Jeremia 38:9
Min herre konge, disse mennene har gjort urett i det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Han vil dø av sult der han er, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge, disse mennene har gjort urett i det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Han vil dø av sult der han er, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der kommer han til å dø av sult, der hvor han er, for det finnes ikke mer brød i byen.
«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»
Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
Herre konge, disse mennene har begått en alvorlig urett mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød igjen i byen.
Min herre, kongen, disse mennene har gjort urett mot profeten Jeremia; han vil snart dø av sult i fangehullet, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge! Disse mennene har gjort ille ved alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen, der han vil dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
«Herre konge, det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondskap; de har kastet ham i brønnen, og han vil dø der av hunger, fordi det ikke er noe brød igjen i byen.»
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
‘Min herre kongen, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i fangehullet; han er i ferd med å sulte i stedet, for det finnes ikke mer brød i byen.’
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen. Der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
"My lord the king, these men have acted wickedly in all they have done to Jeremiah the prophet. They have thrown him into a cistern, where he will die from hunger, since there is no longer any bread in the city."
Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min Herre Konge! disse Mænd have gjort ilde i alt det, de have gjort imod Jeremias, Propheten, som de kastede i Hulen, og han maa døe i sit Sted af Hunger, thi her er ikke ydermere Brød i Staden.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to emiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the city.
Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og han kommer til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die from hunger in the place where he is, for there is no more bread in the city.
Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen. Der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot Jeremia profeten. De har kastet ham i cisternen, og han dør der av sult, for det er ikke mer brød i byen.»
Herre konge, disse mennene har gjort urett i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen; der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge, disse mennene har gjort ondt mot profeten Jeremia ved å kaste ham i cisternen, for der vil han dø av sult, siden det ikke er brød igjen i byen.
My lord{H113} the king,{H4428} these men{H582} have done evil{H7489} in all that they have done{H6213} to Jeremiah{H3414} the prophet,{H5030} whom they have cast{H7993} into the dungeon;{H953} and he is like to die{H4191} in the place{H8478} where he is, because{H6440} of the famine;{H7458} for there is no more bread{H3899} in the city.{H5892}
My lord{H113} the king{H4428}, these men{H582} have done evil{H7489}{(H8689)} in all that they have done{H6213}{(H8804)} to Jeremiah{H3414} the prophet{H5030}, whom they have cast{H7993}{(H8689)} into the dungeon{H953}; and he is like to die{H4191}{(H8799)} for{H6440} hunger{H7458} in the place{H8478} where he is: for there is no more bread{H3899} in the city{H5892}.
My lorde the kynge, where as these men medle with Ieremy the prophet, they do him wronge: Namely, in that they haue put him in preson, there to dye of honger, for there is no more bred in the cite.
My lorde the King, these men haue done euill in all that they haue done to Ieremiah the Prophet, whom they haue cast into the dungeon, and he dyeth for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the citie.
My Lorde the kyng, where as these men meddle with Ieremie the prophete, they do hym wrong namely in that they haue put hym in prison, there to dye for hunger: for there is no more bread in the citie.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for [there is] no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
`My lord, O king, these men have done evil `in' all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the pit, and he dieth in his place because of the famine, for there is no more bread in the city.'
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all they have done to Jeremiah the prophet, whom they have put into the water-hole; and he will come to his death in the place where he is through need of food: for there is no more bread in the town.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
“Your royal Majesty, those men have been very wicked in all that they have done to the prophet Jeremiah. They have thrown him into a cistern and he is sure to die of starvation there because there is no food left in the city.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Så befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
11 Så tok Ebed-Melek mennene med seg, og gikk inn i kongens hus under skattkammeret, og tok derfra gamle filler og slitne kluter, og firte dem ned med tau til Jeremia i brønnen.
12 Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremia: Legg nå disse gamle fillene og slitne klutene under armhulene dine under tauene. Og Jeremia gjorde slik.
13 Så dro de Jeremia opp med tau og tok ham opp av brønnen. Og Jeremia ble værende i fengselsgården.
14 Deretter sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngang i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe for meg.
15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som skapte oss denne sjelen, jeg vil ikke drepe deg, og jeg vil ikke overgi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv.
17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
5 Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
6 Så grep de Jeremia og kastet ham ned i brønnen til Malkia, kongens sønn, som var i fengselsgården. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
7 Da Ebed-Melek, etioperen, en av hoffmennene i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i brønnen, mens kongen satt i Benjamins port,
8 gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
15 Derfor ble høvdingene vred på Jeremia, og slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatan, skriverens hus; for de hadde gjort det til fengsel.
16 Da Jeremia var kommet inn i fangehulen og inn i cellene, ble han der mange dager.
17 Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
18 Dessuten sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg gjort imot deg, dine tjenere eller dette folket, at dere har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, heller ikke mot dette landet?
20 Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
21 Da beordret kong Sidkia at Jeremia skulle settes i forgården til fengselet, og at de daglig skulle gi ham et stykke brød fra bakerens gate, til alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia i forgården til fengselet.
14 De sendte bud etter Jeremia og hentet ham ut fra fengslets forgård, og overga ham til Gedalja, Ahikams sønn, Sjafans sønn, for å føre ham hjem. Så bodde han blant folket.
15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var sperret inne i fengslets forgård, og sa:
16 Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bryte mine ord over denne byen til ulykke og ikke til gode, og de skal oppfylles for øynene dine på den dagen.
6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
3 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden alvorlig i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
24 Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg.
26 Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget.
28 Så ble Jeremia værende i fengselsgården til den dagen Jerusalem ble inntatt, og han var der da Jerusalem ble inntatt.
14 Den fangne i eksil skynder seg for å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, heller ikke at hans brød skal svikte.
2 Høvdingen over livvakten tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykke over dette stedet.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa.
2 Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
11 Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, lederen for livvakten, og sa:
6 Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
2 For på den tiden beleiret Babylons konges hær Jerusalem. Og Jeremia profeten var innesperret i forgården til fangehullet, som var i kongen av Judas hus.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde stengt ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hånden til kongen av Babylon, og han skal ta den.
4 Nå gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har falt til kaldeerne, for de kan gi meg i deres hånd, og de kan håne meg.
20 Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve.
3 Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
15 For jeg ble i sannhet stjålet bort fra landet til hebreerne, og her har jeg heller ikke gjort noe som de burde sette meg i fangehullet for.
7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet.
8 Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal være øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
21 De skal gå gjennom det harde presset og hungre; når de er sultne, blir de urolige og forbannelser mot sin konge og sin Gud, og vil se oppover.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
9 De som er drept med sverd er bedre enn de som er drept av sult; for disse visner bort, gjennomstunget av mangelen på markens frukt.
17 For at de skal mangle brød og vann, og bli forundret over hverandre, og svinne bort på grunn av sin misgjerning.