Høysangen 6:1
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg hen? Så vil vi lete etter ham med deg.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg hen, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din Kjæreste hengangen, o du deiligste iblandt Qvinderne! hvor haver din Kjæreste vendt sig hen? saa ville vi opsøge ham med dig.
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned aside? That we may seek him with you.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har din elskede dratt, du vakre blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham med deg?
Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Whither is thy loue gone the (o thou fayrest amonge weme) whither is thy loue departed, that we maye seke him with the?
O the fairest among women, whither is thy welbeloued gone? whither is thy welbeloued turned aside, that we may seeke him with thee?
Whyther is thy loue gone then O thou fairest among women? whyther is thy loue departed, and we wyll seke hym with thee?
¶ Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
Whither hath thy beloved gone, O fair among women? Whither hath thy beloved turned, And we seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Where is your loved one gone, O most fair among women? Where is your loved one turned away, that we may go looking for him with you?
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
The Lost Lover FoundThe Maidens to the Beloved: Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned? Tell us, that we may seek him with you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
4Du er vakker, min kjære, som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Venn øynene dine bort fra meg, for de har overveldet meg. Ditt hår er som en flokk geiter som stiger ned fra Gilead.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og gått bort: sjelen min sviktet da han talte; jeg lette etter ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de skadet meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elsket, å du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, siden du trygler oss slik?
10Min elskede er strålende hvit og rød, han utmerker seg blant ti tusen.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokter, hvor du lar hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som flakker rundt ved dine venners flokker?
8Om du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da ut langs fotsporene til flokken og gjete dine geitekillingene ved gjeterens telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en flokk med hester i faraos vogner.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller påkaller kjærligheten før den selv vil.
8Min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort: Se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
1Om natten på sengen søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
2Nå vil jeg reise meg og vandre omkring i byen, på gatene og de brede veiene vil jeg søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som vandrer rundt i byen fant meg, og jeg spurte dem, 'Så dere ham som min sjel elsker?'
4Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, som røyk av pelarsøyler, parfymert med myrra og røkelse, med all slags krydder fra kjøpmannen?
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene, la oss se om vinranken blomstrer, om knoppen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
6Hvor vakker og behagelig, min kjære, er du i din ynde!
4Trekk meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine rom. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin! De rettskafne elsker deg.
9Min due, min fullkomne, er bare én. Hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet; ja, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
10Hvem er hun som skuer frem som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
11Jeg gikk ned til hagen av nøttrær for å se på fruktene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granateplene hadde slått ut.
1Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mitt krydder; jeg har spist honningkaken min med min honning; jeg har drukket vinen min med melken min. Spis, kjære venner, drikk, ja, drikk til fulle, dere elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
16Min elskede er min, og jeg er hans: han beiter blant liljene.
17Til dagen bryter frem, og skyggene flykter bort, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Beters fjell.
6Inntil dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
13En pose med myrra er elsklingen min for meg; den ligger mellom mine bryster natten gjennom.
14Min elskling er for meg som en klase henna fra Engedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjæreste; se, du er vakker; dine øyne er som duer.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvers huler og fra leoparders fjell.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede av halskjedene dine.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder!
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme: la meg høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
16Våkne, nordavind, og kom, sønnavind; blås over hagen min, så duftene kan flyte ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise den gode frukten.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg: der fødte din mor deg, der hun som fødte deg brakte deg frem.
16Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
14Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne bak sløret ditt: håret ditt er som en geiteflokk som kommer ned fra Gileads fjell.
2Må han kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.