Josva 2:17
Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: Vi vil være løst fra denne eden som du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
Mennene sa til henne: Vi skal være fri fra edens ansvar som du fikk oss til å sverge, dersom du følger våre råd.
Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,
The men said to her, "We will be free from this oath you made us swear
Mennene sa til henne: «Denne eden som du har fått oss til å sverge, vil bare være gyldig dersom
Og Mændene sagde til hende: Vi ville være uskyldige for denne din Ed, som du kom os til at sværge.
And the men said unto her, We will be blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uten skyld angående denne eden som du har fått oss til å sverge.'
And the men said unto her, We will be blameless of this your oath which you have made us swear.
Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
Og mennene sa til henne: Vi vil bare være ansvarlige for denne eden du har latt oss avlegge,
But the men sayde vnto her: As for this ooth that thou hast taken of vs, we wyll be discharged of it
And the men said vnto her, We will be blamelesse of this thine othe, which thou hast made vs sweare.
And the men sayde vnto her: We wyl be blamelesse of this thy oth which thou hast made vs sweare:
And the men said unto her, We [will be] blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
The men said to her, We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
And the men say unto her, `We are acquitted of this thine oath which thou hast caused us to swear:
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said to her, We will only be responsible for this oath which you have made us take,
The men said to her, "We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
The men said to her,“We are not bound by this oath you made us swear unless the following conditions are met:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18når vi kommer inn i landet, dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du slapp oss ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars husstand hos deg i huset ditt.
19Og dersom noen går ut av dørene i huset ditt og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men dersom noen blir hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen hånd rører ham.
20Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.
21Hun sa: La det bli som deres ord. Hun sendte dem så ut, og de dro sin vei. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.
12Så sverg nå, vær så snill, ved Herren, at siden jeg har vist dere godhet, vil dere også vise godhet mot min fars hus og gi meg et tegn på trofasthet:
13At dere vil spare min far, min mor, mine brødre og mine søstre, og alle som er deres, og berge våre liv fra døden.
14Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.
15Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
16Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
19Men alle fyrstrene sa til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden som vi sverget dem.»
28De sa: Vi har sikkert sett at Herren er med deg, så vi sa: La oss nå få en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
29At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte ved deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: Jo, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
5Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
6Hun hadde imidlertid ført dem opp til taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt i orden på taket.
7Mennene forfulgte dem langs veien mot Jordan til vadestedene, og straks forfølgerne hadde gått ut, ble porten stengt.
8Før de la seg, kom hun opp til dem på taket
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
41Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
31Vi sa til ham: Vi er oppriktige menn, vi er ikke spioner.
12De sa: "Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier." Så kalte jeg prestene og lot dem sverge på å gjøre etter dette løftet.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
11Vi er alle sønner av en mann; vi er oppriktige menn, dine tjenere er ikke spioner.
12Og han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
22Men Josva sa til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå inn i kvinnehusets hus, og før ut derfra kvinnen og alt hun eier, slik som dere har sverget til henne.
10De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
10Og de sa til henne: Vi vil helt sikkert gå med deg til ditt folk.
57De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
7Hvordan kan vi gjøre det for dem som er igjen, slik at de kan få hustruer, siden vi har sverget ved HERREN at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer?
37Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
22Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
10Og hvis hun avla sitt løfte i sin manns hus, eller bandt seg ved en ed,
10Og han sa: La det nå også skje etter deres ord: han som det finnes hos, skal være min slave; men dere skal være uten skyld.
15Men kun på denne måten kan vi samtykke til dere: Hvis dere blir som oss, ved at alle deres menn blir omskåret.
32For din tjener ble garantist for gutten hos min far, og sa: Dersom jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden til min far for alltid.
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
6De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: «Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt en pakt med oss.»
20Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
17Men hvis dere ikke vil høre på oss og bli omskåret, da vil vi ta vår datter og dra.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
1Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.