1 Samuelsbok 2:29
Hvorfor sparker dere mot mitt offer og min gave, som jeg har påbudt i min bolig, og æret du dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med den beste delen av hele Israels folkets offergaver?
Hvorfor sparker dere mot mitt offer og min gave, som jeg har påbudt i min bolig, og æret du dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med den beste delen av hele Israels folkets offergaver?
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk?
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle mitt folks, Israels, offergaver?
Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og mitt grødeoffer, som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mer enn meg ved å gjøre dere fete med det beste av alle Israels, mitt folks, offergaver.
Hvorfor trår dere under fot mine slaktoffer og grødeoffergave som jeg har befalt i mitt hus? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, ved å fettgjøre dere med de beste delene av alle Israel-folkets offergaver?
Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
Hvorfor trår du på mitt offer og mitt matoffer, som jeg har befalt å gjøre i min bolig? Du ærer dine sønner over meg ved å feite dere med det beste av mitt folks, Israels, ofre.
Hvorfor tramper dere på mine slaktoffer og gaver som jeg har befalt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere med de fineste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
«Derfor forakter dere mitt offer og min røkelse, som jeg har befalt i mitt boligsted, og dere ærer deres sønner mer enn Meg, for å gjøre dere mette med den beste av alle Israels folkets ofringer?»
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
Hvorfor forakter dere mine ofre og mine gaver som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, slik at dere mæsker dere med det beste av mitt folks Israel offergaver?
Why do you scorn My sacrifice and offering that I commanded for My dwelling? Why do you honor your sons more than Me by fattening yourselves on the best of all the offerings of My people Israel?
Hvorfor tramper dere da med føttene på mine ofre og gaver som jeg påbød, og hvorfor hedrer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere på de beste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor slaae I bag op mod mit Slagtoffer og mod mit Madoffer, som jeg bød (at offre) i Boligen? og du ærer dine Sønner mere end mig, idet I fede eder med det Bedste af alt mit Folks Israels Madoffer.
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in my habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor trår dere da på mitt offer og på min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle mitt folks Israels offergaver?
Why do you scorn my sacrifice and my offering, which I have commanded in my habitation; and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor sparker du mot mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, ved å fete dere på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og offergaven som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner over meg ved å fete dere selv på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og min gaver, som jeg har befalt å bringe til min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, så dere kan gjøre dere fete med de beste av alle Israels folks offer?
Hvorfor ser du med misunnelse på mine offer og gaver, som jeg beordret, og setter din sønner foran meg, mens dere feder dere på det beste av Israel, mitt folk?
Why layest thou thy selfe then agaynst my sacrifices and meatofferinges, which I commaunded (to offer) in the habitacion: and thou honourest thy sonnes more then me, that ye mighte fede youre selues with the firstlinges of all the meatofferynges of my people of Israel?
Wherefore haue you kicked against my sacrifice and mine offering, which I commaunded in my Tabernacle, and honourest thy children aboue mee, to make your selues fatte of the first fruites of all the offerings of Israel my people?
Wherfore treade ye downe my sacrifice and mine offering which I comaunded in the tabernacle, and honorest thy chyldren aboue me, to make your selues fat of the first fruites of all the offerynges of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded [in my] habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why kick you at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in [my] habitation, and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?
Why do ye kick at My sacrifice, and at Mine offering which I commanded `in' My habitation, and dost honour thy sons above Me, to make yourselves fat from the first part of every offering of Israel, of My people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in `my' habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in [my] habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why then are you looking with envy on my offerings of meat and of meal which were ordered by my word, honouring your sons before me, and making yourselves fat with all the best of the offerings of Israel, my people?
Why do you kick at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in [my] habitation, and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?'
Why are you scorning my sacrifice and my offering that I commanded for my dwelling place? You have honored your sons more than you have me by having made yourselves fat from the best parts of all the offerings of my people Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og valgte jeg ham ut av alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på mitt alter, å brenne røkelse, å bære en efod for meg; og ga jeg ikke til din fars hus alle ild ofringer fra Israels barn?
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Borte fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
6En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7Dere bærer frem urent brød på mitt alter, og dere sier: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
8Når dere bærer frem et blindt dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere bærer frem et halt og sykt dyr, er det ikke ondt? Forsøk å gi det til din landshøvding; vil han være fornøyd med deg eller akseptere deg? sier Herren, hærskarenes Gud.
23Du har ikke brakt meg sauer til dine brennoffer; heller ikke har du æret meg med dine ofre. Jeg har ikke pålagt deg å ofre, heller ikke tynget deg med røkelse.
11Hva er formålet med mangfoldet av deres offer for meg? sier Herren. Jeg er mett av brennofrene av værer og fettet av fedet buskap; jeg har ingen glede i blodet av okser, lam eller geitebukker.
12Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd dette av dere, at dere skulle tråkke mine forgårder?
10Hvem er det blant dere som vil lukke dørene for ingenting? Dere tenner heller ikke ild på mitt alter uten grunn. Jeg har ingen glede av dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke motta et offer fra deres hånd.
