Jeremia 39:4
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, ved porten mellom de to murene, og de flyktet i retning av ødemarken.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, ved porten mellom de to murene, og de flyktet i retning av ødemarken.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, veien ved kongens hage, gjennom porten mellom de to murene. Han dro av sted på veien mot Jordandalen.
Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle stridsmennene så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, via den midtre porten mellom de to murene, og dro mot Araba.
Og Zedekiah, kongen av Juda, så dem; da flyktet han og alle krigerne, og forlot byen om natten via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien til sletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen gjennom porten mellom de to murer ved kongens hage, og de dro ut veien til ødemarken.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten ut av byen gjennom Kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og rømte til Arabalandskapet.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sedeqias, kongen av Juda, så dem og alle krigsfolket, flyktet de og forlot byen om natten, via kongens hage, ved porten mellom de to murene; og han dro ut over slettene.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen gjennom kongehagen, ut gjennom porten mellom de to murene, og de dro i retning av Arabah.
When Zedekiah, king of Judah, and all the soldiers saw this, they fled, leaving the city at night through the king’s garden by the gate between the two walls, and they fled toward the Arabah.
Da kong Sidkia av Juda og alle hans krigere så dem, flyktet de om natten ut av byen via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og rømte mot ødemarken.
Og det skede, der Zedekias, Judæ Konge, og alle Krigsmændene saae dem, (da) flyede de og gik om Natten ud af Staden, ad Veien til Kongens Have, igjennem Porten mellem de to Mure; og han drog ud ad Veien til den slette Mark.
And it came to pass, that when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsmennene, flyktet de og gikk ut av byen om natten, gjennom veien til kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de dro ut gjennom veien til Arabasletten.
And it happened that when Zedekiah, the king of Judah, saw them and all the men of war, they fled and went out of the city by night, by the way of the king’s garden, by the gate between the two walls; and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de om natten og gikk ut av byen gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og de dro ut mot Arabah.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de tok veien mot sletten.
Og det skjedde at da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og han dro mot Jesle.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongeportens hage, mellom de to murveggene, og de gikk ut mot Araba.
And it came to pass that, when Zedekiah{H6667} the king{H4428} of Judah{H3063} and all the men{H582} of war{H4421} saw{H7200} them, then they fled,{H1272} and went forth{H3318} out{H3318} of the city{H5892} by night,{H3915} by the way{H1870} of the king's{H4428} garden,{H1588} through the gate{H8179} betwixt the two walls;{H2346} and he went out{H3318} toward the Arabah.{H6160}
And it came to pass, that when Zedekiah{H6667} the king{H4428} of Judah{H3063} saw{H7200}{(H8804)} them, and all the men{H582} of war{H4421}, then they fled{H1272}{(H8799)}, and went forth{H3318}{(H8799)} out of the city{H5892} by night{H3915}, by the way{H1870} of the king's{H4428} garden{H1588}, by the gate{H8179} betwixt the two walls{H2346}: and he went out{H3318}{(H8799)} the way{H1870} of the plain{H6160}.
And when Sedechias the kynge of Iuda with his soudyers sawe them, they fled, and departed out of ye cite by night thorow the kynges garde, and thorow the porte that is betwene the two walles, and so they wente towarde the wildernesse.
And when Zedekiah the King of Iudah saw them, and all the men of warre, then they fled, and went out of the citie by night, through the Kings garden, and by the gate betweene the two walles, and he went toward the wildernes.
And when Zedekia the kyng of Iuda with his souldiers sawe them, then they fled and departed out of the citie by nyght through the kynges garden, and through the port that is betweene the two walles, and so the kyng went towarde the wildernesse:
And it came to pass, [that] when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
And it cometh to pass, when Zedekiah king of Judah, and all the men of war, have seen them, that they flee and go forth by night from the city, the way of the king's garden, through the gate between the two walls, and he goeth forth the way of the plain.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And when Zedekiah, king of Judah, and all the men of war saw it, they went in flight from the town by night, by the way of the king's garden, through the doorway between the two walls: and they went out by the Arabah.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
When King Zedekiah of Judah and all his soldiers saw them, they tried to escape. They departed from the city during the night. They took a path through the king’s garden and passed out through the gate between the two walls. Then they headed for the rift valley.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt omkring byen. De flyktet veien mot sletten.
