Dommerne 20:23
(Israels barn gikk opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå opp for å kjempe mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.)
(Israels barn gikk opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå opp for å kjempe mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.)
(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!
De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'
(Og Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden, og ba Herren om råd, og sa: Skal jeg gå opp igjen til kamp mot Benjamin, min bror? Og Herren sa: Gå opp imot ham.)
Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
Israels barn dro opp igjen og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren og sa: "Skal vi igjen gå i kamp mot Benjamins barn, våre brødre?" Herren sa: "Gå opp mot dem."
(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
The Israelites went up and wept before the LORD until evening, and they inquired of the LORD. They asked, "Shall we go up again to wage war against the Benjaminites, our brothers?" The LORD answered, "Go up against them."
(Israels barn dro opp og gråt for Herren fram til kveld, og søkte Hans råd. De spurte: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn?' Og Herren sa: 'Gå opp og gjør det.')
(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
Så dro Israels barn opp og gråt foran Herren til kvelden, og spurte Herren: 'Skal vi igjen gå til strid mot Benjamin-sønnene, vår bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
Og Israels Børn droge op og græd for Herrens Ansigt indtil Aftenen, og de adspurgte Herren og sagde: Skal jeg ydermere blive ved at komme frem til Krig mod Benjamins, min Broders, Børn? og Herren sagde: Drager op til ham.
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
(Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until evening, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.
Nå dro Israels barn opp, gråtende for Herren til kvelden, og ba Herren og sa: Skal jeg gå fram igjen til kamp mot Benjamin, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.
And the children{H1121} of Israel{H3478} went up{H5927} and wept{H1058} before{H6440} Jehovah{H3068} until even;{H6153} and they asked{H7592} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Shall I again{H3254} draw{H5066} nigh to battle{H4421} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} my brother?{H251} And Jehovah{H3068} said,{H559} Go up{H5927} against him.
(And the children{H1121} of Israel{H3478} went up{H5927}{(H8799)} and wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068} until even{H6153}, and asked{H7592}{(H8799)} counsel of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Shall I go up{H5066}{(H8800)} again{H3254}{(H8686)} to battle{H4421} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} my brother{H251}? And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)}, Go up{H5927}{(H8798)} against him.)
And the children of Israel wente vp, and wepte before the LORDE vntyll the euenynge, and axed at the LORDE, & sayde: Shall we go enymore to fighte with oure brethren the children of Ben Iamin? The LORDE sayde: Go vp vnto them.
(For the children of Israel had gone vp and wept before the Lord vnto the euening, and had asked of the Lorde, saying, Shall I goe againe to battel against the children of Beniamin my brethren? and the Lord said, Go vp against them)
(And the children of Israel went vp, and wept before the Lorde vnto euen, and asked of the Lord, saying: Shal we go agayne to battell against the children of Beniamin our brethre? And the Lord sayde: Go vp against them.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
The children of Israel went up and wept before Yahweh until even; and they asked of Yahweh, saying, Shall I again draw near to battle against the children of Benjamin my brother? Yahweh said, Go up against him.
And the sons of Israel go up and weep before Jehovah till the evening, and ask of Jehovah, saying, `Do I add to draw nigh to battle with the sons of Benjamin, my brother?' And Jehovah saith, `Go up against him.'
And the children of Israel went up and wept before Jehovah until even; and they asked of Jehovah, saying, Shall I again draw nigh to battle against the children of Benjamin my brother? And Jehovah said, Go up against him.
And the children of Israel went up and wept before Jehovah until even; and they asked of Jehovah, saying, Shall I again draw nigh to battle against the children of Benjamin my brother? And Jehovah said, Go up against him.
Now the children of Israel went up, weeping before the Lord till evening, requesting the Lord and saying, Am I to go forward again to the fight against the children of Benjamin my brother? And the Lord said, Go up against him.
The children of Israel went up and wept before Yahweh until evening; and they asked of Yahweh, saying, "Shall I again draw near to battle against the children of Benjamin my brother?" Yahweh said, "Go up against him."
The Israelites went up and wept before the LORD until evening. They asked the LORD,“Should we again march out to fight the Benjaminites, our brothers?” The LORD said,“Attack them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og Israels menn, unntatt Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som trakk sverd; alle disse var krigere.
