Jesaia 63:10

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:40 : 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
  • Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
  • Sal 78:56 : 56 Men de fristet og opprørte Den Høyeste Gud, og fulgte ikke hans vitnesbyrd.
  • Sal 95:9-9 : 9 Da deres fedre fristet meg, de satte meg på prøve og så min gjerning. 10 I førti år følte jeg avsky for denne slekt, og jeg sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier. 11 Jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.
  • Neh 9:16-17 : 16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
  • 2 Mos 15:24 : 24 Og folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
  • Jer 21:5 : 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
  • Klag 1:18 : 18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
  • Klag 1:20 : 20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
  • Klag 2:4-5 : 4 Han har bøyd sin bue som en fiende, stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var velsmakende for øyet i Sions datters telt. Han tømte sin vrede som ild. 5 Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
  • Esek 2:3 : 3 Og han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et gjenstridig folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.»
  • Esek 2:7 : 7 Du skal tale mine ord til dem, enten de hører eller ikke, for de er opprørske.
  • Esek 6:9 : 9 Og de av dere som unnslipper, skal huske meg blant folkene hvor de blir bortført, fordi jeg er knust over deres horehjerte, som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne, som følger etter deres avguder. Og de skal avsky seg selv for det onde som de har gjort i alle deres avskyeligheter.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.
  • Esek 20:21 : 21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
  • Sal 78:49 : 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, raseri og harme og trengsel, ved å slippe løs onde engler blant dem.
  • 2 Mos 16:8 : 8 Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
  • 2 Mos 23:21 : 21 Vær oppmerksom på ham og hør på hans røst, ikke gjør opprør mot ham, for han vil ikke tilgi dine overtredelser, for mitt navn er i ham.
  • 2 Mos 32:8 : 8 De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
  • 3 Mos 26:17-46 : 17 Jeg vil sette mitt ansikt mot dere, så dere skal falle for deres fiender; de som hater dere skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger dere. 18 Og hvis dere heller ikke etter alt dette vil lytte til meg, da vil jeg straffe dere sju ganger mer for deres synder. 19 Jeg vil bryte stoltheten av deres makt, og jeg vil gjøre deres himmel som jern og deres jord som kobber. 20 Og deres styrke skal brukes forgjeves, for landet deres skal ikke gi sin avling, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. 21 Og hvis dere vandrer fiendtlig mot meg og ikke vil høre på meg, så vil jeg legge sju ganger flere plager på dere for deres synder. 22 Jeg vil også sende ville dyr blant dere, som skal røve fra dere barna deres, ødelegge dyrene deres og redusere antallet deres, slik at veiene deres blir øde. 23 Og hvis dere ikke lar dere formane av alt dette, men fortsetter å handle fiendtlig mot meg, 24 så vil jeg også vandre fiendtlig mot dere og straffe dere sju ganger for deres synder. 25 Jeg vil bringe sverdet mot dere, som skal hevne den bruddne pakt, og når dere samles i byene deres, vil jeg sende pest blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter støttepilarene for deres brød, skal ti kvinner bake brød i én ovn, og de skal gi tilbake deres brød etter vekt; dere skal spise og ikke bli mette. 27 Og hvis dere heller ikke etter alt dette vil lytte til meg, men fortsetter å gå fiendtlig mot meg, 28 så vil jeg vandre fiendtlig mot dere i raseri, og jeg vil straffe dere sju ganger for deres synder. 29 Dere skal ete kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise. 30 Jeg vil ødelegge deres høye steder og skjære ned deres røkelsesalter, og jeg vil legge deres lik på likene av deres avguder, og min sjel skal avsky dere. 31 Jeg vil legge deres byer i ruiner og gjøre deres helligdommer øde, og jeg vil ikke lukte den velduftende røyken fra deres ofre. 32 Jeg vil gjøre landet øde, så deres fiender som bor i det vil undres. 33 Jeg vil spre dere blant folkene, og jeg vil trekke et sverd etter dere; landet deres skal bli øde, og byene deres i ruiner. 34 Da skal landet ta igjen sine sabbater så lenge det ligger øde, mens dere er i deres fienders land. Da skal landet hvile og ta igjen sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde skal det hvile, fordi det ikke hvilte i deres sabbater da dere bodde i det. 36 Jeg vil bringe frykt i hjertene deres som er igjen blant dere i deres fienders land, så dere skal flykte fra lyden av et raslende blad; dere skal flykte som om dere flyktet fra sverdet, og dere skal falle når ingen forfølger. 37 De skal snuble over hverandre som foran sverdet, når ingen forfølger. Dere skal ikke ha styrke til å stå foran deres fiender. 38 Dere skal gå til grunne blant folkene, og deres fienders land skal fortære dere. 39 De som er igjen av dere skal pines bort i deres ugjerninger i deres fienders land, og også for deres fedres synder skal de pines bort sammen med dem. 40 Men hvis de bekjenner sine synder og sine fedres synder, med sin troløshet som de har forbrutt seg med mot meg, og også har vandret fiendtlig mot meg, 41 hvor også jeg har vandret fiendtlig mot dem og ført dem inn i deres fienders land, likevel hvis deres uomskårne hjerte blir ydmyket, og de aksepterer sin synds straff, 42 da vil jeg huske min pakt med Jakob, også min pakt med Isak og min pakt med Abraham. Jeg vil huske landet. 43 Landet skal også bli forlatt av dem og ta igjen sine sabbater mens det ligger øde uten dem, og de skal akseptere sin synds straff. Fordi de foraktet mine dommer og fordi deres sjel avskydde mine forskrifter. 44 Men til tross for alt dette, når de er i deres fienders land, vil jeg ikke forkaste dem, heller ikke avsky dem for å ødelegge dem fullstendig og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. 45 Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land i folkets påsyn, for å være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet ved Moses' hånd.
