Dere sier også: Se, for en byrde det er! og dere har sneert av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere har brakt det som var revet i stykker og det halte og syke; således har dere brakt et offer. Skal jeg akseptere dette av deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, for et strev! Og dere blæser foraktelig av det, sier HERREN over hærskarene. Dere bringer det som er røvet, det halte og det syke - slik bringer dere gaver. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier HERREN.
Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier: For en møye! Og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bærer fram det som er røvet, halt og sykt, som offer. Skal jeg ha glede av slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Se, hvilken byrde!' og dere snur ryggen til det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bringer det stjålne, det halte og syke; slik bringer dere ofre. Skulle jeg godta dette fra deres hånd? sier Herren.
You say, 'What a burden!' and you sniff at it with contempt, says the LORD of Hosts. When you bring stolen, lame, or sick animals and offer them as sacrifices, should I accept them from your hands? says the LORD.
Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
Og I sagde: See, hvilken Møie! dog I kunde blæse det frem, sagde den Herre Zebaoth; og I fremførte det Røvede og det Halte og det Syge, og fremførte Madoffer (deraf); skulde jeg have Behagelighed til Saadant af eders Haand? sagde Herren.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også: Se, for en byrde! Og dere fnyste av det, sier hærskarenes Herre, og dere brakte det som var ødelagt, halt og sykt; slik brakte dere et offer. Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
You said also, Behold, what a weariness it is! and you have sneered at it, says the LORD of hosts; and you brought what was torn, and the lame, and the sick; thus you brought an offering: should I accept this from your hand? says the LORD.
Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, hvilken byrde! Og dere blåser foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere har brakt frem det som er tatt med vold, det halte og syke, og slik bærer dere frem offeret: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier, Se, for en trøtthet det er! og dere sukker ved det, sier Herren over hærskarene. Og dere har gitt det som er skadet av dyr, og det som har fått foten sin skadet og er sykt; dette er det offeret dere gir: Vil dette være til behag for meg fra deres hender? sier Herren.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Now saye ye: It is but laboure and trauayle, and thus haue ye thought scorne at it, (sayeth the LORDE off hoostes) offerynge robbery, yee the lame and the sicke. Ye haue brought me in a meatofferynge, shulde I accepte it of youre honde, sayeth the LORDE?
Ye said also, Beholde, it is a wearines, and ye haue snuffed at it, sayth the Lord of hostes, and ye offred that which was torne, and the lame and the sicke: thus yee offred an offring: shoulde I accept this of your hand, sayth the Lord?
And ye saide, beholde it is a weerynesse, and you haue snuffed at it saith the Lorde of hoastes, and ye haue offered the stolne, and the lame, and the sicke, ye haue offered an offering: shoulde I accept this of your handes, saith the lorde?
Ye said also, Behold, what a weariness [is it]! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought [that which was] torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Hosts; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
And ye have said, `Lo, what a weariness,' And ye have puffed at it, said Jehovah of Hosts, And ye have brought in plunder, And the lame and the sick, And ye have brought in the present! Do I accept it from your hand? said Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
And you say, See, what a weariness it is! and you let out your breath at it, says the Lord of armies; and you have given what has been cut about by beasts, and what is damaged in its feet and ill; this is the offering you give: will this be pleasing to me from your hands? says the Lord.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Armies; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
You also say,‘How tiresome it is.’ You turn up your nose at it,” says the LORD of Heaven’s Armies,“and instead bring what is stolen, lame, or sick. You bring these things for an offering! Should I accept this from you?” asks the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7Dere bærer frem urent brød på mitt alter, og dere sier: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
8Når dere bærer frem et blindt dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere bærer frem et halt og sykt dyr, er det ikke ondt? Forsøk å gi det til din landshøvding; vil han være fornøyd med deg eller akseptere deg? sier Herren, hærskarenes Gud.
9Men nå, jeg ber dere, be til Gud om nåde, så han kan være barmhjertig mot oss. Dette har skjedd ved dere: Vil han da akseptere dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
10Hvem er det blant dere som vil lukke dørene for ingenting? Dere tenner heller ikke ild på mitt alter uten grunn. Jeg har ingen glede av dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke motta et offer fra deres hånd.
11For fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant folkeslagene. Overalt skal røkelse bli ofret til mitt navn, og et rent offer skal bli båret frem, for mitt navn skal bli stort blant nasjonene, sier Herren, hærskarenes Gud.
12Men dere har vanæret det ved å si: Herrens bord er urent, og dets føde, det vil si, hans mat, er foraktelig.
