8 kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av maakatitten, de og deres menn.
9 Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget overfor dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
10 Når det gjelder meg, se, jeg skal bli i Mispa for å stå til tjeneste for kaldeerne som kommer til oss. Men dere, samle vin, sommerfrukt og olje, og legg dem i deres kar og bli i byene dere har tatt.
11 Og alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene, da de hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem,
12 vendte tilbake fra alle stedene de var blitt jaget bort fra, og kom til landet Juda, til Gedalja i Mispa, og de samlet mye vin og sommerfrukt.
13 Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for troppene som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
14 De sa til ham: Vet du sikkert at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?