Jesaja 37:22
dette er ordet Herren har talt om ham: «Jomfruen, datteren av Sion, har foraktet deg og hånet deg. Datteren av Jerusalem har ristet på hodet etter deg.
dette er ordet Herren har talt om ham: «Jomfruen, datteren av Sion, har foraktet deg og hånet deg. Datteren av Jerusalem har ristet på hodet etter deg.
dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister hodet mot deg.'
Dette er ordet Herren har talt om ham; Jomfruen, zions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.
er dette ordet som Herren har talt mot ham: 'Jomfru, datter av Sion, forakter og spotter deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
«Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
så er dette ordet Herren har ytret om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet over deg.»
«Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
this is the word the LORD has spoken against him: 'The Virgin Daughter of Zion despises and mocks you. The Daughter of Jerusalem shakes her head as you flee.
Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg.
Dette er det Ord, som Herren haver talet imod ham: Jomfruen, Zions Datter, hun foragter dig (og) bespotter dig, Jerusalems Datter ryster Hovedet efter dig.
This is the word which the LORD hath spoken concerning him; The virgin, the daughter of Zion, hath despised thee, and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
dette er ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.
This is the word which the LORD has spoken concerning him; The virgin, the daughter of Zion, has despised you and laughed you to scorn; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru Sions datter forakter deg, hun håner deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
dette er det ord som Herren har talt om ham: Jomfrudatter Sion forakter deg og ler deg til skamme; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
er dette ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg; hun ler deg til hån. Jerusalems datter rister på hodet mot deg.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, datteren av Sion, forakter deg, håner deg; datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
this is the answere, that the LORDE hath geuen concernynge him: Despised art thou, & mocked (o doughter of Sion) he hath shaken his heade at the, o doughter of Ierusalem.
This is the worde that the Lord hath spoken against him, the virgine, the daughter of Zion, hath despised thee, & laughed thee to scorne: the daughter of Ierusalem, hath shaken her head at thee.
This is the aunswere that the Lorde hath geuen concernyng hym: Dispised art thou and mocked O daughter Sion, he hath shaken his head at thee O daughter of Hierusalem.
This [is] the word which the LORD hath spoken concerning him; The virgin, the daughter of Zion, hath despised thee, [and] laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
this is the word which Yahweh has spoken concerning him: The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
this `is' the word that Jehovah spake concerning him: Trampled on thee, laughed at thee, Hath the virgin daughter of Zion, Behind thee shaken the head hath the daughter of Jerusalem.
this is the word which Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
this is the word which Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word which the Lord has said about him: In the eyes of the virgin daughter of Zion you are shamed and laughed at; the daughter of Jerusalem has made sport of you.
this is the word which Yahweh has spoken concerning him. The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you. The daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
this is what the LORD says about him:“The virgin daughter Zion despises you– she makes fun of you; daughter Jerusalem shakes her head after you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, det som du har bedt meg om til Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.»
21Dette er ordet som Herren har talt mot ham: «Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg. Jerusalems datter rister sitt hode etter deg.»
22Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du løftet din stemme og opphøyd dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
23Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
23Hvem har du krenket og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
15Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
21Deretter sendte Jesaja, sønnen av Amos, til Hiskia og sa: «Så sier Herren Israels Gud: Ettersom du har bedt til meg angående Senakerib, kongen av Assyria,
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
7Alle som ser meg, spotter meg; de åpner leppene, rister på hodet og sier,
10«Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem totalt. Skal du bli reddet?
16Dessuten sier Herren: Fordi Sions døtre er hovmodige og vandrer med utstrakte halser og viltre øyne, vandrende og dinglende mens de går og klirrer med føttene sine,
17Derfor vil Herren dekke Sions døtres hodebunn med skabb, og Herren vil avdekke deres skjulte deler.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
32Han vil ennå bli stående i Nob den dagen: han vil vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
10Så skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
17Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord som han befalte i gamle dager. Han har revet ned og ikke spart, og han har forårsaket at dine fiender gleder seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
57før din ondskap ble oppdaget, som på den tid av din skam fra Arams døtre og alle de som er rundt henne, Filisternes døtre, som forakten deg på alle kanter.
16Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord:
12Derfor skal det skje når Herren har fullført alt sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, at jeg vil straffe frukten av det stolte hjertet til kongen av Assyria, og pråligheten av hans høye blikk.
3De sa til ham: «Slik sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, irettesettelse og spott. For barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.
13Derfor, så sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting: Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
6Jesaja sa til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som Assyrias kongetjenere har spottet meg med.»
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
14Hør derfor Herrens ord, dere spottsomme menn, som hersker over dette folket som er i Jerusalem.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
17Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle Senakeribs ord som han har sendt for å håne den levende Gud.
4Deretter kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
33Derfor, så sier Herren angående kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste opp en voll mot den.
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
8Men du, Herre, skal le av dem; du skal spotte alle hedningene.
15Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
32Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ei heller skyte en pil der, eller komme foran den med skjold, eller kaste en voll mot den.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
14Sønnene av dem som plaget deg, skal komme til deg i ydmykhet; og alle som foraktet deg, skal bøye seg ved dine føtters såler; de skal kalle deg Herrens by, Sion til Israels Hellige.
15Selv om du ble forlatt og hatet, så ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig pryd, en fryd for mange slekter.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
2Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
8Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
20Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
14Syng av glede, Sions datter! Rop høyt, Israel! Vær glad og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, straff og vanære, for barna er klare til å bli født, men det er ingen styrke til å føde.»
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!
16Herre, bøy ditt øre og hør, åpne, Herre, dine øyne og se. Hør Sankeribs ord som han har sendt for å spotte den levende Gud.
1Dette er det ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og talte mot Ham, og sa: Som gudene for folkeslagene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.