1 Mosebok 24:45
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
Før jeg hadde talt ferdig med meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Så sa jeg til henne: ‘La meg få drikke litt vann.’
Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg hadde talt ut i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'Vær så snill, gi meg noe å drikke.'
Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
Before I had finished speaking to myself, Rebekah came out with her jar on her shoulder. She went down to the spring, drew water, and I said to her, 'Please give me a drink.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'
Førend jeg havde udtalet i mit Hjerte, see, da kom Rebekka ud, og hendes Krukke var paa hendes Axel, og hun gik ned til Brønden og drog (Vand) op; da sagde jeg til hende: Kjære, giv mig at drikke.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew water: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Før jeg var ferdig med å tale i hjertet, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: La meg få drikke, er du snill.
But before I had finished speaking in my heart, there was Rebekah, coming out with her pitcher on her shoulder; and she went down to the well and drew water. And I said to her, 'Please let me drink.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, kom Rebekka fram med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'Vennligst la meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet; og jeg sa til henne: 'La meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å snakke i mitt hjerte, se, da kom Rebekka fram med krukken på skulderen sin. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: La meg få drikke, vær så snill.
Og mens jeg sa dette til meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på armen; og hun gikk ned til kilden for å hente vann; og jeg sa til henne: Gi meg noe å drikke.
And before I had done{H3615} speaking{H1696} in my heart,{H3820} behold, Rebekah{H7259} came forth{H3318} with her pitcher{H3537} on her shoulder;{H7926} and she went down{H3381} unto the fountain,{H5869} and drew:{H7579} and I said{H559} unto her, Let me drink,{H8248} I pray thee.
And before I had done{H3615}{(H8762)} speaking{H1696}{(H8763)} in mine heart{H3820}, behold, Rebekah{H7259} came forth{H3318}{(H8802)} with her pitcher{H3537} on her shoulder{H7926}; and she went down{H3381}{(H8799)} unto the well{H5869}, and drew{H7579}{(H8799)} water: and I said{H559}{(H8799)} unto her, Let me drink{H8248}{(H8685)}, I pray thee.
And before I had made an ende of speakynge in myne harte: beholde Rebecca came forth and hir pitcher on hir shulder and she went doune vnto the well and drewe. And I sayde vnto her geue me drynke.
Now or euer I had spoken out these wordes in my hert, beholde, Rebecca commeth forth with a pitcher vpon hir shulder, and goeth downe to the well, and draweth.Then sayde I: geue me a drynke.
And before I had made an end of speaking in mine heart, beholde, Rebekah came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water. Then I said vnto her, Giue me drinke, I pray thee.
And before I had made an ende of speakyng in myne heart, beholde, Rebecca came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water, and I sayde vnto her, Geue me drinke I pray thee.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew [water]: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
`Before I finish speaking unto my heart, then lo, Rebekah is coming out, and her pitcher on her shoulder, and she goeth down to the fountain, and draweth; and I say unto her, Let me drink, I pray thee,
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. And she went down unto the fountain, and drew. And I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the fountain, and drew: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And even while I was saying this to myself, Rebekah came out with her vessel on her arm; and she went down to the spring to get water; and I said to her, Give me a drink.
Before I had finished speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
“Before I finished praying in my heart, along came Rebekah with her water jug on her shoulder! She went down to the spring and drew water. So I said to her,‘Please give me a drink.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46 Hun skyndte seg, senket krukken og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke.' Så drakk jeg, og hun vannet også kamelene.
47 Jeg spurte henne: 'Hvem er din far?' Hun svarte: 'Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka fødte ham.' Da satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.
48 Så bøyde jeg hodet og tilba Herren. Jeg velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei til å ta min herres brors datter til hans sønn.
11 Han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en brønn med vann ved kveldstid, den tid da kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
12 Og han ba: "Herre, min herres Abrahams Gud, la meg i dag lykkes og vis godhet mot min herre Abraham.
13 Se, jeg står ved kilden med vann, og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
14 Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15 Før han hadde talt ferdig, kom Rebekka ut. Hun var født til Betuel, sønn av Milka, Nahors kone, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16 Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
17 Så løp tjeneren mot henne og sa: "La meg drikke litt vann fra krukken din, vær så snill.
18 Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
19 Da hun hadde gitt ham drikke, sa hun: "Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke."
20 Hun skyndte seg, tømte krukken i trauet og løp tilbake til kilden for å hente vann, og trakk opp til alle kamelene.
21 Mannen så på henne med undring, men forholdt seg taus for å finne ut om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
42 Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, hvis du nå lar min vei lykkes som jeg går på,
43 her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"
44 og hun sier til meg: "Drikk både du, og jeg skal også dra opp for kamelene dine," la det være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.'
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne være hustru for din herres sønn, slik Herren har talt.
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden foran Herren.
53 Og tjeneren tok frem smykker av sølv og gull, og klær, og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbarheter til hennes bror og mor.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. De sto opp om morgenen, og han sa: "Send meg tilbake til min herre."
28 Og jenta løp og fortalte sin mors hus alt dette.
29 Rebekka hadde en bror ved navn Laban, og Laban løp ut til mannen ved kilden.
30 Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31 Og han sa: "Kom inn, du velsignede av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass til kamelene."
32 Så kom mannen inn i huset, og han løste kamelene og ga dem halm og for, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
57 De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: "Vil du dra med denne mannen?" Hun svarte: "Jeg vil dra."
61 Så reiste Rebekka seg og hennes tjenestepiker, og de red på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av sted.
62 Isak kom fra veien til brønnen Lahai-Roi, for han bodde i Negev.
63 Isak gikk ut for å meditere i åkeren ved kveldstid. Han løftet blikket og så, og se, kamelene kom.
64 Rebekka løftet blikket og så Isak; hun steg ned fra kamelen.
65 Hun sa til tjeneren: "Hvem er mannen som går i åkeren for å møte oss?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun et slør og dekket seg.
66 Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
19 Gud åpnet hennes øyne, og hun så en brønn med vann. Hun gikk og fylte flasken med vann og ga gutten å drikke.
23 Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
24 Hun svarte ham: "Jeg er Betuels datter, Milkas sønn, som hun fødte til Nahor."
9 Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.
10 Da Jakob så Rakel, Labans datter, sin mors bror, og Labans sauer, nærmet Jakob seg og rullet steinen bort fra brønnens åpning og vannet Labans flokk, sin mors bror.
39 Så sa jeg til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
40 Og han sa til meg: 'Herren, som jeg vandrer for ansiktet av, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes; så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.'
4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en kone til min sønn Isak.
5 Så sa tjeneren til ham: "Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?"
19 Og han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Så åpnet hun en melkeflaske, ga ham å drikke og dekket ham.
32 Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.
37 Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
34 Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.