Jeremia 43:4
Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og alt folket på Herrens røst, om å bli boende i Juda land.
Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og alt folket på Herrens røst, om å bli boende i Juda land.
Så adlød ikke Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
Johanan, Kareaks sønn, og alle hærførerne og hele folket adlød ikke HERRENs røst om å bli i Judas land.
Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren valgte å ikke adlyde Herrens ord om å bli i Juda.
Så adlød ikke Johanan, sønnen til Kareah, og alle lederne for styrkene, samt hele folket, Herrens stemme om å bo i Juda.
Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens røst om å bli i Juda land.
Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
Johanan son of Kareah, all the army commanders, and all the people did not obey the voice of the LORD and would not remain in the land of Judah.
Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens ledere og hele folket hørte ikke på Herrens røst til å bli i Juda land.
Saa hørte ikke Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene og alt Folket Herrens Røst, at blive i Judæ Land.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of the LORD, to dwell in the land of Judah.
Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne, og hele folket, HERRENS røst om å bli i Juda land.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, did not obey the voice of the LORD, to dwell in the land of Judah.
Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og hele folket på Herrens røst for å bli i Juda land.
Men Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene, og hele folket hørte ikke på Herrens røst, for å bli boende i Juda land;
Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærsjefene og hele folket, hørte ikke på Herrens ordre om at de skulle bli boende i Juda.
So Iohanna the sonne of Carea, and all the captaynes of the hooste, and all the people folowed not the commaundement of the LORDE: Namely, to dwell in the londe off Iuda:
So Iohanan the sonne of Kareah, and all the captaines of the hoste, and all the people obeied not the voyce of the Lorde, to dwell in the lande of Iudah.
So Iohanan the sonne of Careah, and all the captaynes of the hoast, and all the people, folowed not the commaundement of the Lorde, namely to dwell in the lande of Iuda:
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of the LORD, to dwell in the land of Judah.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, didn't obey the voice of Yahweh, to dwell in the land of Judah.
And Johanan son of Kareah, and all the heads of the forces, and all the people, have not hearkened to the voice of Jehovah, to dwell in the land of Judah;
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of Jehovah, to dwell in the land of Judah.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of Jehovah, to dwell in the land of Judah.
So Johanan, the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, did not give ear to the order of the Lord that they were to go on living in the land of Judah.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, didn't obey the voice of Yahweh, to dwell in the land of Judah.
So Johanan son of Kareah, all the army officers, and all the rest of the people did not obey the LORD’s command to stay in the land of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger tok hele resten av Juda, som var vendt tilbake fra alle folkene hvor de hadde vært fordrevet, for å bo i Juda land,
6menn, kvinner og barn, og kongens døtre, og hver person som Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremias profeten, og Baruk, sønn av Neria,
7og de dro til Egypts land; for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for troppene som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
1Da Jeremias hadde sluttet å tale til folket alle Herrens, deres Guds, ord, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem, ja, alle disse ordene,
2da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
3Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
13Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
14og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
15nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,
11Da Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
1Da nærmet alle høvdingene for styrkene seg, og Johanan, sønn av Kareah, og Jezaniah, sønn av Hoshaiah, og hele folket fra den minste til den største.
8Så kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle høvdingene for styrkene som var med ham, og hele folket fra den minste til den største.
17Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
16Vi hører ikke på ordet du har talt til oss i Herrens navn.
16Fordi Jonadabs, sønn av Rekab, etterkommere har holdt sin fars bud, det han påla dem, men dette folket har ikke lyttet til meg,
17derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har forkynt mot dem. Fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre, og jeg har kalt på dem, men de svarte ikke.
18Og til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har vært lydige mot Jonadab, deres far, og holdt alle hans bud og gjort alt han har pålagt dere,
10Vi har bodd i telt og adlydt, og gjort alt som Jonadab, vår far, har pålagt oss.
11Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
16Deretter tok Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, med seg hele resten av folket som han hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at Gedalja, sønn av Ahikam, var drept - krigere, kvinner, barn, og hoffmenn - som var blitt ført tilbake fra Gibeon.
23Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
6Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde der med folket som var igjen i landet.
7Da alle kommandantene for troppene som var ute på markene, og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige av landet, de som ikke var blitt ført bort til Babylon,
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte sitt onde hjertes hensikter. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde ikke.
23Da alle hærens høvdinger og mennene deres hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Ma’akatitten, de og deres menn.
20Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve.
21Men hvis du nekter å gå ut, så er dette det ordet som Herren har vist meg:
14Så vendte hele folket som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareas.
1Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa.
2Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
11Og alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene, da de hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem,
15Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Juda-mennene og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere læresetningen og lytte til mine ord, sier Herren?
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
14Hør derfor ikke på profetenes ord som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer falskhet for dere.
12Fordi de ikke adlød Herrens, deres Guds, røst, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt. De hørte ikke og gjorde det ikke.
19Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem med mine tjenere profetene, reiste meg tidlig opp og sendte dem; men dere vil ikke høre, sier Herren.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget.
14Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
6Enten det er godt eller vondt, vil vi høre på røsten til Herren vår Gud, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.»
18Men hvis du ikke går ut til kongens fyrster i Babylon, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvdingen over livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Han hadde blitt tatt, bundet i lenker, blant alle de som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda, som ble ført i eksil til Babylon.
31Og jeg vil straffe ham og hans slekt og hans tjenere for deres synd. Jeg vil la komme over dem, over innbyggerne i Jerusalem og over mennene i Juda all den ulykken jeg har uttalt mot dem, men de ville ikke høre.
9Så sier Herren: Lur ikke dere selv ved å si: Kaldeerne skal helt sikkert dra bort fra oss; for de skal ikke dra bort.
8Og Baruk, sønn av Neria, gjorde alt det som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste fra boken Herrens ord i Herrens hus.
25Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.