1 Mosebok 43:7
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
Og de sa: Mannen spurte oss nøye om oss og vår slekt og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham etter det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit ned?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
They replied, “The man kept asking us about ourselves and our family, saying, ‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ We simply answered his questions. How could we have known he would say, ‘Bring your brother down here’?”
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
Da sagde Juda til Israel, sin Fader: Lad Drengen fare med mig, at vi kunne gjøre os rede og drage hen, og leve og ikke døe, baade vi og du og vore smaae Børn.
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
And they said, The man asked us specifically about our state and kindred, saying, Is your father still alive? Do you have another brother? And we answered him according to these words: could we know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they sayde: The man asked vs of oure kynred saynge: is youre father yet alyue? haue ye not another brother? And we tolde him acordynge to these wordes. How cowd we knowe that he wolde byd vs brynge oure brother downe with vs?
They answered: The man enquered so strately of vs and of oure kynrede, & sayde: Is youre father yet a lyue? Haue ye yet a brother? Then tolde we him, as he axed vs. How coulde we knowe, that he wolde saye: brynge youre brother downe wt you?
And they answered, The man asked straitly of our selues and of our kinred, saying, Is your father yet aliue? haue ye any brother? And wee tolde him according to these wordes: could we knowe certainely that he would say, Bring your brother downe?
They aunswered, The man asked vs straytely of our state and of our kinrede, saying: Is your father yet aliue? haue ye not another brother? And we tolde hym accordyng to the tenour of these wordes: Could we by any meane knowe, that he would say, bryng your brother downe with you?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, [Is] your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
and they say, `The man asked diligently concerning us, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye a brother? and we declare to him according to the tenor of these things; do we certainly know that he will say, Bring down your brother?'
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
Then Judah said to Israel, his father, Send the boy with me, and let us be up and going, so that we and you and our little ones may not come to destruction.
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
They replied,“The man questioned us thoroughly about ourselves and our family, saying,‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ So we answered him in this way. How could we possibly know that he would say,‘Bring your brother down’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa deres far til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
3Og Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
4Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
6Og Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere har en bror?
29Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde skjedd med dem, de sa:
30Mannen, landets herre, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
31Vi sa til ham: Vi er oppriktige menn, vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.
34Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men at dere er oppriktige menn; så skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan handle i landet.
19Min herre spurte sine tjenere, og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mor, og hans far elsker ham.
21Og du sa til dine tjenere: Ta ham ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for dersom han forlater sin far, vil hans far dø.
23Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
24Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, min far, at vi fortalte ham min herres ord.
25Og vår far sa: Gå igjen, og kjøp oss litt mat.
26Og vi sa: Vi kan ikke gå ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi gå ned: for vi kan ikke se den manns ansikt, dersom vår yngste bror ikke er med oss.
27Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
8Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
27Og han spurte dem om deres velvære og sa: Er det bra med deres far, den gamle mannen dere snakket om? Lever han fortsatt?
28Og de svarte: Din tjener vår far har det godt, han lever fortsatt. Og de bøyde hodet og tilbad.
20Men bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde så.
21Da sa de til hverandre: Sannelig, vi er skyldige med hensyn til vår bror, fordi vi så sjelens nød når han ba oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne nød kommet over oss.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til dere, dere er spioner.
15På denne måten skal dere prøves: Ved faraos liv, dere skal ikke dra herfra før deres yngste bror kommer hit.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen. Men han var fremmed overfor dem og snakket hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land, for å kjøpe mat.
13Ta også med dere deres bror og dra tilbake til mannen.
22Og vi har med oss andre penger til å kjøpe mat; vi vet ikke hvem som la våre penger i våre sekker.
20og sa: Herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat,
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror og vårt kjød. Og hans brødre var enige.
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett; skynd dere og bring min far hitned.
17Og mannen gjorde som Josef hadde sagt, og mannen tok mennene med inn i Josefs hus.
15Og mennene tok gaven, og de tok dobbel betaling i sin hånd, og Benjamin; og de reiste seg, dro ned til Egypt, og stilte seg foran Josef.
3Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever min far ennå? Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de var skremte ved hans nærhet.
31Josef sa til sine brødre og til hele hans fars hus: «Jeg skal dra opp for å fortelle farao og si til ham: «Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
14Og han sa til ham: Gå, jeg ber deg, se etter hvordan det står til med dine brødre, og med flokken; og bring meg ord om det. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.