1 Mosebok 21:11
Dette ordet plaget Abraham svært, på grunn av hans sønn.
Dette ordet plaget Abraham svært, på grunn av hans sønn.
Dette ble svært tungt for Abraham på grunn av sønnen.
Dette syntes Abraham var svært vondt for sønnens skyld.
Dette gjorde Abraham svært vondt for sønnens skyld.
Dette gjorde Abraham veldig trist, fordi det handlet om hans sønn.
Og dette var meget smertefullt i Abrahams øyne på grunn av hans sønn.
Dette gjorde Abraham svært bedrøvet på grunn av sønnen sin.
Dette gjorde Abraham meget vondt på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham stort vondt på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Dette var veldig ubehagelig for Abraham på grunn av hans sønn.
The matter distressed Abraham greatly because it concerned his son.
Dette gjorde Abraham svært opprørt på grunn av sin sønn.
Og det Ord behagede Abraham saare ilde for hans Søns Skyld.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
And the matter was very grievous in Abraham’s sight because of his son.
Dette var svært tungt for Abraham på grunn av sønnen hans.
Dette plaget Abraham svært på grunn av sin sønn.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
Og dette var en stor sorg for Abraham på grunn av hans sønn.
And the thing{H1697} was very{H3966} grievous{H3415} in Abraham's{H85} sight{H5869} on account{H182} of his son.{H1121}
And the thing{H1697} was very{H3966} grievous{H3415}{(H8799)} in Abraham's{H85} sight{H5869} because{H182} of his son{H1121}.
But the wordes semed verey greavous in Abrahams syghte because of his sonne.
This worde displeased Abraham sore, because of his sonne.
And this thing was very grieuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And this saying was very greeuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing is very wrong in the eyes of Abraham, for his son's sake;
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And this was a great grief to Abraham because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
Sarah’s demand displeased Abraham greatly because Ishmael was his son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke plage deg for guttens og din trellkvinnes skyld. Hør på alt Sara sier til deg, for i Isak skal din ætt bli kalt.
13 Men også av trellkvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, fordi han er din ætt.
9 Sara så den sønnen som Hagar, egypterinnen, hadde født til Abraham, spotte.
10 Da sa hun til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og hennes sønn, for denne trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.
35 De ble til bitter sorg for Isak og Rebekka.
9 Og de kom til stedet som Gud hadde sagt til ham, og Abraham bygde et alter der og la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret oppå veden.
10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sin sønn.
20 Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
16 Hun gikk og satte seg et stykke unna, så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se guttens død. Hun satt der og gråt høyt.
17 Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.
12 Og han sa: Legg ikke hånden på gutten, og gjør ikke noe mot ham, for nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har nektet meg din sønn, din eneste sønn.
13 Og Abraham løftet blikket og så, og se, bak ham var en vær som hadde satt seg fast i en kratt med sine horn. Abraham gikk og tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.
18 Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
5 Og Sarai sa til Abram: Min urett er over deg! Jeg ga min trellkvinne til din favn, og da hun så at hun var gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg.
6 Men Abram sa til Sarai: Se, din trellkvinne er i din hånd; gjør med henne som du synes. Og da Sarai behandlet henne hardt, rømte hun fra hennes ansikt.
2 Og han sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til Moria land og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal fortelle deg om.
16 og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste sønn,
2 Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den fastsatte tid Gud hadde sagt til ham.
3 Abraham kalte sin sønn, som Sara fødte til ham, for Isak.
12 Dette er slektsregisteret for Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterinnen, Saras tjenestepike, fødte for Abraham:
5 Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
6 Abraham sa til ham: "Se til at du ikke fører min sønn tilbake dit igjen.
11 Og Herrens engel sa til henne: Se, du er gravid og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din nød.
23 Og Abraham tok sin sønn Ismael, og alle som var født i hans hus, og alle som han hadde kjøpt for penger, hver mann blant folket i Abrahams hus; og han omskar deres forhud samme dag, slik Gud hadde befalt ham.
15 Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga sønnen som Hagar hadde født, navnet Ismael.
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.