1 Mosebok 42:32
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
"We are twelve brothers, sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is now with our father in Canaan."'
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi vare tolv Brødre, vor Faders Sønner; den Ene er ikke til, og den Yngste er endnu hos vor Fader i Canaans Land.
We be twelve brethren, sons of our father; one is not, and the younst is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. En er ikke lenger, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.'
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
we are twelve{H6240} brethren,{H251} sons{H1121} of our father;{H1} one{H259} is not, and the youngest{H6996} is this day{H3117} with our father{H1} in the land{H776} of Canaan.{H3667}
We be twelve{H6240}{H8147} brethren{H251}, sons{H1121} of our father{H1}; one{H259} is not, and the youngest{H6996} is this day{H3117} with our father{H1} in the land{H776} of Canaan{H3667}.
We be.xij. bretren sones of oure father one is awaye and the yongest is now with oure father in the lande of Canaan.
but are twolue brethren the sonnes of oure father: one is awaye, and the yongest is yet this daye wt oure father in the lande of Canaan,
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is not, and the yongest is this day with our father in the land of Canaan.
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is away, and the youngest is this day with our father in the lande of Chanaan.
We [be] twelve brethren, sons of our father; one [is] not, and the youngest [is] this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
we `are' twelve brethren, sons of our father, the one is not, and the young one `is' to-day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is dead, and the youngest is now with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
We are from a family of twelve brothers; we are the sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is with our father at this time in the land of Canaan.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Men de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11 Vi er alle sønner av en mann; vi er oppriktige menn, dine tjenere er ikke spioner.
12 Og han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
13 De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til dere, dere er spioner.
15 På denne måten skal dere prøves: Ved faraos liv, dere skal ikke dra herfra før deres yngste bror kommer hit.
16 Send en av dere for å hente broren deres, og dere skal holdes innesperret, så deres ord kan bli prøvd, om det er sannhet i dere. Hvis ikke, ved faraos liv, da er dere sannelig spioner.
33 Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.
34 Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men at dere er oppriktige menn; så skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan handle i landet.
29 Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde skjedd med dem, de sa:
30 Mannen, landets herre, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
31 Vi sa til ham: Vi er oppriktige menn, vi er ikke spioner.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for dersom han forlater sin far, vil hans far dø.
23 Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
24 Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, min far, at vi fortalte ham min herres ord.
25 Og vår far sa: Gå igjen, og kjøp oss litt mat.
26 Og vi sa: Vi kan ikke gå ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi gå ned: for vi kan ikke se den manns ansikt, dersom vår yngste bror ikke er med oss.
27 Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
28 Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
19 Min herre spurte sine tjenere, og sa: Har dere en far eller en bror?
20 Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mor, og hans far elsker ham.
2 Og da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa deres far til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
3 Og Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
4 Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
6 Og Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere har en bror?
7 De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
8 Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
19 Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.
20 Men bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde så.
21 Da sa de til hverandre: Sannelig, vi er skyldige med hensyn til vår bror, fordi vi så sjelens nød når han ba oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne nød kommet over oss.
2 Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
3 Så dro Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
36 Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin bort. Alt dette kommer over meg.
37 Reuben talte til sin far og sa: Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham til deg. Gi ham i min hånd, og jeg skal føre ham tilbake til deg.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke hender ham på veien dere går, da vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til graven.
12 Og hans brødre dro for å gjete sin fars saueflokk i Sikem.
32 Disse mennene er gjetere, for de har holdt husdyr, og de har tatt med seg småfeet, buskapen og alt de eier.»
32 For din tjener ble garantist for gutten hos min far, og sa: Dersom jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden til min far for alltid.
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror og vårt kjød. Og hans brødre var enige.
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.
22 Og vi har med oss andre penger til å kjøpe mat; vi vet ikke hvem som la våre penger i våre sekker.
8 Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?