Jesaja 63:11
Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes hans folk de gamle dager, Moses’ tid: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med flokkens hyrder? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin Hellige Ånd i hans midte?
Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'
Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses?
Da tenkte han på gamle dager, på Moses og sitt folk: Hvor er han som førte dem opp av havet med fårehyrden sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd midt iblant dem?
Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?'
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Then he remembered the days of old, Moses and his people: Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherds of his flock? Where is the one who set his Holy Spirit among them,
Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Og han tænkte paa de gamle Dage, paa Mose, paa sit Folk; hvor er den, som opførte dem af Havet med sine Faars Hyrde? hvor er den, som gav sin Hellig-Aand midt iblandt dem?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where is he that put his holy Spirit within him?
Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he who brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? Where is he who put his Holy Spirit within him?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet sammen med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd i deres midte?
Han husket de gamle dager, tiden med Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin flokkens gjeter? Hvor er han som la sin Hellige Ånd blant dem?
Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?
Da mintes de de gamle dager, dagene da Moses var hans tjener: og de sa, Hvor er han som førte sin hjord opp fra havet? Hvor er han som ga sin hellige ånd blant dem,
Yet remebred he the olde tyme, of Moses & his people: How he brought them from the water of the see, as a shepherde doth with his shepe: how he had geuen his holy sprete amonge them:
Then he remembred the olde time of Moses and his people, saying, Where is hee that brought them vp out of the Sea with the shepheard of his sheepe? where is he that put his holy Spirit within him?
Yet remembred Israel the olde time, of Moyses and his people, saying: where is he that brought them from the water of the sea, with them that feede his sheepe? Where is he that hath geuen his holy spirite among them?
Then he remembered the days of old, Moses, [and] his people, [saying], Where [is] he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where [is] he that put his holy Spirit within him?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
And He remembereth the days of old, Moses -- his people. Where `is' He who is bringing them up from the sea, The shepherd of his flock? Where `is' He who is putting in its midst His Holy Spirit?
Then he remembered the days of old, Moses `and' his people, `saying', Where is he that brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he that put his holy Spirit in the midst of them?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he that brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he that put his holy Spirit in the midst of them?
Then the early days came to their minds, the days of Moses his servant: and they said, Where is he who made the keeper of his flock come up from the sea? where is he who put his holy spirit among them,
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
His people remembered the ancient times. Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherd of his flock? Where is the one who placed his holy Spirit among them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem, for å skape et evig navn for seg selv?
13Som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?
14Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig: Hvor er din iver og din styrke, dine innerste følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
9I all deres nød var han i nød, og hans åsyns engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medfølelse forløste han dem, og han bar dem og løftet dem opp gjennom alle de gamle dager.
10Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
20Du ledet ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
20Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
52Men han førte sitt eget folk ut som sauer, og ledet dem som en flokk i ørkenen.
53Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender.
15Som på de dagene da du dro ut av Egypts land, vil jeg vise dem underfulle ting.
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
39For han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.
40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
11Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
9Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; slik førte han dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
11De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde vist dem.
42De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden.
13Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig.
23Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet foran ham for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem.
3og hans tegn og gjerninger som han utførte midt i Egypt, mot Farao, kongen av Egypt, og hele hans land,
6Hvorfor forherder dere deres hjerter, slik som egypterne og farao gjorde? Da han utførte mirakler blant dem, lot de ikke folket gå, så de dro av sted?
7Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt, de husket ikke overfloden av dine miskunnsbevisninger, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
43Og han førte sitt folk ut i glede, sine utvalgte i fryd.
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte ut hånden over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle styrke, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i havet.
11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
7Jeg vil minnes Herrens kjærlighet, Herrens pris, etter alt det Herren har gjort for oss, og den store godheten mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter sin rikes kjærlighet.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.
11Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, gjør underverk?
3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
15han som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var brennende slanger, skorpioner, og tørst uten vann, som lot vann strømme ut for deg fra klippen av flint;
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med en ilds lys.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
11Moses sa til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?"
26Han sendte Moses, sin tjener; og Aron, som han hadde utvalgt.
16Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
25Herren kom ned i skyen og talte til ham, tok av den ånd som var over ham, og ga den til de sytti eldste. Da ånden hvilte over dem, profeterte de og sluttet ikke.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
16Så sier Herren, som gjør vei i havet, og en sti i de mektige vannene;
17De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
21Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil komme vann ut av den, slik at folket kan drikke. Og Moses gjorde slik for øynene til Israels eldste.
45Og han husket sin pakt med dem, og ynkedes over dem etter sin store miskunn.
20Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut og bekkene fløt over; kan han også gi brød? Kan han gi sitt folk kjøtt også?