Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Da talede Johanan, Kareachs Søn, i Løndom til Gedalja i Mizpa, sigende: Kjære, jeg vil gaae og slaae Ismael, Nethanjas Søn, og Ingen skal faae det at vide; hvorfor skal han slaae dig ihjel, at al Juda, de, som ere samlede til dig, skulle adspredes, og det Overblevne af Juda omkomme?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly,{H5643} saying,{H559} Let me go,{H3212} I pray thee, and I will slay{H5221} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah,{H5418} and no man{H376} shall know{H3045} it: wherefore should he take{H5221} thy life, that all the Jews{H3064} that are gathered{H6908} unto thee should be scattered,{H6327} and the remnant{H7611} of Judah{H3063} perish?{H6}
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559}{(H8804)} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly{H5643}, saying{H559}{(H8800)}, Let me go{H3212}{(H8799)}, I pray thee, and I will slay{H5221}{(H8686)} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418}, and no man{H376} shall know{H3045}{(H8799)} it: wherefore should he slay{H5221}{(H8686)}{H5315} thee, that all the Jews{H3064} which are gathered{H6908}{(H8737)} unto thee should be scattered{H6327}{(H8738)}, and the remnant{H7611} in Judah{H3063} perish{H6}{(H8804)}?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
1 I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongens ætt, og med seg hadde han ti menn, til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa; og der spiste de sammen i Mispa.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, og de ti menn som var med ham, seg og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverd og drepte ham, han som Babylons konge hadde satt over folket i landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne som var der, de krigende mennene.
4 På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
13 Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for troppene som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
14 De sa til ham: Vet du sikkert at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, og mens han gikk, gråt han. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7 Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
8 Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd i åkeren, både hvete, bygg, olje og honning. Så lot han dem være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9 Brønnen som Ismael kastet alle de døde kroppene av mennene i, som han hadde drept på grunn av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for Basja, kongen av Israel. Den fylte Ismael, sønn av Netanja, med slagne menn.
10 Så tok Ismael med seg som fanger resten av folket som var i Mispa, kongens døtre og alle folket som Nebuzaradan, kommandanten, hadde overlatt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem og dro over til ammonittenes land.
11 Da Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle sine menn og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13 Da hele folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, ble de glade.
14 Så vendte hele folket som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareas.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, kom unna Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16 Deretter tok Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, med seg hele resten av folket som han hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at Gedalja, sønn av Ahikam, var drept - krigere, kvinner, barn, og hoffmenn - som var blitt ført tilbake fra Gibeon.
23 Da alle hærens høvdinger og mennene deres hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Ma’akatitten, de og deres menn.
24 Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere.
25 Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, kom med ti menn og slo Gedalja så han døde, samt jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
18 For de fryktet kaldeerne, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde satt til å styre landet.
4 Og nå, se, jeg løslater deg i dag fra lenkene som var på dine hender. Hvis det synes godt for deg å komme med meg til Babylon, kom; jeg vil ta meg av deg. Men hvis det ikke synes godt for deg å komme med meg til Babylon, så bli her. Se, hele landet ligger foran deg: hvor det virker godt og rett for deg å gå, dit kan du gå.
5 Men før han vendte tilbake, sa han: Gå også til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt som guvernør over byene i Juda, og bli der sammen med folket. Eller gå til hvilket som helst sted det føles riktig for deg å gå. Så gav høvdingen over livvakten ham forsyninger og en gave, og lot ham gå.
6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde der med folket som var igjen i landet.
7 Da alle kommandantene for troppene som var ute på markene, og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige av landet, de som ikke var blitt ført bort til Babylon,
8 kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av maakatitten, de og deres menn.
9 Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget overfor dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
11 Og alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene, da de hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem,
3 Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
4 Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og alt folket på Herrens røst, om å bli boende i Juda land.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger tok hele resten av Juda, som var vendt tilbake fra alle folkene hvor de hadde vært fordrevet, for å bo i Juda land,
24 Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg.
26 Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
19 Da sa lederne til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv, som sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd:
15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som skapte oss denne sjelen, jeg vil ikke drepe deg, og jeg vil ikke overgi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv.
17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa.
2 Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
17 Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
26 Men kongen befalte Jerahme'el, sønn av Hammelok, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk skriveren og Jeremia profeten, men Herren gjemte dem.
16 Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bryte mine ord over denne byen til ulykke og ikke til gode, og de skal oppfylles for øynene dine på den dagen.
2 Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har falt til kaldeerne, for de kan gi meg i deres hånd, og de kan håne meg.
18 Så sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke avskaffes fra presten, heller ikke råd fra den vise, heller ikke ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke være oppmerksomme på noen av hans ord.
15 nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,