18 Og Israels barn stod opp og dro til Betel for å søke Gud og sa: Hvem av oss skal gå opp først for å kjempe mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
19 Og Israels barn stod opp tidlig om morgenen, og slo leir mot Gibea.
20 Og Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin; og Israels menn satte opp slagorden mot dem ved Gibea.
21 Og Benjamins barn kom ut av Gibea og ødela på den dagen tjue tusen menn av israelittene ned til grunnen.
22 Og folket, Israels menn, styrket seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de stilte seg opp den første dagen.
24 Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25 Og Benjamin dro ut for å møte dem fra Gibea den andre dagen, og ødela ennå atten tusen menn av Israels barn ned til grunnen; alle trakk sverd.
26 Da dro alle Israels barn og hele folket opp, og kom til Betel og gråt, og satt der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
27 Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,
28 Og Pinehas, Eleazers sønn, Arons sønn, stod foran den i de dagene) og sa: Skal jeg enda en gang gå ut for å kjempe mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg slutte? Og Herren sa: Gå opp, for i morgen skal jeg overgi dem i din hånd.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
13 Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
14 Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå i kamp mot Israels barn.
15 Og Benjamins barn ble talt opp ved den tiden fra byene, tjueseks tusen menn som trakk sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som talte syv hundre utvalgte menn.
30 Og Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som ved de andre gangene.
31 Og Benjamins barn dro ut mot folket og ble trukket bort fra byen, og de begynte å slå folk ihjel, som ved tidligere tilfeller, på veiene som en fører opp til Guds hus og en annen til Gibea i marken, omtrent tretti menn av Israel.
32 Og Benjamins barn sa: De faller for oss, som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem fra byen ut til veiene.
33 Da reiste alle Israels menn seg fra sitt sted og stilte opp ved Baal-Tamar, og bakholdsmennene av Israel kom fram fra stedene sine, selv fra markene ved Gibea.
34 Og ti tusen utvalgte menn kom mot Gibea fra hele Israel, og kampen ble hard: men de visste ikke at ulykken nærmet seg dem.
35 Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på dagen de Benjamins barn, tjuefem tusen og hundre menn; alle disse trakk sverd.
36 Da så Benjamins barn at de ble slått: for Israels menn ga dem rom, fordi de stolte på bakholdsmennene de hadde satt nær Gibea.
1 Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
2 Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden for Herrens åsyn. De hevet sine stemmer og gråt bittert.
39 Når Israels menn vendte seg i slaget, begynte Benjamin å slå ihjel om lag tretti menn av Israels menn: for de sa: Sannelig er de slått for oss, som i den første striden.
3 (Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
12 Da Israels barn hørte om det, samlet hele forsamlingen av Israels barn seg sammen i Silo for å dra opp mot dem til krig.
5 Israelittene sa: Hvem er det blant alle Israels stammer som ikke kom opp med menigheten til HERREN? De hadde laget en stor ed for den som ikke kom opp til HERREN i Mispa, og sagt: Han skal visselig dø!
6 Israels barn angret seg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme skåret bort fra Israel.
1 Etter Josvas død hendte det at Israels barn spurte Herren: "Hvem skal først gå opp for oss og kjempe mot kanaaneerne?"
8 Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.
9 Men nå skal vi gjøre dette mot Gibea: Vi vil gå opp dit etter loddkasting.
10 Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de kan gjøre som de har foreslått når de kommer til Gibea i Benjamin, etter all denne dårskapen de har gjort i Israel.
15 Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.
17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.
9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.
41 Og Israels menn snudde seg igjen, og Benjamins menn ble forvirret: for de så at ondskapen var kommet over dem.
42 Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.
41 Da svarte dere meg og sa: Vi har syndet mot HERREN, vi vil nå gå opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. Og hver mann av dere tok på seg sine våpen og var klare til å gå opp til fjellet.
42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
36 Av Benjamins barn, etter deres generasjoner, etter deres familier, ved fedrenes hus, etter tallet på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig;
1 Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Be'er-Sheba, samt landet Gilead, til Herren i Mispa.
11 Derfor råder jeg at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beer-Sjeba, som sanden ved havet for mengde, og at du går selv i slaget.
22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.
13 Hele menigheten sendte noen til å snakke med Benjamins barn, som var i klippen Rimmon, og de ropte fredelig til dem.
7 Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
25 Benjamins sønner samlet seg om Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.
20 De ga Benjamins barn beskjed og sa: Gå og ligg i bakhold i vingårdene.
19 Og David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filistrene i din hånd.