Rut 1:5
Og begge sønnene, Mahlon og Kiljon, døde også, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
Og begge sønnene, Mahlon og Kiljon, døde også, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Så døde også begge, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble etterlatt, uten sine to sønner og uten sin mann.
Men Mahlon og Chilion døde også, begge to; og hun sto igjen uten sine to sønner og sin ektemann.
Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Noomi stod tilbake uten sine to sønner og sin mann.
Så døde også Mahlon og Kiljon begge to, og kvinnen sto igjen uten sine to sønner og sin mann.
Både Mahlon og Chilion døde, og Naomi ble igjen uten ektemann og sønner.
Så døde også Mahlon og Kiljon begge to, og kvinnen sto igjen uten sine to sønner og sin mann.
Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Then both Mahlon and Kilion also died, and Naomi was left without her two sons and her husband.
Så døde også Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Da døde ogsaa de begge, Mahlon og Chiljon, og Qvinden blev tilbage efter hendes tvende Sønner og efter hendes Mand.
And Mahlon and Chilion died also both of them; and the woman was left of her two sons and her husband.
Så døde også både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og mannen sin.
And Mahlon and Chilion both died; and the woman was left without her two sons and her husband.
Både Mahlon og Kiljon døde, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine barn og sin mann.
Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
Så døde både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
And Mahlon{H4248} and Chilion{H3630} died{H4191} both{H8147} of them; and the woman{H802} was left{H7604} of her two{H8147} children{H3206} and of her husband.{H376}
And Mahlon{H4248} and Chilion{H3630} died{H4191}{(H8799)} also both{H8147} of them; and the woman{H802} was left{H7604}{(H8735)} of her two{H8147} sons{H3206} and her husband{H376}.
they dyed both, Mahelon and Chilion, so that the woman remayned desolate of both hir sonnes and hir husbande.
And Mahlon and Chilion dyed also both twaine: so the woman was left destitute of her two sonnes, and of her husband.
And Mahlon & Chilion died also euen both of them, and the woman was left destitute of her two sonnes and of her husband.
And Mahlon and Chilion died also both of them; and the woman was left of her two sons and her husband.
Mahlon and Chilion died both of them; and the woman was left of her two children and of her husband.
And they die also, both of them -- Mahlon and Chilion -- and the woman is left of her two children and of her husband.
And Mahlon and Chilion died both of them; and the woman was left of her two children and of her husband.
And Mahlon and Chilion died both of them; and the woman was left of her two children and of her husband.
And Mahlon and Chilion came to their end; and the woman was without her two sons and her husband.
Mahlon and Chilion both died, and the woman was bereaved of her two children and of her husband.
Then Naomi’s two sons, Mahlon and Kilion, also died. So the woman was left all alone– bereaved of her two children as well as her husband!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde i de dager da dommerne styrte, at det var hungersnød i landet. Og en mann fra Betlehem i Juda dro for å bo midlertidig i Moabs land, han, hans kone og hans to sønner.
2 Og mannens navn var Elimelek, og hans kones navn var Noomi, og hans to sønners navn var Mahlon og Kiljon, efrafitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3 Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
4 Og de tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. Og de ble der omtrent ti år.
6 Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
7 Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
8 Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren handle kjærlig med dere, slik som dere har gjort med de døde og med meg.
9 Herren gi dere at dere må finne hvile, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sine stemmer og gråt.
10 Og de sa til henne: Vi vil helt sikkert gå med deg til ditt folk.
11 Men Noomi sa: Vend om, mine døtre: hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
12 Vend om, mine døtre, gå hjem, for jeg er for gammel til å ha en mann. Hvis jeg skulle si: Jeg har håp, og til og med i natt får en mann og skulle føde sønner;
13 Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
14 Og de løftet opp sine stemmer og gråt igjen: og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.
15 Og hun sa: Se, din svigerinne har gått tilbake til sitt folk og sine guder: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
16 Men Rut sa: Bøy meg ikke fra å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg; for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren gjøre så mot meg, og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
18 Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
19 Så gikk de to sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og de sa: Er dette Noomi?
20 Og hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har handlet svært bittert mot meg.
21 Jeg dro ut full, og Herren har ført meg hjem igjen tom: hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har plaget meg?
22 Så kom Noomi tilbake, og Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, kom med henne fra Moabs land, og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
18 Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19 Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg.» Da fortalte hun sin svigermor om hvem hun hadde arbeidet med, og sa: «Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
21 Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»
22 Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke møter deg på noen annen mark.»
23 Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.
10 Og Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg kjøpt til meg selv til kone for å oppreise den dødes navn over hans arv, for at hans navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og fra porten til hans hjemsted. Dere er vitner i dag.»
11 Og alt folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus. Måtte du være mektig i Efrata og berømt i Betlehem.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie, og hans navn var Boaz.
2 Rut, moabittinnen, sa til Naomi: «La meg nå gå ut på marken og samle aks etter den som vil ha medlidenhet med meg.» Hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og begynte å plukke aks på marken etter skurdfolkene. Det hendte seg da slik at delen av marken hun kom tilhørte Boaz, som var av Elimeleks slekt.
5 Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Naomis hånd, må du også kjøpe den fra Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, for å oppreise den dødes navn over hans arv.»
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Og da han gikk inn til henne, lot Herren henne bli gravid, og hun fødte en sønn.
14 Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.
15 Han skal være en gjenoppretter av ditt liv og en forsørger i din alderdom, for din svigerdatter som elsker deg, som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
6 Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»
7 Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
8 Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»
11 Boaz svarte henne: «Det har blitt fullt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente fra før.»
5 Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.
5 Når brødre bor sammen og en av dem dør uten sønn, skal ikke den dødes hustru gifte seg med en fremmed mann utenfor familien. Hennes manns bror skal gå inn til henne, ta henne til ekte, og oppfylle sin plikt som svogeren.
1 Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»