1 Mosebok 27:21
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du er min sønn Esau eller ikke.
Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: 'Kom nærmere så jeg kan kjenne på deg, min sønn, for å se om du virkelig er Esau, broren min, eller ikke.'
Og Isak sa til Jakob: Kom nærmere, vær så snill, så jeg kan kjenne deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: 'Kom hit, min sønn, så jeg kan føle på deg om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.'
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: "Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan kjenne deg, min sønn, for å se om du virkelig er min førstefødte Esau eller ikke."
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»
Then Isaac said to Jacob, 'Come closer so I can touch you, my son, to know whether you really are my son Esau or not.'
Isak sa da til Jakob: ‘Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, for å vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.’
Da sagde Isak til Jakob: Kom dog nær hid, og jeg vil føle paa dig, min Søn, om du er min Søn Esau, eller ei.
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou be my very son Esau or not.
Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
And Isaac said to Jacob, Come near, I ask you, that I may feel you, my son, whether you are really my son Esau or not.
Isak sa til Jakob: «Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»
Isaak sa til Jakob: 'Kom nærmere, min sønn, så jeg kan kjenne på deg om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.'
Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
Isak sa da, Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, og se om det virkelig er min sønn Esau eller ikke.
And Isaac{H3327} said{H559} unto Jacob,{H3290} Come near,{H5066} I pray thee, that I may feel{H4184} thee, my son,{H1121} whether thou be my very{H2088} son{H1121} Esau{H6215} or not.
And Isaac{H3327} said{H559}{(H8799)} unto Jacob{H3290}, Come near{H5066}{(H8798)}, I pray thee, that I may feel{H4184}{(H8799)} thee, my son{H1121}, whether thou be my very{H2088} son{H1121} Esau{H6215} or not.
Than sayde Isaac vnto Iacob: come nere and let me fele the my sonne whether thou be my sonne Esau or not.
The sayde Isaac vnto Iacob: Come neare my sonne, that I maye fele the, whether thou be my sonne Esau or not.
Againe sayde Izhak vnto Iaakob, Come neere nowe, that I may feele thee, my sonne, whether thou be that my sonne Esau or not.
Then sayde Isahac vnto Iacob: Come neare, and I wyll feele thee my sonne, whether thou be my very sonne Esau, or not.
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou [be] my very son Esau or not.
Isaac said to Jacob, "Please come near, that I may feel you, my son, whether you are really my son Esau or not."
And Isaac saith unto Jacob, `Come nigh, I pray thee, and I feel thee, my son, whether thou `art' he, my son Esau, or not.'
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou be my very son Esau or not.
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou be my very son Esau or not.
And Isaac said, Come near so that I may put my hand on you, my son, and see if you are truly my son Esau or not.
Isaac said to Jacob, "Please come near, that I may feel you, my son, whether you are really my son Esau or not."
Then Isaac said to Jacob,“Come closer so I can touch you, my son, and know for certain if you really are my son Esau.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23 Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
24 Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
25 Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
26 Hans far Isak sa deretter til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
27 Han kom nær og kysset ham, og han kjente lukten av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et felt som Herren har velsignet.
1 Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
30 Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
31 Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32 Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33 Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
34 Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
35 Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
36 Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37 Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
18 Han gikk deretter inn til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19 Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20 Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk da til marken for å fange et vilt dyr og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,
7 Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
11 Og Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er en glatt mann.
12 Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart kommer dagene for sorg over min far, og da vil jeg drepe Jakob, min bror.
42 Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun bud etter Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med at han vil drepe deg.
15 Deretter tok Rebekka Esaus, sin eldste sønns, verdige klær, som hun hadde hos seg i huset, og hun kledde Jakob, sin yngste sønn, med dem.
26 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd grep Esaus hæl, så han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
27 Jakob kom til sin far Isak i Mamre, til Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
11 Red meg, jeg ber deg, fra min brors, Esaus, hånd; for jeg frykter ham, at han skal komme og slå meg, mor med barn.