Salmenes bok 99:7
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og den forskrift han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå.
13Du kom ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
14Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem, og ga dem bud, forskrifter og lov gjennom din tjener Moses.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
6Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel var blant dem som påkalte hans navn. De påkalte Herren, og han svarte dem.
8Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
19I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
20Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
9Når Moses gikk inn i teltet, senket skyen seg og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Hele folket så skyen stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og bøyde seg til jorden ved inngangen til sine telt.
15Og på den dagen da tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnemålets telt: og om kvelden var det over tabernaklet som ildens skikkelse, til morgenen.
16Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
17Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
18Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, forble de i leiren.
19Og når skyen ble liggende lenge over tabernaklet i mange dager, overholdt Israels barn Herrens bud og brøt ikke opp.
20Noen ganger ble skyen bare noen få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med en ilds lys.
15Og Herren viste seg i teltet i en skyssøyle, og skyssøylen sto over inngangen til teltet.
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte folkets ord til Herren.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.
22Han tok ikke bort skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten fra folket.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
23Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp: de holdt Herrens befaling etter Herrens befaling, gjennom Moses.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket fjellet i seks dager. På den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
39Han spredte en sky for et dekke; og ild for å gi lys om natten.
10Og det skjedde, da Aron talte til hele forsamlingen av Israels barn, at de snudde seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Og Herren talte til Moses og sa:
89Da Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han stemmen tale til ham fra soningslokket, som var på paktsarken, mellom de to kjerubene, og han talte til ham.
13Og han kunngjorde dere sin pakt, som han påla dere å holde, de ti budene; og han skrev dem på to steintavler.
7Og Herren talte til Moses og sa:
37Men hvis skyen ikke løftet seg, dro de ikke før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og ild var i det om natten, i hele Israels barns påsyn, gjennom alle deres reiser.
1Og Herren talte til Moses, og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5De brakte det som Moses hadde befalt, frem foran møteteltet, og hele forsamlingen kom nær og sto foran Herren.
4Herren talte til Moses og sa:
5Og Herren steg ned i skyen, og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
17Og Herren sa til meg: De har talt vel i det de har sagt.
5Han satte opp et vitnesbyrd i Jakob og innstiftet en lov i Israel, som han påla våre fedre å gjøre kjent for sine barn,
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1Og Herren talte til Moses og sa,
34Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Og HERREN talte til Moses og sa,
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
11Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?