Dommernes bok 11:6

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.»

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?»

    10De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»

    11Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?»

    13Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.»

    14Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.

    15Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.

  • 84%

    1Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne. Gilead var far til Jefta.

    2Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

    3Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

  • 82%

    1Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.

    3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?

    4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaditter er flyktninger fra Efraim midt iblant Efraimiter og Manassitter.

    5Gileaditterne tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraimiterne. Når de flyktende Efraimiterne sa: La meg gå over, spurte mennene fra Gilead ham: Er du en Efraimitt? Sa han nei,

  • 80%

    27Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.»

    28Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • 77%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.

    18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvilken mann er den som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.»

  • 1Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."

  • 1Etter Josvas død hendte det at Israels barn spurte Herren: "Hvem skal først gå opp for oss og kjempe mot kanaaneerne?"

  • 4«Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.»

  • 11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.

  • 10Mennene i Jabesh sa: "I morgen skal vi gå ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner godt."

  • 20Slik at vi også kan være som alle de andre folkene, med en konge som dømmer oss, leder oss og kjemper våre kamper.»

  • 6De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: «Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt en pakt med oss.»

  • 3Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."

  • 12Men da dere så at Nahasj, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.

  • 10Juda-mennene sa: Hvorfor har dere kommet opp imot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.

  • 1Det skjedde også etter dette at moabittenes barn og ammonittenes barn, sammen med andre, kom for å kjempe mot Josafat.

  • 2slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel med en forent front.

  • 15Og de kom til Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme i Gilead-landet og talte med dem og sa:

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.

  • 8Da kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim.

  • 41Da svarte dere meg og sa: Vi har syndet mot HERREN, vi vil nå gå opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. Og hver mann av dere tok på seg sine våpen og var klare til å gå opp til fjellet.

  • 12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.

  • 12Da Israels barn hørte om det, samlet hele forsamlingen av Israels barn seg sammen i Silo for å dra opp mot dem til krig.

  • 33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.