12Men dere har vanæret det ved å si: Herrens bord er urent, og dets føde, det vil si, hans mat, er foraktelig.
13Dere sier også: Se, for en byrde det er! og dere har sneert av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere har brakt det som var revet i stykker og det halte og syke; således har dere brakt et offer. Skal jeg akseptere dette av deres hånd? sier Herren.
14Men forbannet være bedrageren som har et hannkjønnsdyr i sin hjord, lover, men ofrer noe som er mangelfullt til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
8Og du skal si til dem: Hvilken som helst mann av Israels hus, eller av de fremmede som bor blant dere, som bærer frem et brennoffer eller noe annet offer,
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere slik som folkeslagene i andre land gjør? Den som kommer med en ung okse og syv værer for å fylle sin hånd, han kan bli prest for dem som ikke er guder.
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
22Selv om dere ofrer meg brennoffer og matoffer, vil jeg ikke godta dem; jeg vil ikke se på fredsoffer av de fete dyrene deres.
15Før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt å steke for presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt fra deg, men rått.
16Og hvis mannen sa til ham: La dem brenne fettet først, og så kan du ta så mye du vil. Da svarte han: Nei, du skal gi det nå, ellers tar jeg det med makt.
17Derfor ble de unge mennenes synd meget stor for Herren, for mennesker foraktet Herrens offergaver.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer, og et kjøtt.
22For jeg har ikke talt til deres fedre, heller ikke befalt dem den dag jeg førte dem ut av landet Egypt, om brennoffer og slaktoffer.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg.
28For når jeg hadde brakt dem til det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, da så de hver høyde og alle tette trær, og de ofret der sine offer, og der brakte de sin irriterende offergave: Der laget de også sine velduftende røkelsesoffer og utøste sine drikkoffer.
11Mine barn, vær nå ikke likegyldige, for Herren har utvalgt dere til å stå for hans ansikt, til å tjene ham, og til å være hans tjenere og brenne røkelse.
29Du skal ikke utsette å bringe de første av ditt modnede korn og av din saft. Det førstefødte av dine sønner skal du gi meg.
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
2Byd Israels barn og si til dem: Min offergave, og mitt brød til ildofferet, som er en velbehagelig duft for meg, skal dere ta vare på å bære fram for meg til fastsatte tider.
25Ofret dere meg offer og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
8Og Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt deg ansvaret for mine hevingsoffer av alle de hellige tingene til Israels barn; jeg har gitt dem til deg og dine sønner som en evig lov på grunn av salvelsen.
9Dette skal være ditt fra de høyhellige tingene som er spart fra ild: Alle deres offergaver, alle deres matoffer og alle deres syndoffer, og alle deres skyldoffer, som de gir meg, skal være høyhellige for deg og dine sønner.
13Dere skal spise det på det hellige stedet, for det er din og dine sønners rett av Herrens ildofre, slik jeg er befalt.
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba, eller den søte stang fra et fjernt land? Deres brennoffer er ikke behagelige, og deres ofre er ikke til velbehag for meg.
29Av alle deres gaver skal dere frembære hvert hevingsoffer til Herren, av alt det beste, nemlig fra det som er helliget.
40For på mitt hellige berg, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle de som er i landet, tjene meg. Der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og de første av deres bringeofre, med alle deres hellige gaver.
31For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
22Samuel sa: Har Herren like stor glede i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens røst? Se, å adlyde er bedre enn offer, og å lytte bedre enn fett av værer.
8Jeg irettesetter deg ikke for dine ofre, og dine brennoffer som alltid er foran meg.
15De skal bringe heveloet og bølgeskulderen sammen med fettets ildofre, for å svinge det som en svingeoffer for Herren. Det skal være din og dine sønners evige rett, slik Herren har befalt.
8Og dere har ikke ivaretatt det som er hellig for meg, men dere har satt opp voktere av min helligdom for dere selv.
16For du har ikke behag i offer, ellers ville jeg gi det; i brennoffer har du ingen glede.
10De skal lære Jakob dine forskrifter, og Israel din lov; de skal legge røkelse foran deg, og brennofferet på ditt alter.
6Der skal dere bringe deres brennoffer, deres slaktoffer, deres tiender, deres frivillige offer av deres hånd, deres løfter og deres frivillige gaver, og de førstefødte av deres storfe og småfe.
6Blant de glatte steinene i bekken er din del, disse er din lodd; også til dem har du utøst drikkoffer, du har brakt frem grødeoffer. Skulle jeg trøstes av dette?
9Derfor har jeg også gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vært partiske i loven.
13Pass på deg selv at du ikke ofrer dine brennoffer på hvert sted du ser;
17Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet, siden det er høyhellig, og Han har gitt det dere for å bære menighetens misgjerning og gjøre soning for dem for Herrens ansikt?
8Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
33Og mannen hos deg, som jeg ikke kutter av fra mitt alter, skal få dine øyne til å svinne og ditt hjerte til å sørge. Og hele din husstand vil dø i blomsten av deres alder.
23Hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer på det, eller for å ofre fredsoffer derpå, så la Herren selv kreve det.