1 Mosebok 45:28
Israel sa: Det er nok; min sønn Josef lever ennå; jeg vil gå og se ham før jeg dør.
Israel sa: Det er nok; min sønn Josef lever ennå; jeg vil gå og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. La meg dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: «Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: 'Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.'
Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn lever fortsatt: jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: Det er mer enn nok; Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg vil dra for å se ham før jeg dør.
Da sa Israel: "Det er nok! Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg må dra og se ham før jeg dør."
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Nok er nok, min sønn Josef lever fortsatt. Før jeg dør, vil jeg dra og se ham.»
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Then Israel said, 'I am convinced! My son Joseph is still alive! I will go and see him before I die.'
Israel sa: 'Det er nok, min sønn Josef lever ennå! Jeg må dra og se ham før jeg dør.'
Og Israel sagde: Det er meget, Joseph, min Søn, lever endnu; jeg vil fare hen og see ham, før jeg døer.
And Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn, lever enda. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
And Israel said, It is enough; Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die.
Israel sa: "Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør."
Og Israel sa: 'Det er nok! Josef, min sønn, lever enda; jeg vil dra og se ham før jeg dør.'
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå; jeg vil dra ned og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: Det er nok; min sønn Joseph lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
And Israel sayde. I haue ynough yf Ioseph my sonne be yet alyue: I will goo and se him yer that I dye.
& he sayde: I haue ynough, that my sonne Ioseph is yet a liue I wil go, and se him, before I dye.
And Israel sayde, I haue inough: Ioseph my sonne is yet aliue: I wil go and see him yer I die.
And Israel saide: I haue inough, that Ioseph my sonne is yet alyue: I will go, and see him, yer that I dye.
And Israel said, [It is] enough; Joseph my son [is] yet alive: I will go and see him before I die.
Israel said, "It is enough. Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die."
and Israel saith, `Enough! Joseph my son `is' yet alive; I go and see him before I die.'
and Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
and Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
And Israel said, It is enough: Joseph my son is still living; I will go and see him before my death.
Israel said, "It is enough. Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die."
Then Israel said,“Enough! My son Joseph is still alive! I will go and see him before I die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sendte Juda foran seg til Josef for å vise veien til Gosen, og de kom til landet Gosen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da han så ham, falt han ham om halsen og gråt lenge på hans skuldre.
30Og Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du fortsatt lever.»
31Josef sa til sine brødre og til hele hans fars hus: «Jeg skal dra opp for å fortelle farao og si til ham: «Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
25Så dro de opp fra Egypt og kom til Kana'ans land, til Jakob, deres far.
26De fortalte ham og sa: Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt. Jakob ble skjelven i hjertet, for han trodde dem ikke.
27Men de fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk Jakob, deres far, nytt liv.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Og noen fortalte det til Jakob og sa: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Israel styrket seg og satte seg opp i sengen.
8Israel så Josefs sønner, og sa: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
10Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
24Josef sa til sine brødre: "Jeg dør, men Gud skal sannelig komme til dere og føre dere opp fra dette land til det land som han sverget til Abraham, Isak og Jakob."
25Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: "Gud vil sannelig komme til dere, og dere skal føre mine ben opp herfra."
9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke!
5Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg derfor få dra opp og begrave min far, så skal jeg komme tilbake."
28Jakob levde sytten år i Egypt, så hele Jakobs levetid ble hundre og førtisju år.
29Da tiden nærmet seg for Israel at han skulle dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da din hånd under min hofte, og vis meg godhet og trofasthet: Jeg ber deg, begrav meg ikke i Egypt.
30Men la meg hvile med mine fedre, bær meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted. Og Josef sa: Jeg vil gjøre slik du har sagt.
4Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Josef skal lukke dine øyne.»
27Og han spurte dem om deres velvære og sa: Er det bra med deres far, den gamle mannen dere snakket om? Lever han fortsatt?
14Josef vendte tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravet sin far.
17Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Gjør dette; last deres dyr og dra til Kana'ans land.
3Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever min far ennå? Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de var skremte ved hans nærhet.
4Da sa Josef til sine brødre: Kom nærmere til meg, jeg ber dere! Og de kom nær. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
1Og Josef falt ned over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
16De sendte bud til Josef og sa: "Din far befalte før han døde og sa:
8Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
15Og han velsignet Josef og sa: «Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag,
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett; skynd dere og bring min far hitned.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt sted og min hjemstavn."
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.