Dommernes bok 20:5
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.
Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'
De angrep meg, omringet huset om natten, og truet livet mitt; de har voldtatt min medhustru, og hun døde.
Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.
Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
While we were there, the men of Gibeah attacked me. They surrounded the house during the night and intended to kill me. They raped my concubine, and she died.
Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
Og de Mænd i Gibea stode op imod mig og omringede mig i Huset om Natten; de tænkte at ihjelslaae mig, og de have krænket min Medhustru, saa at hun er død.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, and thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.
And the men of Gibeah rose against me, and surrounded the house by night, and thought to have killed me; and my concubine they forced, that she is dead.
Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de overfalt min medhustru, og hun døde.
Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
Og mennene i Gibea kom imot meg og omringet huset om natten; de ville ta livet av meg, og min medhustru ble mishandlet av dem og er død.
then the cytesins of Gibea gat them vp agaynst me, and compased me aboute in the house by night, and thoughte to slaye me, and defyled my cocubyne, so that she dyed:
And the men of Gibeah arose against me, and beset the house round about vpon mee by night, thinking to haue slaine me, and haue forced my concubine that she is dead.
And the men of Gibea rose against me, and beset the house rounde about vpon me by night, & thought to haue slayne me, and my concubyne haue they forced, that she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, [and] thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
The men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
and rise against me do the masters of Gibeah -- and they go round the house against me by night -- me they thought to slay, and my concubine they have humbled, and she dieth;
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
And the townsmen of Gibeah came together against me, going round the house on all sides by night; it was their purpose to put me to death, and my servant-wife was violently used by them and is dead.
The men of Gibeah rose against me, and surrounded the house by night. They thought to have slain me, and they forced my concubine, and she is dead.
The leaders of Gibeah attacked me and at night surrounded the house where I was staying. They wanted to kill me; instead they abused my concubine so badly that she died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
4Og levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
6Da tok jeg min medhustru og delte henne i stykker, og sendte henne gjennom hele Israels område, for de hadde begått en skammelig gjerning i Israel.
22Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
24Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg skal føre dem ut til dere, så ydmyk dem og gjør med dem som dere synes godt, men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så fryktelig.»
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. Og de kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og da dagen gryde, lot de henne gå.
26Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
27Da hennes herre stod opp om morgenen og åpnet husdørene for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangsdøren, med hendene på dørterskelen.
28Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, tok tak i sin medhustru og skar henne i tolv stykker, lem for lem, og sendte henne til alle Israel stammer.
30Og alle som så det, sa: «Slikt har ikke skjedd eller blitt sett fra den dagen Israels barn kom opp fra landet Egypt til denne dag. Betrakt dette, rådfør dere og tal ut.»
30Og Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som ved de andre gangene.
31Og Benjamins barn dro ut mot folket og ble trukket bort fra byen, og de begynte å slå folk ihjel, som ved tidligere tilfeller, på veiene som en fører opp til Guds hus og en annen til Gibea i marken, omtrent tretti menn av Israel.
32Og Benjamins barn sa: De faller for oss, som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem fra byen ut til veiene.
34Og ti tusen utvalgte menn kom mot Gibea fra hele Israel, og kampen ble hard: men de visste ikke at ulykken nærmet seg dem.
35Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på dagen de Benjamins barn, tjuefem tusen og hundre menn; alle disse trakk sverd.
36Da så Benjamins barn at de ble slått: for Israels menn ga dem rom, fordi de stolte på bakholdsmennene de hadde satt nær Gibea.
37Og bakholdsmennene skyndte seg og stormet mot Gibea; og de bakholdsmennene dro fram og slo hele byen med sverdets egg.
9Men nå skal vi gjøre dette mot Gibea: Vi vil gå opp dit etter loddkasting.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de kan gjøre som de har foreslått når de kommer til Gibea i Benjamin, etter all denne dårskapen de har gjort i Israel.
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forenet som én mann.
12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
13Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
14Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå i kamp mot Israels barn.
9Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
10Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
11Da de var nær Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
13Han sa videre til tjeneren: «La oss komme nær en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.»
14Så de gikk videre, og da de nærmet seg Gibea, som tilhørte Benjamin, gikk solen ned over dem.
15De bøyde av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16Men se, det kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden, han var også fra Efraims fjell og bodde som fremmed i Gibea, men mennene i stedet var benjaminitter.
1Og det skjedde i de dager, da det ikke var en konge i Israel, at det var en levitt som oppholdt seg ved foten av Efraims fjell, og han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
19Og Israels barn stod opp tidlig om morgenen, og slo leir mot Gibea.
20Og Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin; og Israels menn satte opp slagorden mot dem ved Gibea.
21Og Benjamins barn kom ut av Gibea og ødela på den dagen tjue tusen menn av israelittene ned til grunnen.
25Og Benjamin dro ut for å møte dem fra Gibea den andre dagen, og ødela ennå atten tusen menn av Israels barn ned til grunnen; alle trakk sverd.
39Når Israels menn vendte seg i slaget, begynte Benjamin å slå ihjel om lag tretti menn av Israels menn: for de sa: Sannelig er de slått for oss, som i den første striden.
24da skal dere føre begge ut til byporten og steine dem med steiner så de dør, piken fordi hun ikke ropte om hjelp da hun var i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nestes kone. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
25Men om en mann finner en jomfru som er lovet bort til en annen i marken og tvinger henne og ligger med henne, da skal bare mannen som lå med henne, dø.
41Og Israels menn snudde seg igjen, og Benjamins menn ble forvirret: for de så at ondskapen var kommet over dem.
42Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.
43Slik omringet de Benjamins menn, jaget dem, og trampet dem ned lett rett imot Gibea ved soloppgangen.
27For han fant henne i marken, og den lovede jomfruen ropte, men det var ingen som kunne redde henne.
16Menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for kvinnene til de overlevende, for kvinnene er utslettet fra Benjamin?
45Og de vendte seg om og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen, og de samlet opp fem tusen menn i veiene; og de forfulgte dem hardt til Gidom, og slo to tusen menn av dem.
21da skal de føre piken ut til døren i hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde med steiner, fordi hun har gjort en skammelig ting i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
48Og Israels menn vendte seg igjen mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både menn i hver by, og dyret, og alt de fant: også alle de byene de kom til satte de i brann.
5Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.