1 Mosebok 48:19
Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.»
Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.»
Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag."
Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde."
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
But his father refused and said, 'I know, my son, I know. He too will become a people, and he too will be great. Nevertheless, his younger brother will be greater than he, and his descendants will become a group of nations.'
Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
Men hans Fader vægrede sig og sagde: Jeg veed det, min Søn, jeg veed, han, han skal ogsaa blive til Folk, og han skal ogsaa blive stor; men hans yngste Broder skal blive større end han, og hans Sæd skal være en stor Hob Folk.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younr brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his descendants shall become a multitude of nations.
Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner."
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner.
Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt.
And his father{H1} refused,{H3985} and said,{H559} I know{H3045} [it], my son,{H1121} I know{H3045} [it]; he also shall become a people,{H5971} and he also shall be great:{H1431} howbeit{H199} his younger{H6996} brother{H251} shall be greater{H1431} than he, and his seed{H2233} shall become a multitude{H4393} of nations.{H1471}
And his father{H1} refused{H3985}{(H8762)}, and said{H559}{(H8799)}, I know{H3045}{(H8804)} it, my son{H1121}, I know{H3045}{(H8804)} it: he also shall become a people{H5971}, and he also shall be great{H1431}{(H8799)}: but truly{H199} his younger{H6996} brother{H251} shall be greater{H1431}{(H8799)} than he, and his seed{H2233} shall become a multitude{H4393} of nations{H1471}.
And his father wold not but sayde: I knowe it well my sonne I knowe it well. He shalbe also a people ad shalbe great. But of a troth his yonger brother shalbe greatter than he and his seed shall be full of people.
Neuertheles his father wolde not, & saide: I knowe it well my sonne, I knowe it well, this shall be a people also, & shalbe greate: but his yonger brother shal be greater the he, & his sede shal be full of people.
But his father refused, & sayd, I know well, my sonne, I know well: he shalbe also a people, and he shalbe great likewise: but his yonger brother shalbe greater then he, and his seede shall be full of nations.
And his father would not, but sayde: I knowe it well my sonne, I knowe it well, he shalbe also a people, and shalbe great: But his younger brother shalbe greater then he, and his seede shall become a great people.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it]: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
And his father refuseth, and saith, `I have known, my son, I have known; he also becometh a people, and he also is great, and yet, his young brother is greater than he, and his seed is the fulness of the nations;'
And his father refused, and said, I know `it', my son, I know `it'. He also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it] ; he also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
But his father would not, saying, I am doing it on purpose, my son; he will certainly become a nation and a great one; but his younger brother will be greater than he, and his seed will become a great family of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
But his father refused and said,“I know, my son, I know. He too will become a nation and he too will become great. In spite of this, his younger brother will be even greater and his descendants will become a multitude of nations.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
12 Josef førte dem bort fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nærmere ham.
14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han styrte hendene bevisst, for Manasse var den førstefødte.
15 Og han velsignet Josef og sa: «Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag,
16 Engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli nevnt over dem, og mine fedre Abrahams og Isaks navn, og la dem bli mange midt på jorden.»
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille. Han grep håndens far for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Og Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.»
20 Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.
21 Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
10 Og han fortalte det til sin far og til sine brødre; og hans far irettesatte ham, og sa til ham: Hva er denne drømmen du har drømt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?
11 Hans brødre misunte ham; men hans far holdt det i minne.
4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde av folk. Jeg vil gi ditt avkom dette landet som en evig eiendom.'»
5 «Nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, mine. Likesom Ruben og Simeon, skal de være mine.
6 Ditt avkom som du får etter dem, skal være ditt, og de skal bli kalt opp etter navnene til deres brødre i deres arv.
26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser til det ytterste grense for de evige høyder: de skal være over hodet til Josef, og over kronen av hodet til ham som var adskilt fra sine brødre.
8 Israel så Josefs sønner, og sa: «Hvem er disse?»
9 Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
2 For Juda var mektigere enn sine brødre, og fra ham kom fyrsten; men førstefødselsretten var Josefs.)
3 Da sa Gud: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
1 Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
11 Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. En nasjon og en forsamling av nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg."
29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.
23 Og Herren sa til henne: Det er to folkeslag i ditt liv, og to folk skal skilles fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke hender ham på veien dere går, da vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til graven.
31 Josef sa til sine brødre og til hele hans fars hus: «Jeg skal dra opp for å fortelle farao og si til ham: «Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
27 Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
51 Og Josef kalte den førstefødtes navn Manasse; for Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
2 Samle dere og hør, Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far.
23 Josef så Efraims barn i tredje slektsledd; også Makirs barn, sønn av Manasse, ble født på Josefs kne.
8 Da sa hans brødre til ham: Skal du virkelig herske over oss? Eller skal du ha makt over oss? Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.
20 Men angående Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar, og vil overmåte mangedoble ham. Tolv fyrster skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.