Jesaia 9:1
Men likevel skal ikke mørket være som da hun ble plaget, først da han lett plaget landet Sebulon og landet Naftali, og senere på en tyngre måte plaget henne på veien ved havet, på den andre siden av Jordan, i hedningenes Galilea.
Men likevel skal ikke mørket være som da hun ble plaget, først da han lett plaget landet Sebulon og landet Naftali, og senere på en tyngre måte plaget henne på veien ved havet, på den andre siden av Jordan, i hedningenes Galilea.
Likevel skal mørket ikke være slik som i trengselen før; den gang lot han først landet Sebulon og landet Naftali bli lett hjemsøkt, men siden slo han hardere til – ved havveien, på den andre siden av Jordan, i Galilea, folkeslagenes land.
Det folket som vandrer i mørket, så et stort lys; over dem som bor i dødsskyggens land, strålte lyset fram.
Folket som vandrer i mørket, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt.
Folk som vandrer i mørket har sett et stort lys; for dem som bor i dødsskyggens land, har et lys strålt frem.
Likevel skal mørket ikke være så stort som det var i hennes nød, da han først alvorlig plaget landet Sebulon og landet Naftali, og etterpå gjorde han det verre ved sjøveien, på den andre siden av Jordan, i Galilea blant folkene.
Men landet som var i vanskeligheter, skal ikke bli helt mørkt. Som han tidligere gjorde Sebulons og Naftalis land foraktet, skal han senere gjøre det ærerikt, ved havveien, på den andre siden av Jordan, i hedningenes Galilea.
Folket som vandret i mørket, har sett et stort lys; over dem som bodde i dødsskyggens land, har lyset strålt fram.
Men mørket skal ikke være som det var i hennes trengsel, da han først lett plaget landet Sebulon og landet Naftali, men senere mer alvorlig plaget henne ved sjøveien, bortenfor Jordan, i hedningens Galilea.
Likevel skal mørket ikke være slik som i den forargelse hun opplevde, da han i begynnelsen lett rammet Zebulons land og Naphtalis land, og deretter rammet henne hardere langs sjøveien forbi Jordan, i Galilæa blant folkeslagene.
Men mørket skal ikke være som det var i hennes trengsel, da han først lett plaget landet Sebulon og landet Naftali, men senere mer alvorlig plaget henne ved sjøveien, bortenfor Jordan, i hedningens Galilea.
Folket som vandrer i mørket, har sett et stort lys; over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt.
The people walking in darkness have seen a great light; on those living in the land of deep darkness, a light has dawned.
Folket som vandrer i mørket, har sett et stort lys; de som bor i dødsskyggens land, over dem har lyset strålt.
Men det (Land), som blev trængt, skal ikke blive (aldeles) formørket; ligesom han i det Første gjorde Sebulons Land og Naphthali Land foragteligt, saa gjorde han det herligt paa det Sidste, (og det) paa Veien imod Havet, paa hiin Side Jordanen, i Hedningernes Galilæa.
Nevertheless the dimness shall not be such as was in her vexation, when at the first he lightly afflicted the land of Zebulun and the land of Naphtali, and afterward did more grievously afflict her by the way of the sea, beyond Jordan, in Galilee of the nations.
Men mørket skal ikke bli slik det var når hun ble plaget, når han først lett plaget Sebulons land og Naftalis land, og senere plaget henne mer ved havets vei, bortenfor Jordan, i hedningenes Galilea.
Nevertheless, the gloom will not be as it was in her distress, when at first he lightly afflicted the land of Zebulun and the land of Naphtali, and afterward did more grievously afflict her by the way of the sea, beyond the Jordan, in Galilee of the nations.
Men det skal ikke være mer sorg for henne som har vært i nød. I tidligere tider foraktet han landet Sebulon og landet Naftali; men senere har han gjort det strålende, ved havets vei, bortenfor Jordan, Galilea, folkenes område.
Som i tidligere tider gjorde landet Sebulon og landet Naftali lysere, slik har han senere æret veien ved havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea.
Men det skal ikke være mer mørke for henne som var i nød. Tidligere førte han forakt over landet Sebulon og landet Naftali, men senere har han gjort det strålende, ved havets vei, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea.
Tidligere gjorde han landet Sebulon og landet Naftali av liten verdi, men senere ga han det ære, ved havveien, på den andre siden av Jordan, Galilea for nasjonene.
But there shall be no gloom{H4155} to her that was in anguish.{H4164} In{H6256} the former time{H7223} he brought into contempt{H7043} the land{H776} of Zebulun{H2074} and the land{H776} of Naphtali;{H5321} but in the latter{H314} time hath he made it glorious,{H3513} by the way{H1870} of the sea,{H3220} beyond{H5676} the Jordan,{H3383} Galilee{H1551} of the nations.{H1471}
Nevertheless the dimness{H4155} shall not be such as was in her vexation{H4164}, when{H6256} at the first{H7223} he lightly afflicted{H7043}{(H8689)} the land{H776} of Zebulun{H2074} and the land{H776} of Naphtali{H5321}, and afterward{H314} did more grievously afflict{H3513}{(H8689)} her by the way{H1870} of the sea{H3220}, beyond{H5676} Jordan{H3383}, in Galilee{H1551} of the nations{H1471}.
Even like as in tyme past it hath bene well sene, that ye londe of Zabulon and the londe of Nepthali (where thorow the see waye goeth ouer Iordane in to the londe of Galilee) was at the first in litle trouble, but afterward sore vexed.
Yet the darkenes shal not be according to the affliction that it had when at the first hee touched lightly the land of Zebulun and the land of Naphtali, nor afteward when he was more grieuous by the way of the sea beyond Iorden in Galile of the Gentiles.
Neuerthelesse, the darknesse shall not be suche as was in her vexation, when at the first he lightly afflicted the lande Zabulon, and the lande of Nephthali, and afterwarde dyd more greeuously afflict her by the way of the sea beyond Iordane in Galilee of the heathen.
¶ Nevertheless the dimness [shall] not [be] such as [was] in her vexation, when at the first he lightly afflicted the land of Zebulun and the land of Naphtali, and afterward did more grievously afflict [her by] the way of the sea, beyond Jordan, in Galilee of the nations.
But there shall be no gloom to her who was in anguish. In the former time he brought into contempt the land of Zebulun and the land of Naphtali; but in the latter time has he made it glorious, by the way of the sea, beyond the Jordan, Galilee of the nations.
As the former time made light The land of Zebulun and the land of Naphtali, So the latter hath honoured the way of the sea, Beyond the Jordan, Galilee of the nations.
But there shall be no gloom to her that was in anguish. In the former time he brought into contempt the land of Zebulun and the land of Naphtali; but in the latter time hath he made it glorious, by the way of the sea, beyond the Jordan, Galilee of the nations.
But there shall be no gloom to her that was in anguish. In the former time he brought into contempt the land of Zebulun and the land of Naphtali; but in the latter time hath he made it glorious, by the way of the sea, beyond the Jordan, Galilee of the nations.
In earlier times he made the land of Zebulun and the land of Naphtali of small value, but after that he gave it glory, by the way of the sea, on the other side of Jordan, Galilee of the nations.
But there shall be no more gloom for her who was in anguish. In the former time, he brought into contempt the land of Zebulun and the land of Naphtali; but in the latter time he has made it glorious, by the way of the sea, beyond the Jordan, Galilee of the nations.
(8:23) The gloom will be dispelled for those who were anxious. In earlier times he humiliated the land of Zebulun, and the land of Naphtali; but now he brings honor to the way of the sea, the region beyond the Jordan, and Galilee of the nations.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Folket som vandret i mørke har sett et stort lys; de som bor i dødsskyggens land, over dem har lyset strålt.
3 Du har mangfoldiggjort folket, men ikke økt gleden; de gleder seg for deg som under innhøstningens glede, som mennesker jubler når de deler byttet.
