1 Mosebok 15:8
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?
Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
Da sa han: Herre, Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
But Abram said, "Lord GOD, how can I know that I will possess it?"
Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
Da sagde han: Herre, Herre, hvorpaa skal jeg kjende, at jeg skal eie det?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eiendom?
And he said, Lord GOD, how shall I know that I shall inherit it?
Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
Abram sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
And he said,{H559} O Lord{H136} Jehovah,{H136} whereby{H4100} shall I know{H3045} that I shall inherit it?{H3423}
And he said{H559}{(H8799)}, Lord{H136} GOD{H3069}, whereby{H4100} shall I know{H3045}{(H8799)} that I shall inherit it{H3423}{(H8799)}?
And he sayde: LORde God whereby shall I knowe that I shall possesse it?
But Abram sayde: LORDE LORDE, Wherby shall I knowe, that I shall possesse it?
And he said, O Lord God, whereby shall I knowe that I shall inherite it?
And he sayde: Lorde God wherby shall I knowe that I shall inherite it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
and he saith, `Lord Jehovah, whereby do I know that I possess it?'
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord God, how may I be certain that it will be mine?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
But Abram said,“O Sovereign LORD, by what can I know that I am to possess it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Frykt ikke, Abram; Jeg er ditt skjold og din veldig store belønning.
2 Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og arvingen til mitt hus er denne Eliezer fra Damaskus?
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.
4 Og se, Herrens ord kom til ham og sa: Denne skal ikke være din arving; men en som skal komme ut av ditt eget indre skal bli din arving.
5 Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
6 Og han trodde på Herren, og han regnet det som rettferdighet for ham.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.
9 Og han sa til ham: Ta til deg en kvige på tre år gammel, en geit på tre år gammel, en vær på tre år gammel, en turteldue og en ung due.
17 Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."
11 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres tildelte arv.
18 da han sa: «Til deg gir jeg Kanaans land, som arverett til deres eiendom.»
8 Jeg vil føre dere inn i det landet som jeg med ed lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob; jeg vil gi det til dere som en arv. Jeg er Herren.
13 Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Det landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt.
15 For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.
2 Og Herren viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bli i det landet jeg skal fortelle deg om.
3 Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
8 Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du nå bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
7 Herren viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
1 Herren sa til Abram: Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg skal vise deg.
12 Landet jeg gav Abraham og Isak, gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
4 Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.
18 Siden Abraham skal bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham.
19 For jeg har kjent ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter ham å bevare Herrens vei, gjøre rettferdighet og dom; for at Herren kan bringe over Abraham det han har talt om ham.
18 På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufratelven.
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil mangfoldiggjøre deres ætt som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi din ætt, og de skal eie det for alltid.
9 Er ikke hele landet foran deg? Skill deg derfor fra meg. Hvis du velger venstre side, da går jeg til høyre; eller hvis du velger høyre side, da går jeg til venstre."
7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt, og opprettet en pakt med ham for å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene, og du oppfylte dine ord, for du er rettferdig.
24 Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land sier: Abraham var én, og han fikk landet i arv; men vi er mange! Landet er gitt oss som arv.
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og sverget til meg og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet', han skal sende sin engel foran deg, så du kan hente en kone til min sønn derfra.
9 Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
16 Du skal oppnå din arv i deg selv foran øynene på nasjonene, og du skal vite at jeg er Herren.
17 Herrens ord kom til meg og sa:
11 Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, som han med ed lovet deg og dine fedre, og gir det til deg,
4 Og Herren sa til ham: Dette er landet som Jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
2 Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og vil gjøre deg overmåte tallrik.