Jeremia 36:22
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild som brant på ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild som brant på ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det brant ild i ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterhuset – det var den niende måneden – og fyrfatet stod brennende foran ham.
Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildfatet brant foran ham.
Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildgryten brant foran ham.
Nå satt kongen i vinterhuset i den niende måneden; og det var en ild på peisen brennende foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, med en ild brennende i ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterpalasset i den niende måneden, og det brant ild i bålet foran ham.
Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og foran ham brant en ild på peisen.
Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham.
Det var den niende måneden, og kongen satt i vinterhuset sitt med en ildgryte som brant foran seg.
Now the king was sitting in the winter house in the ninth month, and a firepot was burning in front of him.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og en ild brant i kaminen foran ham.
Og Kongen sad i Vinterhuset i den niende Maaned; og der var en Skorsteensild optændt for hans Ansigt.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month: and there was a fire on the hearth burning before him.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild på peisen foran ham.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month, and there was a fire on the hearth burning before him.
Nå satt kongen i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild i bålfatet som brant foran ham.
Og kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og ildet i peisen brant foran ham,
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild som brente i ildgryten foran ham.
Kongen satt i vinterhuset, og det brant en ild i peisen foran ham.
Now the king{H4428} was sitting{H3427} in the winter-house{H1004} in the ninth{H8671} month:{H2320} and [there was a fire in] the brazier{H254} burning{H1197} before{H6440} him.
Now the king{H4428} sat{H3427}{(H8802)} in the winterhouse{H1004}{H2779} in the ninth{H8671} month{H2320}: and there was a fire on the hearth{H254} burning{H1197}{(H8794)} before{H6440} him.
Now the kynge sat in the wynter house, for it was in the ix. Moneth, and there was a good fyre before him.
Nowe the King sate in the winter House, in the ninth moneth, and there was a fire burning before him.
Nowe the kyng sate in the winter house (for it was in the ninth moneth) and there was a fire before hym.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month: and [there was a fire] on the hearth burning before him.
Now the king was sitting in the winter-house in the ninth month: and [there was a fire in] the brazier burning before him.
and the king is sitting in the winter-house, in the ninth month, and the stove before him is burning,
Now the king was sitting in the winter-house in the ninth month: and `there was a fire in' the brazier burning before him.
Now the king was sitting in the winter-house in the ninth month: and [there was a fire in] the brazier burning before him.
Now the king was seated in the winter house, and a fire was burning in the fireplace in front of him.
Now the king was sitting in the winter house in the ninth month: and [there was a fire in] the brazier burning before him.
Since it was the ninth month of the year, the king was sitting in his winter quarters. A fire was burning in the firepot in front of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og det skjedde, når Jehudi hadde lest tre eller fire blad, at han kuttet den med en skrivernes kniv og kastet den i ildstedets ild, til hele bokrullen var fortært av ilden på ildstedet.
24 Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
25 Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
20 Så kom de inn til kongen i forgården, men bokrullen la de i rommet til Elisjama skriveren, og fortalte alle ordene for kongens ører.
21 Kongen sendte da Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra rommet til Elisjama skriveren. Jehudi leste den for kongens ører og for alle lederne som sto ved siden av kongen.
13 Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle husene i Jerusalem, alle stormennenes hus, brente han med ild.
9 Han brente Herrens hus, kongens hus, alle husene i Jerusalem; hver stormanns hus brente han med ild.
8 Kaldeerne brente ned kongens hus og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.
1 Nå var kong David gammel og i høy alder, og de dekket ham med klær, men han fikk ingen varme.
9 Det skjedde i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, i den niende måneden, at de utropte en faste for Herren, for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra Juda byer til Jerusalem.
32 Så tok Jeremia en annen bokrull og ga den til Baruk, sønn av Neria, skriveren, som skrev ned fra Jeremias munn alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden. Og det ble lagt til mange lignende ord utover.
27 Da kom Herrens ord til Jeremia, etter at kongen hadde brent bokrullen og ordene som Baruk hadde skrevet fra Jeremias munn, og sa:
28 Ta igjen en annen bokrull og skriv på den alle de ord som var på den første bokrullen, som Jojakim, kongen av Juda, har brent.
29 Og du skal si til Jojakim, kongen av Juda: Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen og sagt: Hvorfor har du skrevet der, at kongen i Babylon sikkert vil komme og ødelegge dette landet og gjøre ende på både mennesker og dyr der?
30 Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Ingen av hans slekt skal sitte på Davids trone. Hans døde kropp skal bli kastet ut i dagens hete og nattens frost.
3 Mitt hjerte var hett inne i meg, mens jeg tenkte, brant ilden. Da talte jeg med min tunge:
12 Så gikk han ned til kongens hus, til skriverens rom, og se, alle lederne satt der: Elisjama skriveren, Delaja sønn av Sjemaja, Elnatan sønn av Akbor, Gemarja sønn av Sjafan, og Sidkia sønn av Hananja, og alle lederne.
22 Det var på grunn av kongens strenge befaling, og fordi ovnen ble opphetet så voldsomt, at flammene drepte de mennene som løftet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.
19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, og brente alle palassene i byen med ild, og ødela alle dens kostelige kar.
18 Sjafan, skriveren, fortalte kongen videre: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste fra den for kongen.
19 Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.
20 Kongen ga ordre til Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, sønn av Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:
10 Sjafan, skriveren, viste kongen det og sa: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen.
11 Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
12 Kongen befalte Hilkia, presten, og Ahikam, sønn av Sjafan, og Akbor, sønn av Mika, og Sjafan, skriveren, og Asaia, en kongens tjener, og sa:
1 I det niende året av Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det.
27 Men hvis dere ikke vil lytte til meg og hellige sabbatsdagen og ikke bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg sette en ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, at mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, falt Herrens Guds hånd over meg der.
30 Kongen gikk opp til Herrens hus, med alle menn fra Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, hele folket, både store og små. Han leste for dem alle ordene fra paktsboken som ble funnet i Herrens hus.
16 Halvparten av det brenner han i ild, over halvparten spiser han kjøtt, han steker en stek og blir mett; ja, han varmer seg og sier: 'Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
18 For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
14 Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
7 Nebukadnesar tok også noen av redskapene fra Herrens hus til Babylon og la dem i sitt tempel i Babylon.
8 Resten av Jojakims gjerninger, de avskyeligheter han gjorde, og det som ble funnet hos ham, se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted.
2 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, både store og små, fulgte med ham. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.
10 Haug opp ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det godt, og la beina brenne.
9 Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.
11 Når det gjelder Juda konges hus, skal du si: Hør Herrens ord,
13 Fra det klare lys foran ham blusset ildfulle glør opp.
22 Og av dem skal det tas opp en forbannelse blant alle de bortførte av Juda som er i Babylon, idet de sier: 'Måtte Herren gjøre deg lik Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente opp i ilden,'
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
19 Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og utseendet på hans ansikt forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Derfor befalte han at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
1 Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
4 Men jeg vil sende en ild inn i Hasaels hus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
4 Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem. Fra dette skal det komme en ild mot hele Israels hus.
27 Satrapene, landshøvdingene og rådgiverne til kongen, samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppen til disse mennene; ikke et hår på deres hoder var svidd, deres klær var uberørte, og det luktet ikke engang røyk av dem.
24 Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i den brennende ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, det gjorde vi, konge.
14 Men jeg vil sette fyr på muren til Rabba, og den skal fortære palassene der, med rop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag.
18 Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt: