal vokse og bringe frukt, og jeg vil gjøre det bedre for dere enn i begynnelsen, og dere skal vite at jeg er Herren.
12Ja, jeg vil la folk vandre over dere, som er mitt folk Israel, og de skal eie dere, og dere skal være deres arv, og aldri mer berøve dem mennesker.
17Til jeg kommer og tar dere bort til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder.
12Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og føre dere opp fra gravene og bringe dere til Israels land.
16Du vil dra opp mot mitt folk Israel, som en sky som dekker landet. Det vil skje i de siste dager, og jeg vil føre deg mot mitt land, for da skal folkene kjenne meg når jeg viser min hellighet gjennom deg, Gog, foran deres øyne.
25Så sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og er helliget blant dem for øynene til nasjonene, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.
13Jeg vil føre dem ut fra folkeslagene, samle dem fra landene og bringe dem til sitt eget land. Jeg vil røkter dem på Israels fjell, ved bekkene og på alle de beboede stedene i landet.
6Hans grener skal bre seg ut, hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
7De som bor under hans skygge skal vende tilbake, de skal gi liv som kornet og blomstre som vinstokken. Minne om ham skal være som Libanons vin.
31Den rest som er unnsluppet av Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
9Jeg vil frembringe et avkom fra Jakob, og fra Juda, en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
2Den skal blomstre rikelig og glede seg, ja, med jubel og sang: Libanons herlighet skal gis til den, og Karmel og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds herlighet.
16Det skal være en håndfull korn i landet på fjelltoppene; frukten derav skal svaie som Libanon, og innbyggerne i byen skal blomstre som gresset på jorden.
13På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
22Vær ikke redde, dere dyrene på markene, for markenes beiter springer fram, for trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.
14De skal fortsatt bære frukt i høy alder; de skal være friske og frodige;
5For før høsten, når knoppen er fullkommen, og den sure druen modnes i blomsten, skal han både kutte av greinene med beskjæringskniver og ta bort og kutte ned rankene.
6Som daler som brer seg ut, som hager ved elvenes bredder, som aloestrær som Herren har plantet, som sedertre ved vannene.
30Og resten som er unnsluppet av Judas hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyde og strømme til Herrens godhet, for korn, og for vin, og for olje, og for ungdyrene av flokken og buskapen; deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke sørge mer.
16Videre kom Herrens ord til meg, og sa: