Nehemja 2:12
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noen hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe annet dyr med meg enn dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde gitt meg i hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg noe annet ridedyr enn det jeg red på.
Deretter sto jeg opp om natten sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva Gud hadde legget på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg andre dyr enn det jeg red på.
Og jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg sa ikke til noen hva Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre i Jerusalem; jeg hadde heller ikke noe dyr med meg, bortsett fra dyret jeg red på.
sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
Om natten reiste jeg meg, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det jeg selv red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
Om natten sto jeg opp sammen med noen få menn, uten å fortelle noen om hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre i Jerusalem. Det var heller ikke med noe annet dyr enn det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
Derefter sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt til noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, unntatt det dyret jeg red på.
Then I arose at night, along with a few men. I had not told anyone what my God had placed on my heart to do for Jerusalem. There were no animals with me except the one I was riding on.
Så sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
da gjorde jeg mig rede om Natten, jeg og faa Mænd med mig, og jeg gav ikke tilkjende for (noget) Menneske, hvad min Gud havde givet i mit Hjerte at gjøre ved Jerusalem; og der var intet Dyr med mig, uden det Dyr, som jeg red paa.
And I arose in the night, I and some few men with me; ither told I any man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: ither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ingen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre i Jerusalem. Det var ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
Then I arose in the night, I and a few men with me; I told no one what my God had put in my heart to do at Jerusalem; nor was there any animal with me, except the one I rode upon.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg fortalte ingen mann hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; det var heller ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å si til noen hva Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
Da reiste jeg meg om natten, jeg og noen få menn med meg; og jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Om natten reiste jeg meg, tok med meg en liten gruppe menn; jeg sa ingenting til noen om hva Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem: og jeg hadde ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg satt på.
And I arose{H6965} in the night,{H3915} I and some{H4592} few{H4592} men{H582} with me; neither told{H5046} I any man{H120} what my God{H430} put{H5414} into my heart{H3820} to do{H6213} for Jerusalem;{H3389} neither was there any beast{H929} with me, save the beast{H929} that I rode upon.{H7392}
And I arose{H6965}{(H8799)} in the night{H3915}, I and some{H4592} few{H4592} men{H582} with me; neither told{H5046}{(H8689)} I any man{H120} what my God{H430} had put{H5414}{(H8802)} in my heart{H3820} to do{H6213}{(H8800)} at Jerusalem{H3389}: neither was there any beast{H929} with me, save the beast{H929} that I rode upon{H7392}{(H8802)}.
I gat me vp in ye night season, & a fewe men with me: for I tolde no man what God had geue me in my hert to do at Ierusalem: & there was not one beest wt me, saue it yt I rode vpon.
And I rose in the night, I, and a fewe men with me: for I told no man, what God had put in mine heart to do at Ierusalem, & there was not a beast with me, saue the beast whereon I rode.
And I gat me vp in the night season, and a fewe men with me, neither tolde I any man what God had geuen me in my heart to do at Hierusalem: and there was not one beast with me, saue it that I rode vpon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I [any] man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: neither [was there any] beast with me, save the beast that I rode upon.
I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any animal with me, except the animal that I rode on.
and I rise by night, I and a few men with me, and have not declared to a man what my God is giving unto my heart to do for Jerusalem, and there is no beast with me except the beast on which I am riding.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
And in the night I got up, taking with me a small band of men; I said nothing to any man of what God had put into my heart to do for Jerusalem: and I had no beast with me but the one on which I was seated.
I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any animal with me, except the animal that I rode on.
I got up during the night, along with a few men who were with me. But I did not tell anyone what my God was putting on my heart to do for Jerusalem. There were no animals with me, except for the one I was riding.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten til Dragebrønnen og til Søppelporten, og jeg så på Jerusalems murer som var revet ned, og portene som var fortært av ild.
14 Så dro jeg til Kildeporten og til Kongens dam, men det var ikke plass for dyret under meg til å passere.
15 Jeg dro opp om natten langs bekken og så på muren, og så vendte jeg tilbake og gikk inn gjennom Dalporten og vendte tilbake.
16 De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18 Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss stå opp og bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil la oss lykkes. Derfor, vi hans tjenere skal stå opp og bygge, men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
6 Og kongen sa til meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7 Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
8 Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene på borgen som hører til huset, og til byens mur, og til huset jeg skal dra inn i. Og kongen innvilget meg, ifølge min Guds gode hånd over meg.
9 Da jeg kom til stattholderne på den andre siden av elven, ga jeg dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer fra hæren og ryttere.
10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om det, ble de svært misfornøyde fordi det var kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
11 Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.
10 Senere kom jeg til huset til Semaia, sønnen av Delaja, sønnen av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
11 Men jeg svarte: Skulle en mann som meg flykte? Og hvem er det, som er som jeg, som skulle gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.
7 Og jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg bar ut mine eiendeler på dagtid, som eiendeler for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med min hånd. Jeg tok det ut i skumringen og bar det på skulderen for deres øyne.
8 Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa,
2 at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var tilbake fra fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
22 For jeg skammet meg å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
16 Også jeg deltok i arbeidet på denne muren, vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpninger igjen i den - selv om jeg på den tiden ikke hadde satt opp dørene i portene -
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de planla å skade meg.
14 Jeg så og sto opp og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.
15 Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss, og Gud hadde ødelagt deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10 Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
31 Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
19 Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av mine tjenere ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitredje året av kong Artaxerxes av Babylon vendte jeg tilbake til kongen. Etter en viss tid fikk jeg tillatelse fra kongen.
7 Jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å forberede ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
2 Da sa kongen til meg: Hvorfor er ditt ansiktsuttrykk trist, når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
9 Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
4 Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av bortførernes overtredelse; og jeg satt lammet av forbauselse inntil kveldsofferet.
5 Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
28 Og han har vist nåde mot meg foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket av Herrens, min Guds, hånd over meg, og jeg samlet Israels ledende menn til å dra opp med meg.
8 Jeg så om natten, og se, en mann red på en rød hest, og han sto blant myrtene i dalen; og bak ham var det røde, spraglete og hvite hester.
2 gav jeg min bror Hanani og Hananja, som var hersker over borgen, ansvar for Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
3 Og jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen er blitt varm; mens de fortsatt står på plass, la dem lukke dørene og barrikadere dem. Utnevn vakter av innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt, og hver og en overfor sitt eget hus.
5 Da reiste overhodene for Juda og Benjamins fedre seg, samt prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde oppildnet, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
21 Da irettesatte jeg dem og sa til dem: Hvorfor slår dere leir rundt muren? Dersom dere gjør dette igjen, vil jeg legge hendene på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
40 Slik sto de to takksigelsesgruppene i Guds hus, og jeg og halve lederne med meg:
11 Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.
38 Den andre takksigelsesgruppen gikk den motsatte vei, og jeg etter dem, med halve folket på muren, fra ovnstårnet til den brede muren,
7 Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
5 Stå opp, og la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.