Ruts bok 2:7
Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.
Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene. Så kom hun, og hun har stått her fra tidlig om morgenen til nå og bare hvilt en kort stund i huset.
Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'
Og hun sa: "La meg få plukke og samle aks etter høstfolkene blant båndene." Så kom hun, og hun har arbeidet helt fra morgenen av til nå, og har bare vært litt innom huset.
Hun sa: Vær så snill å la meg sanke og samle blant kornbåndene etter innhøsterne. Hun har vært her fra morgen til nå uten å hvile mye.
Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'
Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
Hun sa: 'La meg få plukke og samle aksene mellom kornbåndene etter høstarbeiderne.' Hun kom og har holdt seg her fra morgenen og til nå, bortsett fra en kort pause inne i huset.
"She asked, 'Please let me glean and gather among the sheaves behind the harvesters.' She came and has been working steadily from morning till now, except for a short rest in the shelter."
Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
Og hun har sagt: Kjære, jeg vil sanke op og samle iblandt Negene efter Høstfolkene; og hun er kommen og har staaet siden imorges og indtil nu; nu sad hun lidet hjemme.
And she said, I pray you, let me glean and gather after the reapers among the sheaves: so she came, and hath continued even from the morning until now, that she tarried a little in the house.
Hun ba meg: Jeg ber deg, la meg samle og sanke etter høstemennene blant kornbåndene. Så kom hun og har holdt seg her fra morgen til nå, kun oppholdt seg litt i huset.
And she said, I pray you, let me glean and gather after the reapers among the sheaves. So she came and has continued even from the morning until now, except she rested a little in the house.
Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
Hun sa: La meg få samle, jeg ber deg, mellom kornbåndene etter skjærerne. Hun kom og har vært der fra morgen til nå; hun hvilte litt i huset.»
Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.
And she sayde: Let me plucke vp and gather (I praie the) betwene the sheues after the reapers: and thus is she come, and hath stonde here euer sence the mornynge, and within a litle whyle she wolde haue bene gone home agayne.
And shee saide vnto vs, I pray you, let mee gleane and gather after the reapers among the sheaues: so shee came, and hath continued from that time in the morning vnto now, saue that she taried a litle in the house.
And she sayde vnto vs, I pray you let me gleane and gather after the reapers, amongst the sheaues: and so she came, and hath continued euen from the morning vnto nowe, saue that she taried a litle in the house.
And she said, I pray you, let me glean and gather after the reapers among the sheaves: so she came, and hath continued even from the morning until now, that she tarried a little in the house.
She said, Please let me glean and gather after the reapers among the sheaves. So she came, and has continued even from the morning until now, except that she stayed a little in the house.
and she saith, Let me glean, I pray thee -- and I have gathered among the sheaves after the reapers; and she cometh and remaineth since the morning and till now; she sat in the house a little.
And she said, Let me glean, I pray you, and gather after the reapers among the sheaves. So she came, and hath continued even from the morning until now, save that she tarried a little in the house.
And she said, Let me glean, I pray you, and gather after the reapers among the sheaves. So she came, and hath continued even from the morning until now, save that she tarried a little in the house.
And she said to me, Let me come into the grain-field and take up the grain after the cutters. So she came, and has been here from morning till now, without resting even for a minute.
She said, 'Please let me glean and gather after the reapers among the sheaves.' So she came, and has continued even from the morning until now, except that she stayed a little in the house."
She asked,‘May I follow the harvesters and gather grain among the bundles?’ Since she arrived she has been working hard from this morning until now– except for sitting in the resting hut a short time.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
14Boaz sa til henne: «Ved måltidet, kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken.» Da satte hun seg ved siden av skurdfolkene, og han rakte henne stekt korn, og hun spiste til hun var mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»
16La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»
17Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg.» Da fortalte hun sin svigermor om hvem hun hadde arbeidet med, og sa: «Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
21Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»
22Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke møter deg på noen annen mark.»
23Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie, og hans navn var Boaz.
2Rut, moabittinnen, sa til Naomi: «La meg nå gå ut på marken og samle aks etter den som vil ha medlidenhet med meg.» Hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun ut og begynte å plukke aks på marken etter skurdfolkene. Det hendte seg da slik at delen av marken hun kom tilhørte Boaz, som var av Elimeleks slekt.
4Boaz kom nettopp fra Betlehem og sa til skurdfolkene: «Herren være med dere.» De svarte: «Herren velsigne deg.»
5Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»
8Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»
9La øynene dine følge marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå da til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, slik at du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?»
11Boaz svarte henne: «Det har blitt fullt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente fra før.»
1Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.
22Så kom Noomi tilbake, og Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, kom med henne fra Moabs land, og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
6Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
7Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
8Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren handle kjærlig med dere, slik som dere har gjort med de døde og med meg.
9Herren gi dere at dere må finne hvile, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sine stemmer og gråt.
10Og de sa til henne: Vi vil helt sikkert gå med deg til ditt folk.
13Bli her i natt, og i morgen, hvis han vil utføre plikten som slektning for deg, vel; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.»
14Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
15Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa til meg: Gå ikke tomhent til din svigermor.»
18Da sa hun: «Sett deg, min datter, inntil du vet hvordan saken vil falle. For mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.»
6Hun gikk ned til treskegulvet og gjorde alt det hennes svigermor hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
8Og ved midnatt ble mannen forskrekket og vendte seg om; og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre din kappe over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.»
10Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved ikke å følge etter unge menn, verken fattige eller rike.
13Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
14Og de løftet opp sine stemmer og gråt igjen: og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.
15Og hun sa: Se, din svigerinne har gått tilbake til sitt folk og sine guder: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
16Men Rut sa: Bøy meg ikke fra å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg; for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud min Gud.
18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
19Så gikk de to sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og de sa: Er dette Noomi?
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Og da han gikk inn til henne, lot Herren henne bli gravid, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Naomis hånd, må du også kjøpe den fra Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, for å oppreise den dødes navn over hans arv.»
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde omtalt, kom forbi, og Boas sa til ham: «Venn, kom hit og sett deg.» Og han kom bort og satte seg ned.