Dommerne 21:15
Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.
Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.
Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer.
Folket hadde medfølelse for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en splittelse i Israels stammer.
Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.
Folket følte sorg for Benjamin, fordi Herren hadde laget en brist blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
The people of Israel grieved for Benjamin because the LORD had created a gap in the tribes of Israel.
Og folket angret over Benjamin, for Herren hadde skapt et brudd blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde laget et hull i Israels stammer.
Da angrede det Folket over Benjamin, fordi Herren havde gjort et Skaar i Israels Stammer.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.
And the people felt sorry for Benjamin, because the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.
Folket angret på Benjamin fordi Herren hadde laget en splittelse mellom Israels stammer.
Folket var grepet av medfølelse for Benjamin, fordi Herren hadde sendt sin vrede over Israels stammer.
And the people{H5971} repented{H5162} them for Benjamin,{H1144} because that Jehovah{H3068} had made{H6213} a breach{H6556} in the tribes{H7626} of Israel.{H3478}
And the people{H5971} repented{H5162}{(H8737)} them for Benjamin{H1144}, because that the LORD{H3068} had made{H6213}{(H8804)} a breach{H6556} in the tribes{H7626} of Israel{H3478}.
Then were the people sory for BenIamin, that ye LORDE had made a gappe in the trybes of Israel.
And the people were sorie for Beniamin, because the Lord had made a breach in the tribes of Israel.
And the people were sory for Beniamin, because that the Lord had made a breache in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
The people repented them for Benjamin, because that Yahweh had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented concerning Benjamin, for Jehovah had made a breach among the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that Jehovah had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that Jehovah had made a breach in the tribes of Israel.
And the people were moved with pity for Benjamin, because the Lord had let his wrath loose on the tribes of Israel.
The people grieved for Benjamin, because that Yahweh had made a breach in the tribes of Israel.
The people regretted what had happened to Benjamin because the LORD had weakened the Israelite tribes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Israelittene sa: Hvem er det blant alle Israels stammer som ikke kom opp med menigheten til HERREN? De hadde laget en stor ed for den som ikke kom opp til HERREN i Mispa, og sagt: Han skal visselig dø!
6 Israels barn angret seg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme skåret bort fra Israel.
7 Hvordan kan vi gjøre det for dem som er igjen, slik at de kan få hustruer, siden vi har sverget ved HERREN at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer?
16 Menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for kvinnene til de overlevende, for kvinnene er utslettet fra Benjamin?
17 De sa: Det må være en arv for de som unnslapp av Benjamin, så en stamme ikke utryddes fra Israel.
18 Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir kvinne til Benjamin.
12 Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent mann ved å ligge med, og de brakte dem til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
13 Hele menigheten sendte noen til å snakke med Benjamins barn, som var i klippen Rimmon, og de ropte fredelig til dem.
14 Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde latt leve av kvinnene i Jabesj-Gilead. Men de var ikke nok for dem.
1 Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
2 Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden for Herrens åsyn. De hevet sine stemmer og gråt bittert.
3 De sa: Å, HERRE Gud av Israel, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle en stamme i Israel?
10 Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de kan gjøre som de har foreslått når de kommer til Gibea i Benjamin, etter all denne dårskapen de har gjort i Israel.
11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forenet som én mann.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
13 Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
14 Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå i kamp mot Israels barn.
15 Og Benjamins barn ble talt opp ved den tiden fra byene, tjueseks tusen menn som trakk sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som talte syv hundre utvalgte menn.
20 De ga Benjamins barn beskjed og sa: Gå og ligg i bakhold i vingårdene.
21 Se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vingårdene, og hver mann skal ta seg en hustru fra Silo-døtrene, og dra til Benjamins land.
22 Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
23 Benjamins barn gjorde slik, og de tok seg hustruer etter deres antall av dem som danset, som de fanget. De dro tilbake til sitt eiendomsland, bygde opp byene og bodde i dem.
24 Israels barn dro derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro derfra, hver mann til sitt arvland.
3 (Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
39 Når Israels menn vendte seg i slaget, begynte Benjamin å slå ihjel om lag tretti menn av Israels menn: for de sa: Sannelig er de slått for oss, som i den første striden.
41 Og Israels menn snudde seg igjen, og Benjamins menn ble forvirret: for de så at ondskapen var kommet over dem.
42 Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.
20 Og Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin; og Israels menn satte opp slagorden mot dem ved Gibea.
21 Og Benjamins barn kom ut av Gibea og ødela på den dagen tjue tusen menn av israelittene ned til grunnen.
22 Og folket, Israels menn, styrket seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de stilte seg opp den første dagen.
23 (Israels barn gikk opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå opp for å kjempe mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.)
24 Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25 Og Benjamin dro ut for å møte dem fra Gibea den andre dagen, og ødela ennå atten tusen menn av Israels barn ned til grunnen; alle trakk sverd.
31 Og Benjamins barn dro ut mot folket og ble trukket bort fra byen, og de begynte å slå folk ihjel, som ved tidligere tilfeller, på veiene som en fører opp til Guds hus og en annen til Gibea i marken, omtrent tretti menn av Israel.
32 Og Benjamins barn sa: De faller for oss, som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem fra byen ut til veiene.
35 Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på dagen de Benjamins barn, tjuefem tusen og hundre menn; alle disse trakk sverd.
36 Da så Benjamins barn at de ble slått: for Israels menn ga dem rom, fordi de stolte på bakholdsmennene de hadde satt nær Gibea.
48 Og Israels menn vendte seg igjen mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både menn i hver by, og dyret, og alt de fant: også alle de byene de kom til satte de i brann.
21 Da svarte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til lederne av Israels tusener:
14 Og Herren angret det onde som han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
20 Da Samuel fikk alle Israels stammer til å tre fram, ble Benjamins stamme valgt.
37 De som var talte av dem, av Benjamins stamme, var trettifem tusen fire hundre.
7 Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.
15 Og de kom til Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme i Gilead-landet og talte med dem og sa:
16 Se, disse, gjennom Bileams råd, fikk Israels barn til å begå troløshet mot Herren i saken med Peor, og det var en plage blant Herrens menighet.
17 Og Israels menn, unntatt Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som trakk sverd; alle disse var krigere.
45 Og de vendte seg om og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen, og de samlet opp fem tusen menn i veiene; og de forfulgte dem hardt til Gidom, og slo to tusen menn av dem.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.