14Men forbannet være bedrageren som har et hannkjønnsdyr i sin hjord, lover, men ofrer noe som er mangelfullt til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
11Hva er formålet med mangfoldet av deres offer for meg? sier Herren. Jeg er mett av brennofrene av værer og fettet av fedet buskap; jeg har ingen glede i blodet av okser, lam eller geitebukker.
12Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd dette av dere, at dere skulle tråkke mine forgårder?
13Kom ikke med flere tomme ofre. Røkelse er en styggedom for meg; nymånene og sabbatene, det å kalle sammen forsamlinger, jeg tåler ikke; det er urett, ja selv den høytidelige samlingen.
14Deres nymåner og deres fastsatte høytider hater min sjel: de er en byrde for meg; jeg er trett av å bære dem.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
12Herren vil utrydde mannen som gjør dette, både den som våker og den som svarer, fra Jakobs telt, og den som frembringer et offer til Herren, hærskarenes Gud.
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
13Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud, hva nytte har vi av å holde hans forskrifter eller å gå med sorg for Herren, hærskarenes Gud?
23Du har ikke brakt meg sauer til dine brennoffer; heller ikke har du æret meg med dine ofre. Jeg har ikke pålagt deg å ofre, heller ikke tynget deg med røkelse.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
22Selv om dere ofrer meg brennoffer og matoffer, vil jeg ikke godta dem; jeg vil ikke se på fredsoffer av de fete dyrene deres.
7Helt fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: På hvilken måte skal vi vende om?
8Kan et menneske rane fra Gud? Likevel har dere ranet fra meg. Men dere sier: På hvilken måte har vi ranet fra deg? I tiender og offergaver.
7Dere har ført fremmede inn i min helligdom, uomskårne i hjerte og uomskårne i kropp, for å være i min helligdom og gjøre den uren, mitt hus, når dere ofrer mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt på grunn av alle deres avskyelige gjerninger.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer, og et kjøtt.
18Var det ikke slik deres fedre gjorde, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel hoper dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
17Jeg slo dere med svie, med mugg og med hagl i alle arbeider fra deres hender, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
29Hvorfor sparker dere mot mitt offer og min gave, som jeg har påbudt i min bolig, og æret du dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med den beste delen av hele Israels folkets offergaver?
1Og nå, dere prester, dette budet er til dere.
2Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke vil ta det til hjerte å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke legger det på hjertet.
36Men Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger. For hver manns ord skal være hans byrde. For dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
37Så skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? Og: Hva har Herren talt?
38Men ettersom dere sier: Herrens byrde, derfor sier Herren: Fordi dere sier dette ordet, Herrens byrde, og jeg har sendt dere og sagt: Dere skal ikke si, Herrens byrde,
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba, eller den søte stang fra et fjernt land? Deres brennoffer er ikke behagelige, og deres ofre er ikke til velbehag for meg.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
8Men dere har veket av fra veien, dere har fått mange til å snuble i loven; dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vært partiske i loven.
13Bind om dere sekkestrie og klag, dere prester; hyl, dere som tjener alteret; kom, ligg i sekkestrie gjennom natten, dere som tjener min Gud; for kornofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Guds hus.
4Da skal offeret fra Juda og Jerusalem være behagelig for Herren, som i gamle dager og som i tidligere år.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke akseptere dem: men jeg vil fortære dem med sverd, med sult og med pest.
10og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si: Vi er reddet for å gjøre alle disse avskyelighetene?
5Så sier nå Herrens, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
21Så sier Herren: Ta vare på deres sjeler og bær ingen byrde på sabbatsdagen, eller før den inn gjennom Jerusalems porter.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for at dere ikke skulle bringe meg vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
3Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann. Den som ofrer et lam, er som den som bryter en hunds nakke. Den som bærer frem et grødeoffer, er som den som ofrer svineblod. Den som brenner røkelse, er som den som lovpriser et idol. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel gleder seg i deres avskyeligheter.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere slik som folkeslagene i andre land gjør? Den som kommer med en ung okse og syv værer for å fylle sin hånd, han kan bli prest for dem som ikke er guder.
33Og når dette folket, eller profeten, eller en prest spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? Da skal du si til dem: Hva byrde? Jeg vil forlate dere, sier Herren.
24Og det skal skje, hvis dere virkelig lytter til meg, sier Herren, å ikke bringe noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men å hellige sabbatsdagen og ikke gjøre noe arbeid på den,
7Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.