Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han tok honning i hendene, spiste mens han gikk, og kom til sin far og mor, ga dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løveskrotten.
10Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der, for slik pleide de unge mennene å gjøre.
11Da de så ham, brakte de tretti følgesvenner for å være med ham.
12Samson sa til dem: "Jeg vil gi dere en gåte. Om dere kan løse den før de sju dagene av festen er omme og finne den ut, vil jeg gi dere tretti laken og tretti skift med klær.
13Men hvis dere ikke kan løse den, skal dere gi meg tretti laken og tretti skift med klær." De sa til ham: "Legg fram gåten din, så vi kan høre den."
14Han sa til dem: "Fra eterens munn kom det mat, og fra den sterke kom det sødme." I tre dager kunne de ikke løse gåten.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: "Lokk mannen din til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta det vi har?"
17Hun gråt for ham gjennom de sju dagene festen varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks barn.
18Så på den sjuende dagen, før solen gikk ned, sa mennene i byen: "Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve?" Han svarte dem: "Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet min gåte."
19Herrens Ånd kom over ham, og han dro ned til Asjkalon og slo tretti menn, tok deres klær og ga dem til dem som løste gåten. Hans vrede flammet opp, og han dro opp til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til hans følgesvenn, som hadde vært hans venn.
4Etter dette hendte det at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila.
5Da kom filisternes herrer opp til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham for å plage ham. Da skal vi gi deg hver ellevte hundre sølvstykker.»
6Så sa Dalila til Samson: «Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»
7Samson sa til henne: «Hvis de binder meg med sju friske streng som ikke har vært tørket, vil jeg bli svak og være som et vanlig menneske.»
8Så brakte filisternes herrer henne sju friske streng som ikke hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9Og det var menn som lå i bakhold, de ventet i kammeret hos henne. Så sa hun til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Men han brøt strengene som en garntråd brister når den kommer i kontakt med ild. Så styrken hans ble ikke kjent.
10Dalila sa til Samson: «Se, du har narret meg og sagt løgner til meg. Nå, jeg ber deg, fortell meg hvordan du kan bindes.»
11Han sa til henne: «Hvis de binder meg fast med nye tau som ikke har vært brukt til noe arbeid, vil jeg bli svak og være som et vanlig menneske.»
12Så tok Dalila nye tau og bandt ham med dem, og hun sa til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Og noen lå i bakhold i kammeret, men han brøt dem av armene som en tråd.
13Dalila sa til Samson: «Hittil har du narret meg og fortalt meg løgner. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Og han sa til henne: «Hvis du vever de sju lokkene på hodet mitt med veven, vil jeg bli svak.»
14Hun tok veven og festet den med piggen, sa til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp av søvnen og trakk opp piggen av veven.
15Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når ikke ditt hjerte er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16Da hun dag etter dag plaget ham med ordene sine og presset ham, ble hans sjel utålmodig til døden.
17Han fortalte henne da alt som lå på hjertet hans, og sa til henne: «Ingen barberhøvel har kommet på hodet mitt, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil styrken min forlate meg, og jeg vil bli svak og være som alle andre mennesker.»
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt som lå på hjertet hans, sendte hun bud og kalte filisternes herrer, og sa: «Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg alt som ligger på hans hjerte.» Så kom filisternes herrer opp til henne, og de hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sove på fanget sitt, kalte på en mann som barberte av ham de sju lokkene på hodet, og hun begynte å plage ham. Da forlot styrken ham.
20Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, blant filisternes døtre.
2Da han kom tilbake, fortalte han det til sin far og mor: "Jeg har sett en kvinne i Timna, blant filisternes døtre, hent henne til meg som kone."
3Hans far og mor sa til ham: "Finnes det ingen kvinne blant dine slektninger, eller blant vårt folk, at du går for å ta en kone fra de uomskårne filisterne?" Men Samson svarte: "Hent henne til meg, for hun behager meg."
4Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som søkte en anledning mot filisterne, for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5Samson dro ned med sin far og mor til Timna. Da de kom til Timnas vinmarker, sprang en ung løve brølende mot ham.
6Herrens Ånd kom mektig over ham, og han rev løven i stykker som om det var et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte ikke sin far eller mor hva han hadde gjort.
7Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
1Det skjedde seg etter en tid, i hvetehøstens dager, at Samson besøkte sin kone med en kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hadde hatet henne, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, vær så snill, i stedet for henne.
3Samson sa om dem: Nå vil jeg være mer uskyldig enn filisterne, selv om jeg gjør dem urett.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? Og de svarte: Samson, svigersønnen til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans kamerat. Filisterne gikk opp og brente henne og hennes far med ild.
7Samson sa til dem: Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og etter det vil jeg slutte.
10Juda-mennene sa: Hvorfor har dere kommet opp imot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.
11Tre tusen menn fra Juda dro opp til klippen Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og et matoffer fra våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alle disse tingene, eller nå kunngjort slike ting for oss.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16Og pikens far skal si til de eldste: "Jeg ga min datter til denne mannen som ektefelle, men han hater henne,
27Huset var fullt av menn og kvinner, alle filisternes herrer var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte fullt av sorg? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?'