4 For du har brutt åket av deres byrde og staven over deres skuldre, undertrykkerens septer, som på Midjans dag.
5 For enhver krigers kamp er med forvirret støy og klær rullet i blod, men dette skal være med brenning og brensel for ild.
1 Reis deg, bli lys; for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
2 Se, mørket dekker jorden, og dyp mørke folkene; men Herren stiger opp over deg, og hans herlighet skal åpenbares over deg.
3 Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til ditt lysglans.
22 Når de ser til jorden, ser de trengsel og mørke, dystert bånd; og de skal bli drevet inn i mørket.
2 En dag med mørke og dysterhet, en dag med skyer og tykt mørke, som morgenrøden brer seg over fjellene. Et stort og mektig folk—aldri har det vært noe som dem, og etter dem skal det heller ikke komme i mange slektsledd.
8 Herren sendte et budskap til Jakob, og det har falt på Israel.
6 På den dagen skal lyset ikke være klart, og det skal ikke være mørkt.
7 Men det skal være en dag som er kjent for Herren, ikke dag og ikke natt. Men det skal skje at om kvelden skal det bli lys.
6 Og han sa: Det er for lite for deg å være min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og bringe Israels bevarede tilbake. Jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, så du kan bringe min frelse til jordens ende.
18 På den dagen skal de døve høre ordene i boken, og de blinde øyne skal se ut av mørke og skygge.
3 Derfor skal han overgi dem, inntil den tid kommer da hun som føder, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til israelittene.
30 På den dagen skal de brøle imot dem som brølene fra havet. Når man ser mot jorden, se, mørke og trengsel, og lyset er formørket i skyene.
7 På den tiden skal en gave bli brakt til Herren, hærskarenes Gud, fra et folk revet og plukket, og fra et fryktinngytende folk fra dets begynnelse og frem til nå; et folk avpreget og nedtrampet, hvis land elvene har herjet, til stedet for Herrens, hærskarenes Guds navn, til Sion-fjellet.
27 og vendte seg mot soloppgangen til Bet-Dagon, og nådde Sebulun og dalen Jifthahel mot nord på siden av Bet-Haemek, og Neiel, og går ut til Kabul på venstre hånd,
19 Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke gi deg lys; men Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din herlighet.
9 For å si til fangene: Gå ut! Til dem som sitter i mørket: Vis dere! De skal beite langs veiene, og på alle høyder skal de finne beite.
16 Gi Herren, deres Gud, ære før han bringer mørke og før deres føtter snubler på de mørke fjellene, og mens dere venter på lys, forvandler han det til dødsskygge og gjør det til tett mørke.
10 På den dagen skal Isais rot stå som et banner for folkene; til ham skal folkeslagene søke, og hans hvilested skal være herlig.
19 Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg; og jeg vil frelse den halte, og samle den som er fordrevet; og jeg vil gi dem til pris og ære i hvert land hvor de har blitt til skamme.
11 Men nå, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ikke være som i de første dager mot dette folks rest.
5 Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys.
22 et land av dyp mørke, som et mørke selv, og dødsskyggens skygge, uten noen rekkefølge, hvor lyset er som mørke.
14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal kalle ham Immanuel.
13 Bryt ut i sang, dere himler, og vær glad, du jord! Rop av glede, dere fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og sine ulykkelige viser han miskunn.
16 Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke har kjent, jeg vil føre dem på stier de ikke har kjent. Jeg vil gjøre mørket til lys foran dem, og de krokete stiene rette. Disse ting vil jeg gjøre mot dem, og ikke forlate dem.
12 Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
18 Sebulon var et folk som satte livet på spill til døden, også Naftali, på markenes høyder.
21 Men der skal den herlige Herren være for oss en plass for brede elver og strømmer; hvor ingen rogalley skal seile, og ingen stolt skip vil passere.
9 Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems øde steder: for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
8 Han skal feie gjennom Juda, strømme over og flomme videre; han skal nå opp til halsen. Og den utstrakte vingen hans skal fylle ditt lands bredder, Immanuel.