Salmene 99:7
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake{H1696} unto them in the pillar{H5982} of cloud:{H6051} They kept{H8104} his testimonies,{H5713} And the statute{H2706} that he gave{H5414} them.
He spake{H1696}{(H8762)} unto them in the cloudy{H6051} pillar{H5982}: they kept{H8104}{(H8804)} his testimonies{H5713}, and the ordinance{H2706} that he gave{H5414}{(H8804)} them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå.
13 Du kom ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem, og ga dem bud, forskrifter og lov gjennom din tjener Moses.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
6 Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel var blant dem som påkalte hans navn. De påkalte Herren, og han svarte dem.
8 Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
19 I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
20 Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
9 Når Moses gikk inn i teltet, senket skyen seg og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10 Hele folket så skyen stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og bøyde seg til jorden ved inngangen til sine telt.
15 Og på den dagen da tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnemålets telt: og om kvelden var det over tabernaklet som ildens skikkelse, til morgenen.
16 Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
17 Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
18 Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, forble de i leiren.
19 Og når skyen ble liggende lenge over tabernaklet i mange dager, overholdt Israels barn Herrens bud og brøt ikke opp.
20 Noen ganger ble skyen bare noen få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med en ilds lys.
15 Og Herren viste seg i teltet i en skyssøyle, og skyssøylen sto over inngangen til teltet.
14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte folkets ord til Herren.
21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.
22 Han tok ikke bort skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten fra folket.
33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
23 Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp: de holdt Herrens befaling etter Herrens befaling, gjennom Moses.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket fjellet i seks dager. På den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
39 Han spredte en sky for et dekke; og ild for å gi lys om natten.
10 Og det skjedde, da Aron talte til hele forsamlingen av Israels barn, at de snudde seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
89 Da Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han stemmen tale til ham fra soningslokket, som var på paktsarken, mellom de to kjerubene, og han talte til ham.
13 Og han kunngjorde dere sin pakt, som han påla dere å holde, de ti budene; og han skrev dem på to steintavler.
7 Og Herren talte til Moses og sa:
37 Men hvis skyen ikke løftet seg, dro de ikke før den dagen den løftet seg.
38 For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og ild var i det om natten, i hele Israels barns påsyn, gjennom alle deres reiser.
1 Og Herren talte til Moses, og sa:
34 Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
7 Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5 De brakte det som Moses hadde befalt, frem foran møteteltet, og hele forsamlingen kom nær og sto foran Herren.
4 Herren talte til Moses og sa:
5 Og Herren steg ned i skyen, og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
17 Og Herren sa til meg: De har talt vel i det de har sagt.
5 Han satte opp et vitnesbyrd i Jakob og innstiftet en lov i Israel, som han påla våre fedre å gjøre kjent for sine barn,
7 Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1 Og Herren talte til Moses og sa,
34 Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17 Og HERREN talte til Moses og sa,
2 Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
11 Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?