1 Mosebok 15:5
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte Han Abram ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem." Og Han sa til ham: "Så mange skal din ætt bli."
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
He took him outside and said, "Look up at the sky and count the stars, if you are able to count them." Then He added, "So will your descendants be."
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Og han førte ham ud udenfor, og sagde: Kjære, see til Himmelen og tæl Stjernerne, om du kan tælle dem; og han sagde til ham: Saa skal din Afkom vorde.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
And he brought him outside, and said, Look now toward heaven, and count the stars, if you are able to number them: and he said to him, So shall your offspring be.
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
And he brought him forth{H3318} abroad,{H2351} and said,{H559} Look{H5027} now toward heaven,{H8064} and number{H5608} the stars,{H3556} if thou be able{H3201} to number{H5608} them: and he said{H559} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him forth{H3318}{(H8686)} abroad{H2351}, and said{H559}{(H8799)}, Look{H5027}{(H8685)} now toward heaven{H8064}, and tell{H5608}{(H8798)} the stars{H3556}, if thou be able{H3201}{(H8799)} to number{H5608}{(H8800)} them: and he said{H559}{(H8799)} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
And he bad him go forth, and sayde: Loke vp vnto heauen, and tell ye starres: Canst thou nombre them? And he sayde vnto him: Euen so shal thy sede be.
Moreouer he brought him forth and said, Looke vp nowe vnto heauen, and tell ye starres, if thou be able to number them: and he said vnto him, So shall thy seede be.
And he brought hym out, and sayde: loke vp vnto heauen, and tell the starres, if thou be able to number them. And he sayde vnto hym: euen so shall thy seede be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;' and He saith to him, `Thus is thy seed.'
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he took him out into the open air, and said to him, Let your eyes be lifted to heaven, and see if the stars may be numbered; even so will your seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
The LORD took him outside and said,“Gaze into the sky and count the stars– if you are able to count them!” Then he said to him,“So will your descendants be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Frykt ikke, Abram; Jeg er ditt skjold og din veldig store belønning.
2 Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og arvingen til mitt hus er denne Eliezer fra Damaskus?
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.
4 Og se, Herrens ord kom til ham og sa: Denne skal ikke være din arving; men en som skal komme ut av ditt eget indre skal bli din arving.
14 Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå dine øyne og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.
15 For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.
16 Og jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden, slik at hvis en mann kan telle støvet på jorden, vil også din ætt kunne telles.
17 Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."
17 så vil jeg velsigne deg rikelig og mangfoldiggjøre din ætt som himmelens stjerner og som sanden ved havets bredd. Og din ætt skal innta porten til sine fiender.
18 Og i din ætt skal alle jordens nasjoner bli velsignet, fordi du lød min røst.
3 Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet.
6 Og han trodde på Herren, og han regnet det som rettferdighet for ham.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.
8 Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
13 Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Det landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt.
14 Din ætt skal bli som jordens støv, og du skal spre deg mot vest og øst, nord og sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
19 Men Gud sa: Jo, Sara din hustru skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
4 Se, jeg har inngått min pakt med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
5 Og ditt navn skal ikke mer kalles Abram, men ditt navn skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
6 Og jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre nasjoner av deg, og konger skal utgå fra deg.
10 Herrens engel sa videre til henne: Jeg vil gjøre din ætt meget tallrik, så den ikke kan telles.
18 Siden Abraham skal bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham.
4 Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.
12 Du sa: Jeg vil visselig gjøre deg vel, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
11 Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. En nasjon og en forsamling av nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg."
2 Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og vil gjøre deg overmåte tallrik.
9 Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom generasjonene.
1 Herren sa til Abram: Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg skal vise deg.
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, så du skal bli en velsignelse.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke plage deg for guttens og din trellkvinnes skyld. Hør på alt Sara sier til deg, for i Isak skal din ætt bli kalt.
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil mangfoldiggjøre deres ætt som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi din ætt, og de skal eie det for alltid.
25 Du skal også vite at ditt avkom skal bli stort, og dine etterkommere som gresset på jorden.
7 Herren viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.