  • 4 Mos 14:9-9 : 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.» 10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn. 11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, sønn av Jitsar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, noen menn med seg. 2 Og de reiste seg mot Moses, sammen med to hundre og femti av Israels barns høvdinger, omtalte menn i menigheten, menn av anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Nå er det nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?" 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Og han talte til Korah og hele hans følge og sa: "I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og la ham nærme seg ham. Den han velger, vil han la komme nær seg. 6 Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Korah og hele hans følge. 7 Ha ild i dem, og legg på røkelse foran Herren i morgen. Den som Herren velger, han er den hellige. Nå er det nok, levittenes sønner!" 8 Og Moses sa til Korah: "Hør nå, levittenes sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet, for å la dere komme nær ham for å utføre tjeneste ved Herrens tabernakel og for å stå foran menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær ham. Søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere murrer mot ham?" 12 Og Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: "Vi kommer ikke opp. 13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss? 14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp." 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: "Legg ikke merke til deres offergave. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, heller ikke har jeg gjort skade på noen av dem." 16 Og Moses sa til Korah: "Vær du og hele din følge foran Herren, du, de og Aron, i morgen. 17 Ta hver mann sitt røkelseskar og legg ild i dem, og legg røkelse derpå, og bring dem foran Herren, hver mann sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; du også og Aron, hver mann sitt røkelseskar." 18 Så tok de hvert sitt røkelseskar, hadde ild i dem, la røkelse derpå, og de sto ved inngangen til sammenkomstens telt sammen med Moses og Aron. 19 Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til sammenkomstens telt. Og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele menigheten. 20 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa, 21 "Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk." 22 Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?" 23 Og Herren talte til Moses og sa, 24 "Tal til menigheten og si: Gå bort fra Korahs, Datans og Abirams telt." 25 Da stod Moses opp og gikk til Datan og Abiram; de eldste av Israel fulgte etter ham. 26 Og han talte til menigheten og sa: "Jeg ber dere, trekk dere unna disse onde menns telt, og rør ikke ved noe av deres eiendeler, for at dere ikke skal bli revet bort i alle deres synder." 27 Så trakk de seg bort fra Korahs, Datans og Abirams telt, på alle sider. Og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til sine telt, sammen med sine koner, sine sønner og sine småbarn. 28 Og Moses sa: "Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke handlet av mitt eget hjerte. 29 Dersom disse menn dør på vanlig vis, som alle mennesker, eller de blir straffet som alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men dersom Herren skaper noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har foraktet Herren." 31 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale alle disse ordene, at jorden sprakk under dem. 32 Og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres hus, alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods. 33 De og alt de eide, fór levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra menigheten. 34 Og hele Israel som var rundt dem, flyktet på deres rop, for de sa: "La oss fare, i tilfelle jorden sluker oss også." 35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde ofret røkelse.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:22-24 : 22 Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst. 24 Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men det skal skje, hvis du ikke lytter til Herren din Guds røst, og ikke holder og gjør alle hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag, at alle disse forbannelsene vil komme over deg og nå deg. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal være din kurv og ditt forråd. 18 Forbannet skal være din kroppens frukt, din jords frukt, ditt buskapens frukt og dine fåreflokker. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren vil sende forbannelser, forvirring og tilrettevisning over alt det du gjør, til du blir ødelagt og går fortapt, på grunn av dine onde gjerninger hvorved du forlot meg. 21 Herren vil la pesten klistre seg til deg, til den har fortært deg fra jorden som du går for å ta i eie. 22 Herren vil slå deg med svinn, feber, betennelse, intens varme, sverd, tørke, mugg og meldugg; og de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som kobber, og jorden under deg som jern. 24 Herren vil gjøre regnet over ditt land til pulver og støv; fra himmelen skal det komme ned over deg, til du blir ødelagt. 25 Herren vil la deg bli slått foran dine fiender; du skal gå ut én vei mot dem, og flykte syv veier foran dem: og du skal bli en skrekk for alle rikene på jorden. 26 Ditt kadaver skal bli mat for alle himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren vil ramme deg med Egypts byller, med byller, skurv og kløe som ikke vil bli helbredet. 28 Herren vil slå deg med galskap, blindhet og hjerteforvirring. 29 Du skal famle i middagen, som en blind famler i mørket, og du skal ikke lykkes på dine veier; og du skal bare bli undertrykt og utplyndret for evig, og ingen skal redde deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste dens druer. 31 Din okse skal slaktes foran øynene dine, og du skal ikke spise av den; din esel skal tas bort med makt foran ansiktet ditt, og ikke komme tilbake til deg; dine sauer skal gis til dine fiender, og ingen skal redde dem. 32 Dine sønner og døtre skal gis til et annet folk, og dine øyne skal se og svinne bort av lengsel etter dem hele dagen: og det skal ikke være styrke i din hånd. 33 Frukten av ditt land og alt ditt arbeid skal et folk du ikke kjenner, spise opp; og du skal bli undertrykt og knust alltid. 