Jesaia 63:10
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Da ble han en fiende for dem, han selv kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og fornærmet hans Hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem og kjempet imot dem.
Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet imot dem.
Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han en fiende for dem, ja, han kjempet mot dem.
Men de var troløse og bedrøvet hans hellige ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og irriterte hans hellige ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem, han kjempet mot dem.
Yet they rebelled and grieved his Holy Spirit. So he turned and became their enemy, and he himself fought against them.
Men de var gjenstridige og opprørte hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende; han kjempet selv mot dem.
Men de, de vare gjenstridige og bedrøvede hans Hellig-Aand; derfor omvendtes han for dem til en Fjende, han, han stred imod dem.
But they rebelled, and vexed his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, and he fought against them.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd; derfor vendte han seg til å bli deres fiende, og han kjempet mot dem.
But they rebelled, and grieved his Holy Spirit: therefore he turned to be their enemy, and he fought against them.
Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet selv mot dem.
Men de var opprørske og bedrøvet hans Hellige Ånd, så han vendte seg mot dem som en fiende, han selv kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
Men de gikk imot ham, forårsaket sorg for hans hellige ånd: derfor vendte han seg imot dem og førte krig mot dem.
But they rebelled,{H4784} and grieved{H6087} his holy{H6944} Spirit:{H7307} therefore he was turned{H2015} to be their enemy,{H341} [and] himself fought{H3898} against them.
But they rebelled{H4784}{(H8804)}, and vexed{H6087}{(H8765)} his holy{H6944} Spirit{H7307}: therefore he was turned{H2015}{(H8735)} to be their enemy{H341}{(H8802)}, and he fought{H3898}{(H8738)} against them.
But after they prouoked him to wrath and vexed his holy minde, he was their enemie, and fought agaynst them him self.
But they rebelled and vexed his holy Spirit: therefore was hee turned to be their enemie and he fought against them.
But after they prouoked hym to wrath and vexed his holy spirite, he was their enemie, and fought against them hym selfe.
But they rebelled, and vexed his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] he fought against them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] himself fought against them.
And they have rebelled and grieved His Holy Spirit, And He turneth to them for an enemy, He Himself hath fought against them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, `and' himself fought against them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] himself fought against them.
But they went against him, causing grief to his holy spirit: so he was turned against them, and made war on them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] himself fought against them.
But they rebelled and offended his holy Spirit, so he turned into an enemy and fought against them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
32 De vakte også vrede ved Meribas vann, slik at det gikk ille med Moses for deres skyld;
33 de utfordret hans ånd, så han talte ubetenksomt med sine lepper.
38 Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
39 For han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.
40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41 De vendte om og fristet Gud, og satte grenser for Israels Hellige.
42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden.
9 I all deres nød var han i nød, og hans åsyns engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medfølelse forløste han dem, og han bar dem og løftet dem opp gjennom alle de gamle dager.
16 De vekket hans sjalusi med fremmede guder, med styggedommer egget de ham til vrede.
26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.
27 Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
56 Men de fristet og opprørte Den Høyeste Gud, og fulgte ikke hans vitnesbyrd.
16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
17 De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;
42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
43 Mange ganger frelste han dem, men de vakte harme med sine råd, og de ble utarmet av sin misgjerning.
40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, så han avskydde sin arv.
58 For de vekket hans vrede med sine høye steder, og opprørte ham med sine utskårne bilder.
59 Da Gud hørte dette, vredes han, og sterkt forkastet Israel.
30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.
49 Han sendte over dem sin brennende vrede, raseri og harme og trengsel, ved å slippe løs onde engler blant dem.
50 Han gjorde en sti for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten.
17 Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen.
26 Derfor løftet han sin hånd mot dem for å styrte dem i ørkenen.
5 Da skal han tale til dem i sin vrede, og i sin brennende harme skal han forferde dem.
11 fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
62 Han overgav sitt folk også til sverdet, og vredes på sin arv.
10 I førti år følte jeg avsky for denne slekt, og jeg sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
8 Og ikke være som deres fedre, en vrang og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke satte sitt hjerte til rette, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
31 kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.
20 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
17 For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
29 Slik vakte de hans harme med sine gjerninger, og en pest brøt ut blant dem.
22 Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.
21 Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.
10 Og han frelste dem fra hånd av den som hatet dem, og løste dem fra fiendens hånd.
10 Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.
9 Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.
13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.
20 Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
14 Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
25 Han vendte deres hjerte til å hate sitt folk, til å behandle hans tjenere med list.