8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og nådde Sedekia ved slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham.
9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, hvor de avsa dom over ham.
4 Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen; kongen drog mot slettene.
5 Men kaldeerhæren forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham.
5 Men kaldeernes hær forfulgte dem, og de tok Sidkia på slettene ved Jeriko; og de brakte ham til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla, i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham.
6 Da drepte Babylons konge Sidkias sønner i Ribla foran hans øyne. Også alle Judas stormenn drepte Babylons konge.
7 Dessuten blindet han Sidkias øyne og bandt ham med lenker, for å føre ham til Babylon.
8 Kaldeerne brente ned kongens hus og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.
9 Så tok Nebuzaradan, lederen for livvakten, med seg de som var igjen av folket i byen, og de som hadde gått over til ham, samt resten av folket som var igjen, i fangenskap til Babylon.
1 I det niende året av Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det.
2 Og i det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt opp.
3 Da kom alle prinsene til Babylons konge inn og satte seg i midtporten, nemlig Nergalsharezer, Samgarnebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergalsharezer, Rabmag, sammen med alle de andre prinsene til Babylons konge.
4 Nå gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5 Deretter kom faraos hær fra Egypt; og da kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte nyheten om dem, dro de bort fra Jerusalem.
21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har dratt bort fra dere.
11 Og det skjedde, da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av frykten for faraos hær,
20 For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
2 For på den tiden beleiret Babylons konges hær Jerusalem. Og Jeremia profeten var innesperret i forgården til fangehullet, som var i kongen av Judas hus.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde stengt ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hånden til kongen av Babylon, og han skal ta den.
4 Og Sidkia, kongen av Juda, skal ikke unnslippe fra kaldeernes hånd, men skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon. Han skal tale ansikt til ansikt med ham, og hans øyne skal se hans øyne.
3 På grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, at Sedekia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem, slo leir mot den og bygde voller rundt den på alle kanter.
17 Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
18 Men hvis du ikke går ut til kongens fyrster i Babylon, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd.
19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har falt til kaldeerne, for de kan gi meg i deres hånd, og de kan håne meg.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvdingen over livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Han hadde blitt tatt, bundet i lenker, blant alle de som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda, som ble ført i eksil til Babylon.
14 Og hele kaldeernes hær som var med livvaktens øverste, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
6 Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
7 mens Babylons konges hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de tilbakeværende byene i Juda, mot Lakisj og mot Aseka. For disse var de befestede byene som var igjen av Judas byer.
1 Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, samt alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene deromkring, og sa:
2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet.
23 Så skal de føre ut alle dine koner og dine barn til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd, men skal overgis til kongen av Babylon; og du skal forårsake at denne byen brennes med ild.
14 De sendte bud etter Jeremia og hentet ham ut fra fengslets forgård, og overga ham til Gedalja, Ahikams sønn, Sjafans sønn, for å føre ham hjem. Så bodde han blant folket.
1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det; de bygde fort rundt det på alle kanter.
10 Og hele kaldeerhæren, som var med vakthøvdingen, rev ned murene rundt Jerusalem.
11 Resten av folket som var blitt igjen i byen, og de som hadde gått over til Babylons konge, med resten av mengden, bortførte Nebuzaradan, vakthøvdingen.
3 Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
7 Da alle kommandantene for troppene som var ute på markene, og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige av landet, de som ikke var blitt ført bort til Babylon,
13 Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten til Dragebrønnen og til Søppelporten, og jeg så på Jerusalems murer som var revet ned, og portene som var fortært av ild.
13 Og da han var ved Benjamins port, var der en vakt i porten som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja; og han grep Jeremia profeten og sa: Du faller fra til kaldeerne!
19 Så sier Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, hvor Judas konger kommer inn og hvor de går ut, og i alle Jerusalems porter.
11 Og alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene, da de hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem,
11 Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, lederen for livvakten, og sa:
7 De henrettet Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene hans, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.
12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, livvaktens øverste, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem.
11 Og Nebukadnesar, kongen av Babel, kom til byen mens hans tjenere beleiret den.