34 Og du skal bli vanvittig av synet av dine øyne som du skal se. 35 Herren vil slå deg på knærne og på beina med en smertefull byll som ikke kan helbredes fra fotsålen til toppen av hodet. 36 Herren vil bringe deg og din konge som du setter over deg, til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du tjene andre guder, tre og stein. 37 Og du skal bli til et skrekkeksempel, et ordspråk og en ironi blant alle folkene hvor Herren fører deg. 38 Du skal bringe ut mye såkorn på åkeren, men samle lite inn, for gresshopper vil fortære det. 39 Du skal plante vingårder og dyrke dem, men du skal verken drikke vinen eller samle druene; for ormene vil spise dem. 40 Du skal ha oliventrær på alle dine grenser, men du skal ikke smøre deg med oljen hos ditt eget tre, for oliventreet ditt skal miste sin frukt. 41 Du skal føde sønner og døtre, men de skal ikke være hos deg; for de vil gå i fangenskap. 42 Alle dine trær og markens frukt skal gresshopper fortære. 43 Den fremmede som er blant deg skal stige høyt over deg, og du skal synke langt ned. 44 Han skal låne ut til deg, og du skal ikke låne ut til ham: han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Dessuten skal alle disse forbannelsene komme over deg, forfølge deg og nå deg, inntil du blir ødelagt; fordi du ikke lyttet til Herrens, din Guds, røst, for å holde hans bud og forskrifter som han befalte deg. 46 Og de skal være et tegn og et under på deg og på ditt avkom for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og et fornøyd hjerte når alle ting var i overflod. 48 Så skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i hunger, og tørst, og nakenhet, og i mangel av alt; og han skal legge et jernåk på din nakke, til han har ødelagt deg. 49 Herren vil føre en nasjon fra langt borte over deg, fra jordens ende, like raskt som ørnen flyr; en nasjon hvis språk du ikke forstår; 50 en nasjon med et fryktelig ansikt, som ikke respekterer de gamle, eller viser nåde til de unge. 51 Den skal spise frukten av ditt buskap og frukten av din jord, til du blir ødelagt: den skal ikke la deg ha noe korn, vin eller olje, eller avkom av dine storfe eller flokkene dine, til den har ødelagt deg. 52 Og den skal beleire deg i alle dine byer, inntil dine høye og sterke murer som du har stolt på, faller ned over hele landet: og den skal beleire deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 Og du skal spise frukten av din egen kroppens, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og presset din fiende setter deg under. 54 Den mannen blant deg som er øm og veldig delikat, hans øyne skal være onde mot sin bror, mot sin kone som ligger ved hans bryst, og mot restene av barna sine som han har igjen. 55 Så han vil ikke gi noen av dem av kjøttet av sine barn som han skal spise: fordi ingenting er igjen ham i beleiringen og nøden som din fiende vil legge på deg i alle dine byer. 56 Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter, 57 og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter. 58 Hvis du ikke ivaretar å gjøre alle lovens ord som er skrevet i denne boken, så du kan frykte dette herlige og fryktelige navnet, Herren din Gud; 59 da vil Herren pålegge deg slående plager, og på ditt avkom forutsigbare plager, store og vedvarende plager, og onde sykdommer som varer ved. 60 Han vil også bringe over deg alle Egyptens sykdommer som du fryktet for, og de vil klistre seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, vil Herren bringe over deg til du blir ødelagt. 62 Og dere skal bli igjen som få, hvor dere engang var som stjernene på himmelen for mangfold; fordi du ikke adlydde Herrens, din Guds, røst. 63 Og det skal skje, som Herren gledet seg over dere for å gjøre dere godt, og å mangfoldiggjøre dere; så vil Herren glede seg over å ødelegge dere og bringe dere til intet; og dere skal bli revet bort fra landet hvor dere går for å erverve det. 64 Og Herren skal spre dere blant alle folkeslag, fra den ene enden av jorden til den andre; og der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre har kjent, tre og stein. 65 Og blant disse nasjonene skal du ikke finne hvile, ei heller skal dine fotsåler finne fred: men Herren skal gi deg et skjelvende hjerte, sviktende øyne, og tynget sinn. 66 Og ditt liv skal henge foran deg, og du skal frykte dag og natt, og ha ingen sikkerhet for ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' for frykten i ditt hjerte, og for synet av dine øyne som du skal se. 68 Og Herren skal føre deg tilbake til Egypt med skip, langs veien som jeg sa til deg: Du skal aldri se det igjen, og der skal du selge deg selv som slaver til dine fiender, og ingen skal kjøpe deg.
  • 5 Mos 32:19-25 : 19 Da Herren så det, foraktet han dem, fordi hans sønner og døtre hadde provosert ham. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli: for de er en fordervet slekt, barn i hvem det ikke er tro. 21 De har vekket min sjalusi med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomheter: derfor vil jeg vekke deres sjalusi med det som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med en tåpelig nasjon. 22 For en ild er opptent i min vrede, og den skal brenne ned til det laveste dyp, og fortære jorden med hennes utbytte, og sette i brann fjellenes fundamenter. 23 Jeg vil samle ondskap over dem; jeg vil bruke mine piler på dem. 24 De skal bli utmattet av sult, oppbrent av glødende hete, og med bitre ødeleggelser: jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med ormegift i støvet. 25 Sverd utenfor, og frykt innenfor, skal ødelegge både den unge mann og jomfruen, diebarnet med den grånede mann.
  • Neh 9:26 : 26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.
  • Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.
  • Sal 51:11 : 11 Driv meg ikke bort fra ditt nærvær, og ta ikke fra meg din hellige ånd.
  • Sal 78:8 : 8 Og ikke være som deres fedre, en vrang og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke satte sitt hjerte til rette, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
  • Jes 1:2 : 2 Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Jeg har fostret opp barn og oppdratt dem, men de har gjort opprør mot meg.
  • Jes 65:2 : 2 Hele dagen bredte jeg ut mine hender mot et opprørsk folk, som vandret på en vei som ikke var god, etter sine egne tanker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11 Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?

  • 75%

    32 De vakte også vrede ved Meribas vann, slik at det gikk ille med Moses for deres skyld;

    33 de utfordret hans ånd, så han talte ubetenksomt med sine lepper.

  • 75%

    38 Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.

    39 For han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.

    40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41 De vendte om og fristet Gud, og satte grenser for Israels Hellige.

    42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden.

  • 9 I all deres nød var han i nød, og hans åsyns engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medfølelse forløste han dem, og han bar dem og løftet dem opp gjennom alle de gamle dager.

  • 16 De vekket hans sjalusi med fremmede guder, med styggedommer egget de ham til vrede.

  • 69%

    26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.

    27 Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.

  • 56 Men de fristet og opprørte Den Høyeste Gud, og fulgte ikke hans vitnesbyrd.

  • 69%

    16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.

    17 De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.

    18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;

  • 69%

    42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.

    43 Mange ganger frelste han dem, men de vakte harme med sine råd, og de ble utarmet av sin misgjerning.

  • 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, så han avskydde sin arv.

  • 69%

    58 For de vekket hans vrede med sine høye steder, og opprørte ham med sine utskårne bilder.

    59 Da Gud hørte dette, vredes han, og sterkt forkastet Israel.

  • 30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.

  • 69%

    49 Han sendte over dem sin brennende vrede, raseri og harme og trengsel, ved å slippe løs onde engler blant dem.

    50 Han gjorde en sti for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten.

  • 17 Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen.

  • 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem for å styrte dem i ørkenen.

  • 5 Da skal han tale til dem i sin vrede, og i sin brennende harme skal han forferde dem.

  • 11 fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

  • 62 Han overgav sitt folk også til sverdet, og vredes på sin arv.

  • 10 I førti år følte jeg avsky for denne slekt, og jeg sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

  • 8 Og ikke være som deres fedre, en vrang og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke satte sitt hjerte til rette, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 31 kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

  • 20 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,

  • 17 For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.

  • 29 Slik vakte de hans harme med sine gjerninger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 22 Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.

  • 21 Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.

  • 10 Og han frelste dem fra hånd av den som hatet dem, og løste dem fra fiendens hånd.

  • 10 Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

  • 13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.

  • 9 Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.

  • 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.

  • 20 Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.

  • 14 Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

  • 25 Han vendte deres hjerte til å hate sitt folk, til å behandle hans tjenere med list.